Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuell Plan Palliasjon
Advertisements

AVLASTNING Melhus
Koordinatorforum 5.mai 2009 ”ReHabilitering – fra plan til praksis”
Levanger kommune Helse Levanger kommune – Dialogseminar , Åre – Utfordringer for helsefeltet - Øystein Sende UTFORDRINGER FOR HELSEFELTET Generelt:
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Norsk sykepleierforbund Bodø
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
De siste timer og dager Legenes perspektiv
LAR samhandling kommune og spesialisthelsetjeneste
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Ambulerende team sykehjem/ÅPEN OMSORG
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
KØH Døgnopphold Østre Agder
Wenche Frogn Sellæg hilser til dere alle.. Et godt liv med demens Hamar Wenche Frogn Sellæg/ Kari-Ann Baarlid.
Produktinformasjon om Ergogrip
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
BERGEN FENGSEL.
Demens omsorg Bærum kommune
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Møte med bydelseldrerådene Onsdag 30.oktober 2013
Demensteam Lier Kommune
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Velferdsteknologi og ergoterapi
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Habiliteringstilbud for ungdom med nedsatt funksjonsevne, eller lettere psykisk utviklingshemming Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS.
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Utfordringer i tjenestetilbudet til eldre Bergen 2. april 2008
Arbeid i akutt team, bl.a. håndtering av rus
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
VELKOMMEN TIL ZEVS TUR TIL KØBENHAVN Oslo-København-Oslo mai 2013 Oslo kommune Sykehjemsetaten.
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
Erling Bonde Nasjonalforeningen Oslo demensforening
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Demensomsorgens ABC.
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Støttekontakt til personer med demens
Palliativ enhet UNN Harstad Samhandling i praksis
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
Holth, Solstad, Skolem og Oksholen Oksholen og Holth1.
Pårørende til pasienter med (alders)demens Hvordan ivareta en forsømt gruppe bedre? Sigurd Sparr Geriatrisk Avdeling UNN. Leder Nasjonalforeningen demensforbundet.
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø. Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Informert samtykke Formodet samtykke.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Lindrende behandling ved livets slutt
Informasjon om Avansert hjemmesykehus for barn
Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Anita, 48 år. Steinkjer (Sykehuset Levanger)
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Hva gjør man for å få pasienten til å bli likeverdig part i sykehjem?
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Larvik kommune - med fokus på mestring Roy Sæther, avd
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Komité for helse og sosial i Bergen bystyre Retten til enerom og retten til å bo sammen. Hvilke valg har sykehjemsbeboeren? Hva er kommunens praksis etter ensengs-reformen? 2. og 3. april 2008 Bettina.Husebo@isf.uib.no Institutt for samfunnsmedisinske fag, UIB Kavlis forskningssenter for demens Bergen Røde Kors sykehjem

1. Ledige senger I et brev (01.02.08) gjør Bergen Røde Kors sykehjem Bergen Kommune oppmerksom på at BRKS i dag kan tilby 24 ledige plasser Noen pasienter har valgt å dele rom fortsatt med en nabopasient Konsekvensen er at vi må holde et annet rom ledig Andre ledige plasser oppstår pga. av store dobbeltrom, som nå brukes som enerom.

ENSENGS-REFORM FORDELER VELDIG BRA! For pasienter, pårørende, ansatte Store fordeler Privat atmosfære, intimitet, ro – også om natten Mer plass til hjelpemidler Individuell innredning Bedre hygiene, evt. mindre infeksjoner/eget bad Bedre arbeidsvilkår

ENSENGS-REFORM Ulemper Pasienter må ha lov til å velge Flere demente ”har det bedre” med å bo sammen, mindre ensomhet, angst, mer trygghet Store arealer med få pasienter og lite personal Gangavstand tre-dobblet Det er lettere å ta vare på 180 pasienter i 90 rom enn på 180 pasienter i 180 rom Dårlig utnytelse av ressurser og plass 21 dobbeltrom på BRKS

NOU 1997:17 Finansiering og brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester Kapitel 8.3.3 Bygningsmessige krav Hovedreglen er at soverommene skal være enerom, men at det kan og bør innredes to-sengsrom for ektefeller og andre som ønsker å bo sammen Det er viktig at rommene har en form å gjør det mulig å møblere rommet hjemmelig

Mestring, muligheter og mening St.meld. 25 3.4 AKTIV OMSORG 3.4.1 KLARERE ANSVAR FOR AKTIVITET OG SOSIALE TILTAK Regjeringen vil understreke at lovgivningen gir personer med behov for omsorgstjenester rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Helse- og omsorgsdepartementet vil i rundskriv presisere det kommunale ansvaret for å organisere og dimensjonere tjenestene etter sosialtjenesteloven § 4-2, slik at tjenestemottakerne sikres et aktivt liv slik sosialtjenestelovens formålsbestemmelse forutsetter.

Miljøterapi ulike demenssykdommer – ulike behandlingstilnærminger Vaskulær demens Motivering, trening, støtte selvoppfatning Alzheimer`s demens Forklare, forstå, lytte Frontallappedemens Skjerming, grensesetting

Pleiepersonalet - konkret 3 pleiepersoner til 10 pas./dagtid 2 pleiepersoner til 10 pas/kveld OPPGAVER fra 14.30-22.00 Maten skal lages 5 pas. må mates 2 pas. er urolige Medisin skal utdeles 10 pasienter skal stelles Evt. pas. m/alvorlig sykdom/døende Når en pas. trenger hjelp av to pleiepersoner under stell – sitter resten av pasientene alene/uten tilsyn Tid til aktiviteter?

