Thorkel C. Askildsen SGO 2200 – vår 04

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
EØS-avtalen – og noen alternativer
Advertisements

Hvordan jobber Norsk Industri for å påvirke utviklingen av EUs klima- og energipolitikk Canes 20.november 2007.
Næringsvennlig offentlig sektor Grupperapport til Strategisk næringsplan for storbyregionen Stavanger
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Norge - verdens mest innovative nasjon Fiksjon eller virkelighet? av Dr. philos. Eli Moen.
Dagens rammebetingelser for å utvikle miljøvennlig energiproduksjon
Hvorfor skårer ikke Oslo bedre på innovasjonsevne når den har så mye FoU- ressurser? Kaja Wendt Oslo som innovasjonsaktør – basert på Indikatorrapporten.
Norges olje- og gassvirksomhet
Om skole og næringslivssamarbeid
JUS100 Dag
Regionene i Europa. Erfaringer vi kan lære av. Åse Erdal Brusselrepresentant KS Frostating, 23. april 2004.
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Sørlandet i Regionenes Europa, Høgskolen i Agder Europeisk integrasjon og norsk regionalpolitikk.
CIP – Competitiveness and Innovation Programme KS 10. september 2009 Marthe Haugland.
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
1 The Innovation Relay Centre (IRC) Network Et europeisk nettverk for forskning, teknologioverføring og innovasjon.
EFTA-forum for lokalt og regionalt folkevalgte Knut Hjorth-Johansen Kristiansand
JUS100 Dag
Figur 1. Langsiktige renter Prosent
1 Axel Rød, rådgiver, Stavanger, 20. mars 2007 Regionalpolitikken er internasjonal Nye Interreg programmer
Regionskontorenes historie… 1 av 6 norske regionskontorer i Brussel - Stavangerregionens Europakontor Midt Norges Europakontor Nord Norges.
EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologi ( ) Presentasjon for Vestlandsrådet 20. mars 2007 Tore Grønningsæter Norges EU-delegasjon, Brussel.
Tjenestedirektivet og velferdsstaten
14 Samarbeid over grenser
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Trøndelags Europakontor Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken Magnus Kjøraas, koordinator 30. oktober 2010.
Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020
Innledning ved BioHus konferansen
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Innføring offentlig rett – EU og EØS
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
1 Nordiske VA-verksforeninger Norsk Vann har et godt samarbeid med de nordiske søsterforeningene: Utveksling av aktuell informasjon, fellesmøter mellom.
Globalisering, regionalisering og handelspolitikk Prosjekt ”Innovations, clusters and globalization” (NUPI, TIK, STEP) Egen konferanse :
xxx 1.
1 Regjeringens Europapolitiske Forum Statsstøtte Statssekretær Anders Eira.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Norske kommuner og fylkeskommuner som internasjonale aktører – har det noen betydning? Hvordan utnytte medlemskapet i europeiske organisasjoner? Åse Erdal,
Utvidelse, stagnasjon og nye initiativ Utvidelse? Andre og tredje gang 1967: Labour søker på ny. De Gaulle veto 1960, de Gaulle er borte. Toppmøte.
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Regjeringens havbrukspolitikk Årsmøte i FHL havbruk 14. april 2005, Tromsø Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Fra Messina til Roma Romatraktatene: Euratom og EEC ( ).
Forskingens betydning for morgendagens næringsliv - har tjenesteytende sektor noen rolle? Paul Chaffey Abelia.
1 Regjeringens Europapolitiske forum Reformer i EUs regionalpolitikk Statssekretær Anders Eira.
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
els-fredrikstad En moderne industripolitikk for innovasjon og konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Sunndal 3. desember.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Nordsjøkommisjonen som kontaktforum for internasjonalisering og prosjektforbereder. Lars Haukvik Sekretariatsleder for Nordsjøkommisjonen.
Innstilling fra Effektutvalget Hallgeir Aalbu, 29. januar 2004
1.USA og integrasjon 2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht.
EU Den europeiske union.
Regionalavdelingen Foto: Bragdøya kystlag EUs Blå vekst og Norsk Maritim strategi Presentasjon på dagskonferanse om Blå vekst 5.juni Jon.
EU Den europeiske union.
Norges utenrikspolitikk overfor NATO, EU, de nordiske landene og Russland.
Kapittel 13. Internasjonalt økonomisk samarbeid Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
De seks viktigste organene i EU Det europeiske råd Ministerrådet (Unionsrådet) EU-kommisjonen Europaparlamentet EF-domstolen Den europeiske sentralbanken.
Europapolitisk samarbeid informasjon til nye politikere høsten 2015.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Østlandssamarbeidet Presentasjon på fellesmøte mellom ORE og ØS i Brussel 1. april Ann Irene Sæternes.
Frihandel og proteksjonisme Proteksjonisme er det motstykket til frihandel. Proteksjonisme er bruk av toll, importkvoter og andre handelshindringer for.
Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016.
Et mer ambisiøst næringsliv Nina Broch Mathisen Direktør Innovasjon Norge Hordaland.
@eftasurv “En introduksjon til EU/EØS-rett og ESAs rolle” EFTA Surveillance Authority Håvard Ormberg Charlotte Flood 8. Ferbruar 2016.
Felles europapolitisk arbeid gjennom
NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS   – skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren Gjennom et KS FoU-prosjekt er det framskaffet et kunnskapsgrunnlag.
Ressursperiferier Bjørnar Sæther SGO 4016.
Eus by- og regionpolitikk gir redskaper og retning til våre kommuner og regioner Eivind Lorentzen.
Klepp kommune Brussel | Wera Helstrøm.
Økonomisk integrasjon
Ole Hjartøy – Regiondirektør – NHO Nordland
Utskrift av presentasjonen:

