Muntlige fortellinger og epos-tradisjonen ABI – 28.02.14 – HR

«mentalt verdenskart»

Epos: en sang og fortelling Gilgamesj – Sumer (mellom Eufrat og Tigris) Historien om Gesar fra Ling – Tibet Beowulf – England Kalevala – Finland

Muntlige kulturer i dagens verden «Oral poetry» Nedskrevet og bevart

Utviklingen i Vesten:

Tradering: muntlig overlevering, historier som lever på folkemunne

Den episke ursituasjon: ansikt til ansikt uten noen bok eller annen skriftlig tekst som mellomledd «Kveldsete» – når mange mennesker er samlet og deres hender, men ikke deres tanker er opptatt

Adolph Tidemand: «Eventyrfortellersken» (1844)

Den danske eventyrforskerens Axel Olriks eventyr-lover: Loven om handlingsenhet Framvektsloven Den sceniske totallsloven Motsetningsloven Tretallsloven Bakvektsloven

Mange afrikanske epos er på 10.000 verselinjer eller mer I Afrika finnes det epos der helten tilhører en bestemt profesjon, f.eks. er jeger eller fisker

I Afrika: griot (uttales «gri-å»)

Alex Haley: Roots (1976)

Soundjata – om grunnleggeren av Mali som rike, Soundjata Keïta Et annet afrikansk epos forteller om hvordan Soundjatas hærsjef Tiramagan Traoré brukte 75.000 mann av hæren til å grunnlegge kongeriket Gabou

Manas (utgitt i bokform i 1885) – Kirgisistan Eposet er på ca. en halv million verselinjer og dermed 20 ganger så langt som Homers Iliaden og Odysseen til sammen

Mahabharata fra India (ca. 200 f.Kr.): 200.000 verselinjer Guddommelig inspirasjon fra guden Ganesha

Ganesha

I Japan ble eposet Historien om Heike (1100-tallet; japansk tittel Heike monogatari) framført av blinde munker som sang til en et strengeinstrument kalt biwa

Tolkien og Kalevala

Marit Austegarden forteller til Knut Liestøl i Åseral i juli 1910

Homer Iliaden: ca. 15.000 verselinjer Odysseen: ca. 12.000 verselinjer Iliaden nedskrevet på 700-tallet f.Kr.? Odysseen noe senere?

Pier Francesco Mola: «Homer dikterer sitt dikt» (1600-tallet)

Pier Francesco Mola: «Homer spiller en lyra da gamba» (1600-tallet)

Avdo Međedović – guslar Milman Parry, 1934

«Ved en anledning hørte han en annen guslar synge en sang på flere tusen linjer som var ‘nye’ for han, og selv om Avdo ikke umiddelbart prøvde å lære det, ga han senere på oppfordring en versjon som forlenget hovedtemaet fra 176 linjer til 558.» (Kirk 1965 s. 25)

Fortløpende «improvisasjon» ut fra en fast struktur Stabilitets- og variasjonsprinsipper Under framføring endrer verket seg fra gang til gang, bl.a. avhengig av publikums reaksjoner

Hellas: aoide rapsode

Rytmisk, med syngende stemme, og bruk av instrument

Fortellerspesialist som hadde som yrke å huske fortellinger og framføre dem muntlig Sangerlaug med opplæring

Bruker en verseform som oppfattes som heroisk Heksameter i de greske eposene

Det finnes gamle papyrusutgaver med tekst fra Homers epos satt opp slik at de ligner skuespill med replikker Det er bevart en anonym dramatisering av Iliadens 10. sang, et verk kalt Rhesos Opprinnelig ingen inndeling i «sanger»

Aoiden Demodokos i Odysseen synger om episoder fra trojanerkrigen

Homer: musene Platons dialog Ion: en guddommelig kraft i epossangeren

En rapsode kunne - ødelegge en manns (krigers) renommé - skape uvennskap mellom to herskere - framskynde et bryllup - forårsake død og krig …

Heltediktning («heroic poetry») Epos kunne styrke krigermoralen hos soldater Den normanniske epossangeren Taillefer skal ha framført strofer fra Rolandsangen før slaget ved Hastings i år 1066, for å oppildne de normanniske soldatene før slaget som skulle føre til erobringen av England

Saxo Grammaticus, en dansk historiker i middelalderen: Da den danske kongen Valdemar skulle i krigen, fikk en skald i oppgave å følge rekkene av soldater, komme med rasende angrep på fienden og dermed forsterke soldatenes lyst på hevn

Ofte om krig, heltegjerninger og samhold «Minnesmerke-sjanger»: Holde minnet om heltegjerninger ved like – dette var et ledd i disiplineringen av nye generasjoner Epossangeren og krigeren har det samme målet

Eposforskeren D. Madelénat: «I egenskap av handlingens akse viser krigen seg i eposet som den første naturlige årsak og som en kosmisk lek, forekommende før fornuften»

Eposets verden: en verden som holdes sammen av myter En mellomting av myte og historie Ofte konflikt mellom folkeslag, kulturer og sivilisasjoner Eposets personer er underlagt skjebnen Eposet framstiller virkeligheten som en avrundet totalitet, ikke en spaltet og splittet virkelighet slik som i mange romaner (Georg Lukács)

Et epos handler om en gruppes samhold eller felles tilhørighet Heltens storhet og gudenes makt er viktig i epos

John Martin: «The Bard» (1817)

Muntlige epos -> skriftlige epos Vergil: Aeneiden (19 f.Kr.) – Romerriket Firdausi: Shahnameh (ca. år 1000 e.Kr.) – Persia Luis de Camões: Lusiadene (1572) – Portugal Adam Mickiewicz: Pan Tadeusz (1834) – Polen Carl Spitteler: Den olympiske våren (1905) – Sveits

Ingres, 1827

Teatergruppa Theater of War reiste i 2010 til 50 militære institusjoner med opplesninger fra Sofokles’ Ajax og Filoktetes Posttraumatisk stress