ANATOMI OG FYSIOLOGI Sykepleierutdanningen i Oslo Høsten 2003

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Cellen                                                                        Skjematisk framstilling av en celle.
Advertisements

CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Fra nukleinsyre til protein
Kjemiske reaksjoner i kroppen, i og utenfor cellene.
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
Lars Magnus, Vegard og Eivind
Energi i celler Lars Magnuss, Veggarr og EiWind. Hvilke oppgaver har cellene?  Vekst  Bevegelse  Oppbygning og nedbrytning av stoffer.
Celledeling Kapittel 11.
Gener og deres virkemåte
Translasjon Starter når initiell del av mRNA molekylet binder til rRNA i et ribosom. tRNA molekylet med komplementære antikodon binder til eksponerte kodon.
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
FORBRENNING.
DNA/RNA
Organeller og intracellulær transport
Genetisk informasjon og protein syntese (side 64 – 76, Haug)
Signal overføring (Se Haug side 82-89)
Celler (Guyton kap 2) Celle: Celle homeostase - egenskaper
DNA metabolisme Winnie Eskild, IMBV 2004.
Planteceller og planter
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
Protein-DNA interaksjon
DNA og arvelære..
Nukleinsyrer og proteinsyntese Pensum: Solomon&Fryhle kap
Generell biokjemi, MBV1030 Lehninger Principles of Biochemistry
RNA metabolisme Transkripsjon Winnie Eskild, IMBV 2004.
Blodet og immunsystemet
Kollokvie 8 Fettsyrenedbrytning Ureasyklus
Nukleinsyrenes struktur
Gen og arv.
Nukleotider og nukleinsyrer
Kroppen Opplegg for disse 4 dobbelttimene om kroppen:
Anatomi, fysiologi og biokjemi
Det endokrine system Reidun Høines.
Genetikk Reidun Høines.
Gener og kromosomer Winnie Eskild, IMBV 2004.
Fra DNA til Protein Medisin stadium IA, 10. september 2012 Anders Sundan.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Den genetiske koden ● Alle organismene er bygd opp av celler. ● Noen har få/en celle, andre, som mennesker består av mange milliarder celler ● Arvestoffet-DNA.
Celleånding, energi ATP- adenosintrifosfat (små pakker med energi som cellene bruker) Cellene får energi ved at en fosfatgruppe spaltes av. Energi lagres.
GENER, genregulering, og genfamilier 1-A, H-11 Forelesning Frank Skorpen, Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og Kvinnesykdommer, DMF, NTNU.
Fra celle til flercellet organisme. Mål Du skal kunne cellenes felles grunnleggende bygningstrekk.
Cellens oppbygning og funksjon Basert på kapittel 2 i Menneskekroppen.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Celledeling Mitose – vanlig celledeling Meiose - reduksjonsdeling.
DNA. Hva er DNA? Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer. «Foreldre» kopierer og overfører.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Fra DNA til Protein Medisin stadium IA, 12. september 2011
LINK: Arv av egenskaper LINK:
Cellemembranen.
Transport gjennom cellemembranen Basert på kap. 2 i Menneskekroppen
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Celler er grunnlaget for alt liv
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Ekskresjon og osmoregulering
Vev og vevsvæske.
Cellen.
Hva gir oss energi i maten
Vitaminer og mineraler
Planteceller og planter
Fra celle til flercellet organisme
Utskrift av presentasjonen:

ANATOMI OG FYSIOLOGI Sykepleierutdanningen i Oslo Høsten 2003 Thor Andreas Moe Slinning Espen Hope Nygaard

Temaoversikt høsten 2003 Celler, vev og organer (1,14) TAM Muskler og skjelett (5,6) EHN Det endokrine system (4) TAM Sirkulasjon (7,8) EHN Respirasjon (9) TAM Fordøyelsen (10) EHN Nervesystemet (2) EHN Nyrer, urinveier og reproduksjon (12,13) TAM Sanseorganer (3) EHN