Pasienter sulter i sykehjem Dagens Medisin 06.03.08 Helsetilsynet i Rogaland slått fast at pas. på sykehjem sultet 14 timer (kl.18.00-09.00) uten mat Standard på posten Kvalitetshåndbok Kveldmåltid – suppe kl. 21.00 Hvem skal gi suppen?

Frivillige tjeneste på BRKS Oppgaver Pasient venn Ledsager til undersøkelser Aktiv lytter Bingo, dans, moteshow ”Gå på tur” Vaffelvogn Barvogn Minnestund

Musikkprosjekt 3 fagpersoner Integrasjon av alle avdelinger Individuell pasient behandling av pasienter med atferdsproblemer Kunnskap basert på et doktorgradsprosjekt Pasientkor Musikkvogn Gitarrundervisning til personalet Integrasjon av de pårørende Stor glede for pasienter, personal, pårørende

2. Korttidsavdeling BRKS 24 plasser 78 % av pasientene på korttidsavdelingen var langtidspasienter/ vedtak om langtidsplass (31.01.08) Oppholdt mellom 2 måneder og 1,5 år (okt 06). 55% fremdeles langtidspasienter (31.03.08) Differensen oppstått pga. 7 pas. døde Pas. med langtidsvedtak flytter ikke opp i systemet Ellers: 7 med behov for en demensplass 27 åring – 6 mnd opphold (okt 07-mars08)

Rehabilitering-, korttid- eller avlastningsavdeling ? Etter pålegg av Bergen Kommune har det tidligere tilbud om rehabilitering, opptrening og utredning på vår korttidsavdeling blitt avviklet. Dette tilbudet var høyt verdsatt av pasienter, pårørende, sykehusene og legene.

Behov for sykehjemsplasser Ca 700 avslag på søknader/år om sykehjemsplass (?) Ca 300 langtidsplasser trengs i BK (?) Mangel av langtidsplasser på sykehjem reduserer tilbud om korttids/ avlastningsopphold for hjemmeboende

Avlastningssavdeling (24) Palliativavdeling (8) B R K S Tverrfaglig team 3 (6) Leger 30% Sykepleiere 70% Hjelpepleiere Fysioterapeuter 4 Ergoterapeuter 2 Prest Farmasøyt Rådgiver Musikkterapeuter (3) Frivillige ca 40 Palliativ-prosjekt Undervisning Forskning (5 PhD prsj.) 174 pasienter ca 400 pasienter/år ca 160 døende/år 4 Langtidsavdelinger Pleiefaktor 0.8 2 Demensavdelinger Avlastningssavdeling (24) Palliativavdeling (8) Pleiefaktor 1.2 Dagavdeling (15 plasser) Tannklinikk Fotterapeut Frisør

Kvalitet I – Legetjeneste 4 leger i 3 stillinger Palliativ Care Demens utredning Kritisk medikamentbruk Ultralyd TENS Smertepumpe Blodtransfusjoner Intravenøs væske, behandl. Daglig visitt Døgnvakt for leger Diagnostikk Direkte samarbeid med spesialisttjeneste Retningslinjer for etiske avgjørelser

Vakt for leger BRKS: stor institusjon, mange faglige utfordringer Vakttjeneste bidrar til: Kompetanse, kontinuitet hele året Pasientens, pårørendes, personalets sikkerhet Rekrutteringsfaktor Få innleggelser til sykehus Økonomi: Gunstig for spesialist helsevesen, ugunstig for oss!

Kvalitet II – Pleiepersonal 90% fagpersonal Avansert pleiekompetanse Sår, fistel, drenstell Stomi, Tracheostoma Kateter Jugularis, Suprapubisk, PDA Oksygen behandling Smertepumpe Transfusjoner/infusjoner Hoftebeskyttelse Kvalitetshåndbok Medikament -håndteringshåndbok Symptomlindring Vurdering av medisinske tiltak 2x/år pårørende samtaler

Kvalitet III - Tverrfaglig team Ved innkomst felles vurdering Fysio- ergoterapi Prest Individuell plan Ukentlig tverrfaglig møte Planleggingsmøter med hjemmesykepleiere MILJØTILTAK Tilrettelagt bosituasjon Integrasjon av pårørende Kartlegging av nettverk Individuell musikk Kunst og kultur Gå på tur/sansehage Frivillige Overnattingstilbud Sorgarbeid

Forskning PhD EU Forsknings- råd Barcelona, Maastricht, Praha, Cardiff, Bergen EU 2 søknader i samarbeid Med Høyskolen, UiB Forsknings- råd UiB Kommuner UiB/UiO/ Rieber UiB/Kavli UiB/UiO UiO Betanien Musikk A.Myskja Smerte Demens B. Husebø Etiske avgjørelser G. Bollig Å skrive i levets slutt O. Synnes Teach the teacher S.Husebø Miljøterapi I. Moser

Løsningen Betydelig behov for flere sykehjemsplasser i BK Et stort antall pasienter vil ha betydelig sosialt og menneskelig utbytte av å dele rom Det må være basert på frivillighet, faglige vurderinger og åpen kommunikasjon med pasient og pårørende Ensidig satsing på ensengs praksis fører for mange til sosial isolasjon Sykehjemmene bør få mandat til å utnytte bygningsareale til pasientens beste; dette gir muligheten til flere sykehjemsplasser