Støysonekartleggingen i Trondheim

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
hva betyr universell utforming i utvikling av gode lokalsamfunn?
Advertisements

UU og Fylkesmannens rolle
Fra tilgjengelighet for alle til universell utforming
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
PLANFORUM SØR-ODAL KOMMUNE
E16 Sandvika – Hønefoss Strategier og planer
GRUPPE 14 Bygging i 100-metersbeltetGruppe F
Folkemøte Laksevåg bydel 5. oktober 2010
Komplett avstandstabell. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Noen ganger er det behov for en komplett avstandstabell mellom alle nodene i et nettverk.
Klikk for å redigere undertittelstil i malen STØY Temamøte: Hvordan skal Oslo kommune revidere sin handlingsplan mot støy Ratab-Ul-Lissan Malik Statens.
NÆRINGSAREALER/INFRASTRUKTUR Viktigheten av å se etablering av næringsarealer og planlegging av infrastruktur i sammenheng. Distriktssjef Johan Mjaaland.
VA-tiltak langs Svelvikveien mellom Solumstrand og Svelvik grense – Orientering til Bystyrekomitèen Hensikt: Gi komitèen en orientering om.
Reguleringsplan Vendespor Ski sør -del av Follobanen – nytt dobbeltspor Oslo – Ski Åpent møte
Støyberegninger fra planlagt regionalt motorsportsenter i Haltdalen
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Seminar 3.februar 2009 Strategisk Støykartlegging og Handlingsplaner Atle Stensland, 3.februar 2009 Datterselskap av Ingemansson Technology AB Strategiske.
Samrådsmøte for Hamarregionen, 28. mai 2013
5. oktober 2010 Kjetil Helland ByBo AS
Teknisk forskrift (TEK 10) og universell utforming
Hva bør en støyfaglig veileder ta opp
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Universell utforming og reguleringsbestemmelser
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
§ 11-8 Hensynssoner Vise hensyn og restriksjoner for bruk av arealer
Planbestemmelser.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Norges fotballforbund Anleggsseminar krets Torsdag 7
Hva er problemet og hva gjør vi med den?
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Ulike miljøbelastninger fra vegtrafikk Professor Asbjørn Hovd bbb.
RADON BE – dagene 23. – 24. april 2003 Inger Vold Zapffe
Bruk av ATP-modellen i Trondheim kommune
Støyveileder – innspill fra Statens vegvesen
Kommuneplan 2008 – Oslo mot 2025 (endelig forslag - ikke ferdigbehandlet)
EU-støykartlegging og kommunal handlingsplan mot støy Oslo torsdag 6
Hva bør en støyfaglig veileder for byene ta opp ? Forskningsleder Ronny Klæboe.
Klikk for å redigere undertittelstil i malen Temamøte norsk forening mot støy 15.mars 2012 ««Fra dokumentasjon til aksjon» Handlingsplan mot støy
TILSYN.
Inneklima i skolen! KS Hordaland Trond Hofvind.
…når resultater betyr noe
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Plan- og bygningstjenesten Hva kan byene og staten gjøre for redusert energibruk i bygninger? innspill ved nettverksamling: Framtidens byer Fornebu
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
INNLEDNING STØYFORENINGEN MARS 2013
Plan- og bygningsloven
Ringgatas forlengelse Åpent møte 20.mars 2014 Informasjon Spørsmål Synspunkter Høringsfrist 28.april 2014.
Foto: Geir Hageskal Fysisk miljø- Bygningstatus MILJØENHETEN sept 2014 – Rolf Erik Hoaas.
Resultat av konsernrevisjon Sykehuset Østfold
Barnehageseminar i Bergen, 16. april 2008
1 Temadag kommunedelplan Tromsdalen Enhetsleder Øivind Holand.
Aktivisering av Vestby sentrum
Lydforhold i barnehager og skoler
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
Klikk for å redigere undertittelstil i malen «Fra dokumentasjon til aksjon» Temamøte hos norsk forening mot støy 15.mars 2012 Marthe Røgeberg, seksjon.
Støy – hvem har ansvar? STØY I ET JURIDISK PERPEKTIV = PLAGE/ULEMPE SOM OVERSTIGER TÅLEGRENSEN STØYEIER (KILDEN) ALLTID DEN PRIMÆRT ANSVARLIGE.
Mulighetenes Oppland Regional plan for Rondane - Sølnkletten Bygger på «Fylkesdelplan for Rondane» «Skal legges til grunn for regionale organers virksomhet.
GL0169 Støy – retningslinjer for kartlegging og tiltak Classification: Internal
Grunnlag for gode detaljreguleringsplaner Hva forventes av kunnskapsgrunnlaget.
Fortetting med kvalitet
Undergrunnsløsninger for renovasjon i Asker
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Statusoppdatering for planleggingsarbeid
E 134 Åmot-Vinjesvingen i Vinje kommune. Planprogram 23
Tilknytningsplikt til offentlig avløp
Utfordringer ved anleggsstøyvurderinger
Datagrunnlag og transportnettverk
UU og Fylkesmannens rolle
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Støysonekartleggingen i Trondheim Støyseminar 06.03.2008 Støysonekartleggingen i Trondheim VSTØY-beregninger 1990 - 2007 Støysonekart ihht. T 1442 Ivar Arne Devik/Tore Berg