Disposisjon Celleteorien Organisering av cellen Celleorganellene Cytoskjelettet Cellemembranen Kjemiske reaksjoner og enzymer DNA og den genetiske koden RNA og proteinsyntese Celledeling Vev og organer Kommunikasjon mellom celler

1. Celleteorien Alle frittlevende organismer er komponert av celler og deres produkter Celler har lik grunnleggende kjemisk oppbygning Nye celler dannes av eksisterende celler En organismes aktiviteter er summen av alle aktivitetene og interaksjonene i cella

2. Organisering av cellen A.    Cellemembran B.    Cytoplasma   1) Cytosol 2) Celleorganeller 3) Cytoskjelettet

En helt vanlig celle

3. Celleorganellene A. Kjernen - nucleus (5-8 mikrometer)   - DNA (1,5-2m) - Kromosomer (DNA + prot.) 22par + kjønnskromosomer (=46krom.) - Kromatin       B.    Endoplasmatisk Reticulum (ER)   1) Ru ER (RER) - Kanalsystem - Kontakt m/kjernen - Ribosomer – sete for proteinsyntese 2) Glatt ER - Høyt utv. i noen celler - Lipider og steroidhormoner, lagrer Ca2+

3. Celleorganellene C. Frie ribosomer - proteinsyntese   D.    Golgiapparatet   - Stabler av flate vesikler - Mottar, modifiserer merker og transporterer produkter fra ER

3. Celleorganellene E. Mitokondrier F. Lysosymer - Indre og ytre membran, crista og matrix - Sete for sitronsyresyklusen og oksydativ fosforylering dvs. syntese av ATP - Organer rike på mitokondrier ( eks. lever, brunt fett)  F. Lysosymer Vesikler fra ER og Golgiaparatet som inneholder fordøyelses enzymer

4. Cytoskjelettet A. Bygd opp av 2 typer proteinfilamenter   1) Mikrotubuli - Tynne rør, stive 2) Mikrofilamenter - Trådformet

4. Cytoskjelettet B. Funksjoner 1) Opprettholdelse av form og volum   1) Opprettholdelse av form og volum 2) Delinger (eks. centrosom) 3) Bevegelse (eks. flageller) 4)  Intracellulær transport 5)  Endring av form (eks. kontraksjon av muskelceller) 6)  Respons til miljøet utenfor (eks. cilier)

5. Cellemembranen A. Oppbygning  1) Dobbelt fosfolipidlag av amfipatiske molekyler  2) Kolesterol                  3) Membranproteiner : Typer: - Integrale - Perifere Funksjon: - Transport - Forbindelsesledd - Reseptorer - Enzymer

5. Cellemembranen B. Membran transport 1) Membranens permeabilitet   1)     Membranens permeabilitet   - Små, hydrofobe molekyler (O2, CO2, N2) - Små, uladde molekyler (H2O, etanol) - Store, uladde molekyler (aminosyrer, glucose) - Ioner (H, Na, K, Ca, Cl, Mg, HCO3)

5. Cellemembranen B. Membran transport   2) Passiv transport – krever ikke ATP a)   Diffusjon. Avhengig av graden av konsentrasjongrad, ladning, fettløselighet, membranens viskøsitet og tykkelse, molekylstørrelsen og molekylstrukturen.   b)   Osmose, osmotisk trykk og osmotisk aktive stoffer. Ultrafiltrasjon.   c)   Bærer transport (eks. Glukose). d) Kanal-(pore-)transport. Selektiv. Små molekyler og ioner.   

6. Kjemiske reaksjoner Omdannelse av utgangsstoff til produkt Reaksjonshastighet Likevekt Kjemisk energi Spontane reaksjoner Aktiviseringsenergi Aktivert kompleks Enzymer   

7. DNA og den genetiske koden A. Oppbygningen av DNA-molekylet 1) Deoksyribose 2) Fosfat 3) Ringformet Nitrogenholdig base: Adenin Thymin Guanin Cytosin Komplementære basepar: AT og GC   

7. DNA og den genetiske koden B. Dobbel helix av polynukleotider C. Den genetiske koden: Rekkefølgen av baser Tripletter (kodon) koder for aminosyrer   

