Konsensus og funksjonalisme Hva holder samfunnet sammen? 2 grunnantakelser A) Enighet (konsensus) om grunnleggende verdier (ideer om godt og vondt etc.) B) Samfunnet som integrert, sammenhengende system av gjensidig avhengige deler Funksjonalistiske forklaringer The explanations offered by functionalists or structural functionalists have a property referred to as teleology - explaining things in terms of their end results or purposes. Functionalist tend to explain features of social life in terms of their function (the part they play) in social life. These kinds of explanations are found in biology as well and it is not surprising that functionalists like Durkheim adopted an organic metaphor. The lungs, for example, are explained in terms of what they do in and for the human body. The classic example of this reasoning is found in Durkheim's discussion of the functions of crime in any society. He argues that as darkness needs light, a moral society needs immorality as a way to make morality visible. Others have argued that crime or deviance also help the society by clarifying the moral boundaries of the group. Many would argue that these are not explanations at all, but are logically circular. 1

Funksjonalisme forsøkt definert functional perspective: A theoretical perspective that focuses on the way various parts of the social system contribute to the continuity of society as well as the affect the various parts have on one another. (Elwell's Glossary of Sociology) - An approach or orientation of studying social and cultural phenomena. It holds that society is essentially a set of interrelated parts, e.g., institutions, beliefs, values, customs, norms, etc., and that each of these parts has a particular purpose, i.e., that each of these parts functions in a particular way. It is held that no part, its existence, or operation, can be understood in isolation from the whole. 2

Society is seen, from this position, as analogous to the human body or any other living organism. Each of the "parts" of society are seen as operating much like organs of the body. As in the body, it is held that if one part of society changes it affects the other parts and how they operate or function, and it also affects how the total system performs as it may also affect the continued existence of the total society (organism). - A theoretical perspective that focuses on the ways in which cultural ideas and social structures contribute to or interfere with the maintenance or adaptation of a social system. 3

Sentrtale begreper og forståelser Positivistisk utgangspunkt Finne lover + regelmessigheter om samfunnet (slik biologene om naturen). Etter Auguste Comte (1798-1857). Senere forfekter av vitenskaplig positivisme: Karl Popper. Positivismen ser verden objektivt, som noe tatt for gitt, uavhengig av kulturelle, moralske eller politiske forhold. Generaliserbarhet og kvantifiserbarhet står sentralt. Statistikk. Sosial enhet / sosialt samhold / samfunn som gitt størrelse (en organisme som kan styrkes eller svekkes) 4

Sentrale begreper og forståelser Integrerte (sammenhengende) helheter - strukturerer og korrigerer oss gjennom kulturelle forventninger. Forventningene former rollene / gruppene av roller som totalt sett konstituerer samfunnet som helhet. (Samfunnet som en heløhet av gjensidige roller og rollestrukturer) 5

som gitte størrelser nye samfunnsmedlemmer må sosialiseres inn i Normer og roller som gitte størrelser nye samfunnsmedlemmer må sosialiseres inn i noe samfunnet krever av menneskene for sin egen selvopprettholdelse Konsensus Ekvilibrium (systemets balanse / stabilitet) System (-orientering) Solidaritet (fellesskap / samhold) Integrasjon 6

Sentrale figurer: Spencer, Comte, Durkheim, Parsons 7

Emile Durkheim (1858-1917) 8

(Den sosiale) virkeligheten ekstern (uberørt av “menneskehender” Begrensende. Begrenser menneskelige handlinger 9

Anti-individualisme - eller anti-individualisering Mot individuelle forklaringer på menneskelige handlinger Antipsykologistisk tilnærming: individet og menneskelige handlinger er sosiale i utgangspunktet Og skeptisk / bekymret overfor det han så som en generell tendens til individualisering i samfunnet. Isolasjon, fremmedgjøring. Modernitetens trusler mot samholdet, altså mot samfunnet. Tendens mot patologiske tilstander i samfunnet 10

