10. Organisasjoners effektivitet Påstandene: Effektivitet er et relasjonsbegrep. Effektivitet defineres vanligvis som grad av måloppfyllelse. Rasjonalistisk teori: Effektivitet er graden av måloppnåelse i henhold til hovedmannens mål. Systemteori: Effektivitet defineres med hjelp av (1) preferansemessig rangering av interessenter, (2) overlevelse, (3) aktivitet/produktivitet eller (4) bidrag til samfunnet. Definisjon av effektivitet må holdes atskilt fra bedømmelse av effektivitet.

1. Innledning Effektivitet er et sentralt tema i organisasjonsteorien. Hva er egentlig effektivitet, og hvilke faktorer påvirker effektiviteten i bedrifter og offentlige virksomheter? Bedriftsøkonomien søker å forklare bedriftens anskaffelse og anvendelse av begrensede ressurser. Bedriftsøkonomiens avhengige variabel er effektivitet, vanligvis uttrykt som relativ lønnsomhet (avkastningsgrad, totalkapitalrentabilitet).

Effektivitet er et relasjonsbegrep. En gjennomgang av effektivitetsbegrepet både i bedriftsøkonomien og i organisasjonsteorien gjør det mulig å besvare spørsmålet om organisasjoner er effektive eller ikke. Effektivitet er et relasjonsbegrep.

Effektivitet defineres vanligvis som grad av måloppfyllelse. Effektivitet defineres vanligvis som grad av måloppnåelse og kan sees som den nytte den utførte prestasjonen gir. Nøkkelbegrepet i bedriftsøkonomien er lønnsomhet. Det er et relativt begrep. Effektivitet oppnådd resultat i forhold til målet. Effektivitetsbegrepet forutsetter at målet er fastlagt. Effektivitet defineres vanligvis som grad av måloppfyllelse.

3. Effektivitet i organisasjonsteorien Effektivitetsbegrepet i organisasjonsteorien kan belyses ved å foreta en distinksjon mellom den rasjonalistiske teorien og systemteorien. Hovedpoenget i den rasjonalistiske organisasjonsteorien er at det er individuelle behov (ønsker, krav, forventninger og ambisjoner) som gjør at individer (hovedmannen) innser at de best kan tilfredsstille sine behov og oppnå sine mål gjennom en kollektiv handling. Med bakgrunn i målet eller målene etableres en organisasjon. Rasjonalistisk teori: Effektivitet er graden av måloppnåelse i henhold til hovedmannens mål.

Effektivitetsbegrepet i systemteorien Med systemteoriens avvisning eller nedtoning av målet som grunnlaget for organisasjonsstudier, kan effektiviteten heller ikke defineres i termer av måloppnåelse. Systemteoretikerne møtes nå med to forventninger: (1) De bør argumentere for at måloppnåelse ikke er et viktig effektivitetskriterium, og (2) de bør presentere en alternativ effektivitetsdefinisjon (eller flere). Systemteori: Måloppnåelse er ikke et viktig effektivitetskriterium

(1) Preferansemessig rangering av interessenter I systemteorien argumenteres det derfor for fire andre definisjoner av organisasjonsmessig effektivitet: (1) Preferansemessig rangering av interessenter (2) Overlevelse som det ytterste kriterium (3) Aktivitet som organisasjonsmessig effektivitet (4) Organisasjonsmessig bidrag til samfunnet Systemteori: Effektivitet defineres med hjelp av (1) preferansemessig rangering av interessenter, (2) overlevelse, (3) aktivitet/produktivitet eller (4) bidrag til samfunnet

Mange faktorer og effektivitetskriterier kan oppfattes som årsak til eller en forutsetning for effektivitet enn effektivitet i seg selv. Definisjon av effektivitet må holdes atskilt fra bedømmelse av effektivitet.

4. Oppsummering I diskusjonen om effektivitet i organisasjonsteorien bør vi ha svar på tre spørsmål: (1) Hva menes med effektivitet? (2) Hva er årsakene til effektivitet? (3) Hvem skal bedømme organisasjonens effektivitet? Effektivitetsdiskusjonen har handlet om tre dimensjoner: (1) Effektivitetsdefinisjoner, (2) Hvem bedømmer effektiviteten (analysenivåer) og (3) Organisasjonsteoretiske ansatser (rasjonalistisk vs. systemteori).

5. Ledelse og effektivitet En stor del av ledelseslitteraturen bygger enten eksplisitt eller implisitt på påstanden om at lederskapet er av avgjørende betydning for organisasjonens effektivitet. Denne antakelsen finnes det tre grunner til å betvile fordi: (1) Ledelsesforskningen gir ikke tilstrekkelig støtte for antakelsen; (2) om antakelsen er riktig, vil det bety at andre faktorer, så som strategisk planlegging, investering, finansiering, økonomisk styring, produktutvikling og markedsføring ikke er viktige, men bare lederskapet; og

(3) antakelsen innebærer at de andre i organisasjonen som ikke er ledere – deres kompetanse, innsats og motivasjon – ikke har avgjørende betydning selv om de utgjør ca. 90 % av alle ansatte. Det er rimeligere å anta at en rekke interne forhold i organisasjonen, hvor lederskapet bare er én av mange, samt organisasjonens eksterne forhold (først og fremst markedet) til sammen avgjør organisasjonens effektivitet.