DNA

7. DNA og den genetiske koden D. DNA-replikasjon 1) Helicase 2) Stabiliserings-proteiner 3) DNA-polymerase 4) Okazakifragmenter og DNA-ligase 5) Semikonservativ 6) Daglig reparasjon   

Replikasjon

8. RNA og proteinsyntese A. ”Ett gen – ett polypeptid” (1909) B. Den genetiske koden – kodon (61+3) til ribosomer C. Oppbygning av RNA: En polypeptidkjede Uracil for thymin Ribose for deoks.rib. D. Tre typer RNA: mRNA – Bringer info fra DNA tRNA – Bringer a.s. til ribosomet rRNA – Bestanddel av ribosomet   

8. RNA og proteinsyntese E. Ribosomene: 2 enheter 3 seter: mRNA p-setet a-setet   

8. RNA og proteinsyntese F. Proteinsyntesen i 4 faser 1) Transkripsjonen; Fra DNA til mRNA RNA-polymerase TATA-boks; Startsted Transkripsjon av et gen Terminering - AATAAA   

8. RNA og proteinsyntese F. Proteinsyntesen i 4 faser 2) Modifisering Exon – koder for ”rekke” av aminosyrer Intron – unyttig informasjon Spleisosomer   

8. RNA og proteinsyntese F. Proteinsyntesen i 4 faser 3) Initiering på ribosomene mRNA mellom ribosomenheter Startkodon i p-setet tRNA, aminosyre og antikodon Startkompleks   

8. RNA og proteinsyntese F. Proteinsyntesen i 4 faser 4) Translasjonen og terminering Nytt tRNA i a-setet Dannelse av et dipeptid Polypeptid Stoppkodon og avsluttning   

8. RNA og proteinsyntese G. Flere ribosomer på samme mRNA H. Etterbehandling av proteinet   

9. Celledeling A. Cellesyklus S – DNA-syntese; replikasjon G1 – hvilefase M – mitose G2 – hvilefase B. Mitose – vekstdeling; 4 faser: 1) Profase - Kondensasjon - Spindel 2) Metafase - Nedbrytning av cellekjernemb. - Kromosomer i midtplanet 3) Anafase - Kromatidene skiller lag 4) Telofasen - Ny kjernemembran; to celler (5) Interfase - Vekst og funksjon   

9. Celledeling C. Meiose – reduksjonsdeling D. Mutasjoner   

10. Vev og organer A. Nervevev B. Muskelvev C. Støttevev – Kollagene fibre, elastin og grunnsubstans 1) Bindevev; Løst og fast - Fibroblaster 2) Fettvev; Gult og brunt - Adipocytter 3) Beinvev - Osteocytter 4) Bruskvev - Kondrocytter D. Flytende vev; Blod og plasma   

10. Vev og organer E. Epitelvev Kjertelepitel Overflateepitel Dekker alle indre og ytre overflater: * Mage-tarm, lunge, uro-genital * Hjertepose, lungesekk, bukhinne * Blod-, og lymfeårer (endotel) Funksjoner: * Barriere; Mekanisk og immunologisk * Sanseepitel * Absorpsjon, diffusjon, ultrafiltrasjon * Sekresjon * Bevegelse   

10. Vev og organer E. Epitelvev Prinsipiell oppbygning: Epitel    Epitel Basalmembran Bindevev Blodårer

10. Vev og organer E. Epitelvev - typer 1) Enlaget: Plateepitel (årer og lunger) Kubisk epitel (kjertler) Sylinderepitel (sekresjon og abs.) Pseuodolagdelt (luftveier, cilier) 2) Flerlaget Plateepitel (hud og slimhinner) Kubisk epitel (utførselsganger) Sylinderepitel Overgangsepitel (urinveier)   

10. Vev og organer F. Organer Består av flere vevstyper   

11. Kommunikasjon mellom celler A. Neurale signaler – Rask, presis B. Hormoner - Treg, uspesikfikk C. Parakrine signaler – Diffusjon lokalt, uspesifikk D. Kontaktavhengige signaler – Direkte kontakt