Foucault Diskursbegrepet: et samlet korpus av utsagn. Alt som er sagt innen et avgrenset område Analytisk redskap og epistemologisk perspektiv: Diskursobjektet Episteme (slags struktur av forutforståelser – diskursive formasjoner – reguleringer av det som kan sies – i utvidet forstand: F. fokuserte spesielt på medisin / psykiatri, humaniora og rettsvesenet) Genealogi: den historiske avdekingen av hvordan makt og kunnskap – hvor vi selv er en viktig del av historien Biomakt Diskursanalyse (arkeologi) Eks.: Galsk. historie: Sinnslidelser eksisterer ikke før på begynnelsen av 1800-tallet - med asylene og det nye medikovitenskaplige, naturvitenskaplige synet på galskap

Foucault og makt som diskurs Produsert av psykologi og psykiatri-diskurser forbrytelse, seksualitet Diskursive figurer som oppstår fra og med 1700-tallet Hysteriseringen av kvinnekroppen, pedagogisering av det onanerende barnet, sosialisering av barneavlen, psykiatriseringen av den perverse nytelsen

Foucault og makt som diskurs Frembringelsen av den hysteriske kvinnen, det masturberende barnet, det malthusianske paret og den perverse mannen “Oppkomsten av seksualiteten” Altså et vitenskaplig prosjekt som produserer seksualitet. Denne produksjonen er et resultat av serier av maktstrategier - knyttet til kunnskap og det å hevde sannheter gjennom nye vitenskaplige positivistiske metoder, teknikker for eksperimentering, klassifisering, observasjon etc.

Panopticon - maktens arkitektur pan-optisk: alt eller alle kan ses Pesten - et utgangspunkt 1. Streng oppdeling av rommet Delene underlegges nitid overvåkning Strenge regler som forbyr bevegelse og kommunikasjon generellt Sikring av isolasjonen Et allestedsnærværende overblikk

Panopticon Prototypen - slik moralfilosofen Jeremy Bentham (1748-1832) tegnet den. http://www.dnai.com/~mackey/thesis/panpic.html http://carmen.artsci.washington.edu/panop/subject_P.htm#PANOPTICON

Panopticon - maktens arkitektur Flere fengsler ble etter hvert bygget på med den panoptiske grunnideen som basis.

2. Permanent overvåkning Panopticon 2. Permanent overvåkning basert på systemer som sikrer permannet registrering / protokollføring av hvert enkelt individ Permanent oppsyn med innbyggerne Fungerer som en slags individueringsprosess hvert enkelt individ betraktes for seg virkeliggjøring av individet

Kontinuerlig overoppsyn Isolasjonen som ide i anstaltene handlet opprinnelig om å øve bot overfor Gud. Den interbnerte skulle ha kontakt med to figurer: Gud og fengselsdirektøren. Bildet er hentet fra Michel Foucault: ”Fengslets og straffens historie”.

Panoptisisme - makt og kunnskap knyttet sammen Straffen ble pedagogisk. Den etter hvert rettet mot å forandre individet, fra å være ment som pine rettet mot handlingen. Det er her det modernes prinsipp om disiplin ligger. Bildet er hentet fra Foucault: ”Fengslets og straffens historie” og er fra en forelesning for innsatte om alkoholens forbannelse.

Korreksjon og forming av individet er sentralt i Foucaults analyse av makt som disiplinering i det moderne samfunnet.

Ikke bare et ønske om kontroll og sunnhet Panopticon Epidemien møtes ved hjelp av orden, dens funksjon er å sortere ut en hver forvirring En hel flora av kontrolldiskurser vokser opp om kring den pestrammede omkring slutten av 1600-tallet Ikke bare et ønske om kontroll og sunnhet Også en politisk drøm nedfelt i dette

Historisk tilknytning: eneveldet Panopticon Historisk tilknytning: eneveldet Nye og statlig samlede, sentraliserte enheter Medfører bekymring for mulige oppløsninger og uorden, opprør - mye av dette utover på 1800-tallet Også knyttet til ideen om samfunnskroppen (Hobbes, Spencer, Durkheim) og dennes hygiene Representerer en sammenknytning av det medisinske og det politiske feltet Instrumentet som utløses av epidemien: disiplin korrelat mellom medisinske og politiske forordninger

Panopticon Foucault knytter overgangen til det moderne vestlige samfunn til prosesser knyttet til endrede maktstrategier og disiplineringsmekanismer "Rent" fellesskap - disiplinert samfunn eksklusjons - disiplinære prosjekter spedalskhet - epidemi separering - segmentering binær deling - kompleks, mangfoldig deling brennemerking - forandring

Foucault og psykoanalysen som maktdiskurs Psykoanalysens makt som forklarings- og modell-leverandør Kontinuiteten mellom katolisisme og psykoanalyse Jfr. skriftemålspraksisen synden Psykoanalyse = bekjennelse + fortolkning og terapi nevrosene Med psykoanalysen inngår altså bekjennelsen i en ny form Bekj. kombineres m. observasjon + tolking “noe” (“sex”) bak synden Nå snakk om å avdekke skjulte sannheter Bekjennelsen koples med terapi