Etablering av rød/gul sone Retningslinjen T-1442 angir en veiledende grenseverdi for utendørs støynivå for nybygg. NS 8175 setter krav til et maksimalt innendørs støynivå ved nybygg.   I henhold til de nye retningslinjene MD’s T-1442, skal det beregnes for Lden,frittfelt som er en ekvivalent maksimalt støynivå frittfelt med ulik vekting over døgnet. Trafikk om kveld og natt vektes strengere enn om dagen. Når det gjelder maksimalt innendørs støynivå ved nybygg er det krav i henhold til NS 8175, ”lydforhold i bygninger” som er gjeldende. Disse grensene går fram av tabellen nedenfor: Tabell 1: Grenseverdier for utendørs og innendørs støynivå, døgngjennomsnitt

Etablering av rød/gul sone – Når? Trondheim ferdig 2012. Trondheim Stamvegnettet, ÅDT >16000.

Støyseminar 06.03.2008 – eks. beregninger Hva har kommunen gjort: VSTØY-beregninger er gjort langs hovedvegnettet i Trondheim, dvs. vegnett basert på utvalgskriterier gjort av kommunen tidlig på 1990-tallet. Ambisjonen var da å registrere alle boliger med utendørs støynivå over 60 I dag er det Vegkontoret som foretar justerte beregninger. Trafikktall hentes fra trafikkberegningsmodell TASS. Hastighet utfra skiltet hastighet. Tungtrafikkandelen er antatt utfra type veg. Varierer i Trondheim mellom 6 – 12%.

Til sammen 5800 Bygninger er registrert VSTØY-beregninger Til sammen 5800 Bygninger er registrert Beregningene viser: 5100 over 55 dBA 3600 over 60 dBA 1330 over 65 dBA 170 over 70 dBA

VSTØY-beregninger

Forutsetninger støysonekart Det er utført støyberegninger langs hovedvegnettet med ÅDT > 8000 kjt./døgn. Beregningene er utført vha. NOVAPOINT-STØY, (TSTØY) av AsplanViak AS Digitalt kartgrunnlag (5 m koter, veglinjer, støyskjermer, bygninger). Trafikk, tungtrafikkandel og hastighet hentet fra VSTØY, dvs. TASS-modell. Beregninger så langt er grove beregninger.

Eksempel Moholdt Eksempel Selsbakk TSTØY-beregninger

Støysoner- Moholt

Støysoner Selsbakk

TSTØY-beregninger

NorStøy-beregninger

NorStøy-beregninger

Fasadeisolering – beregning av innendørsverdier Eksempelsamling på dempningsverdier for ulike veggkonstruksjoner, vinduer,tak og ventiler. Eget regneark for beregning av innendørsverdier er vedlagt.

Fasadeisolering - veileder Innhold Arkitektur og bygningsvern Byggetekniske løsninger vinduer, vegg, tak Ventilasjon Skjerming av uteplasser Planlegging,prosjektering og gennomføring Lover,forskrifter og retningslinjer

Støyskjerm - veileder Veileder for Trondheim (97): Ulike former for støyskjerm Utforming av støyskjermer Krav til teknisk utførelse Fasadetiltak Hvordan gå frem når en ønsker støyskjerm

Registrering av støytiltak - database

Forvaltningspraksis Kommuneplanen (strategidel,arealdel) Reguleringsplaner (NS 8175 / T1442) Ikke innarbeidet regime der støysoneberegningene fra private utbyggere blir arkivert og registert(GIS) Transportplan Innen 30.06.2007 skal anleggseiere kartlegge innendørs støynivå ned til 35 dBLpAeq,24h fra vei, jernbane, flyplasser, industri, havner og terminaler for eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner. Innen 30.06.2007 skal det også utarbeides støykart som viser situasjonen i 2006 for bl.a. veger med mer enn 6 millioner kjøretøypasseringer pr år (ÅDT > ca. 16000 kjøretøy) og jernbane med mer enn 60000 togpasseringer pr. år. Kravene til kartlegging skjerpes ytterligere fra 2012. Innenfor byområdet er kommunen ansvarlig for å sammenstille kartleggingen, samt utarbeide handlingsplan for støytiltak. Skoler og barnehager: Støy blir også ivaretatt gjennom Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager I hht. Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 er det beregnet nye støysoner langs hovedvegnettet i Trondheim som har årsdøgntrafikk > 8000 kjt. Beregningene er gjort på et overordnet nivå. For detaljvurderinger må det utføres mer detaljerte beregninger. T-1442 anbefaler at det beregnes to støysoner. Rød sone skal som hovedregel støyfølsom bebyggelse inngås Gul sone er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold

Utfordringer Fortetting Bolig/næring, andre støykilder,økonomi Ny aktivitet medfører mer trafikk /økt støy for eksisterende boområder. PBL – kontroll av utførelse Bygge- og anleggsstøy