Emner som Durkheim var opptatt av Kriminalitet (forstått som handlinger som ikke er tillatt), vs. Handlinger som er tillatt (konformitet) Religion Pedagogikk Samfunnsdiagnose - gjennom bl. a. analyse av selvmordet som sosialt fenomen 11

Hovedtrekk i Durkehims selvmordsanalyse Selvmord varierer med trossamfunnets integrasjon D: -Høyere rater for protestanter enn for katolikker Selvmord varierer med det nasjonale fellesskaps integrasjon Sosial desintegrasjon disponerer for selvmord: Høyere rater i byene enn på landet, blant enslige menn enn blant gifte… 12

Durkheims selvmordstyper Sosiale bånd – for svake – men også for sterke i flg. D. (høy eller lav grad av sosial integrasjon) ”Grad av sosial integrasjon” Sterk Svak Altruististisk Fatalistisk Egoistisk Anomisk 13

Arbeidsdeling som grunnprinsipp for Samfunnsutvikling (sosial evolusjon). Basert på ideen om variasjon hentet fra evolusjonsbiologien - Spencer og Darwin samholdsformer mekanisk (tradisjonelle former) (Økt differensiering) organisk solidaritet (moderne former) Sosial evolusjon, eller samfunnsutvikling, i flg. Durkheim 14

Parsons (1902-1979) Bakgrunn studier av smågrupper sammen med Edward Shils på 1940-50-tallet Evolusjonisme og funksjonelle forklaringer på samfunnsutvikling bl. a. fra Darwin og Durkheim 15

Parsons’ grunnleggende funksjoner for alle sosiale systemer (”AGIL-skjemaet”) (Latent) Pattern Maintenance / tension management Mønsteropprettholdelse Adaption (tilpasning) Goal attainment (Måloppnåelse) Integration Kulturelle- og fellesskapsorienterte systemer (skole, kirke, rettssystem sikrer integrasjon + konfliktløsning Økonomiske system Industri / produksjon bankvesen Politiske system Politiske partier, forvaltning/ statsbyråkratiet Slektsskapssystemet Kjernefamilien, ekteskapsinstitusjonen) Hvert sosialt system er basert på hvert sitt sett av roller med spesifikke normer ”Fundamentale verdier” 16

Pattern variables (mønstervariablene) (Parsons + Shils) Ulike måter aktører kan forholde seg til andre på - en av sidene må velges i situasjonen aktøren befinner seg i Det ekspressive Det instrumentelle Egenskap (Ascription) (Fokus på hvem vedkommende er) Diffushet (Allsidighet) Fokus: bredt spekter av relasjoner Particularisme Personlig orientering Affektivitet Følelsesorientering Kollectiv orientering Andreorientert handlingsmønster Ytelse (Achievement) Fokus: Hva den andre gjør Spesifisitet Fokus: Bestemte trekk ved den andre Universalisme Allmenn orientering Affektnøytralitet Følelsesnøytral orientering - for eksempel profesjonell orientering Selvorientering Egoorientert handlingsmønster 17

Utledning av samfunnstyper basert på mønstervariablene Universalistisk - ytelsesorienterte Industrisamfunnet Stendersamfunnet Tyskland før 1914 Universalistisk - askriptive Det gamle kinesiske samfunnet Partikularistisk - ytelsesorienterte Det latinamerikanske samfunnet Det partikularistisk - askriptive 18

Merton Latente og manifeste funksjoner Avvikstypologien 19

Kritikken av Konsensusperspektivet / Funksjonalismen Functionalism's critics have pointed to its tenuous assumption of the necessary integration of all of the social systems parts. Critical and radical sociology thus see functionalism as essentially conservative in nature, both intellectually and politically. 20

Forts. Solidaritet (fellesskap / samhold) Integrasjon Spørsmål / problemene somstilles - problemstillingene, svarene / løsningene beskrives som funksjonalistiske- / konsensus-orienterte 21