Thorkel C. Askildsen SGO 2200 – vår 04 Norge i Europa Thorkel C. Askildsen SGO 2200 – vår 04

Et umiddelbart forbehold Temaet for denne forelesningen ble bestemt i god tid før nok en gryende EU-debatt begynte å vise seg Utgangspunktet er derfor at Norge er et utenfor-land og sånn er det med den saken Men at det allikevel kan være interessant å se litt på hvilke relasjoner vi har med EU (her med utgangspunkt i økonomisk geografi) SGO 2200

European Free Trade Agreement Opprettet i 1960 som en ”motvekt” til daværende EF, bestående av Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike Består etter 1995 av Norge, Sveits, Island og Liechtenstein. Sveits deltar ikke i EØS-samarbeidet. SGO 2200

EØS-avtalen 1 Initiativ fra Gro Harlem Brundtland, implementert i 1994 Hovedformålet er å utvide EU’s indre marked til også å omfatte EFTA-statene Inkuderer derfor flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital Ble 2003 reforhandlet for å inkludere EU’s 10 nye ansøkerland fra 01.05.2004 SGO 2200

Hva omhandler EØS-avtalen? Fri handel med varer (med begrensninger for landbruks- og fiskeriprodukter) og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer felles konkurranseregler (konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte, offentlige monopoler), harmonisering av selskapsretten adgang til markedene for offentlige anskaffelser i de andre EØS-landene et nært samarbeid om transportpolitikken felles veterinært regelverk (Men fortsatt toll for handel med fisk og landbruksvarer samarbeid om miljøvern, utdannelse, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål Konsultasjonsordninger slik at EFTA-landene blir konsultert om fremtidig EU-regelverk som kan bli EØS-regelverk. felles beslutningsprosess hvor nye EØS-regler vedtas ved enstemmighet mellom EFTA og EU egne EFTA-institusjoner (overvåkningsorgan og domstol) for overvåkning av EØS-regelverket En låne- og tilskuddsordning for støtte til økonomisk utjevning i EU, med særlig vekt på miljøprosjekter SGO 2200

Hva omhandler EØS-avtalen ikke? deltakelse i EUs felles institusjoner som Det europeiske råd (EUs toppmøte), Rådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. Det medfører at EFTA-landene ikke er med i de EU-organer der vedtak om fremtidige EU-regelverk treffes. EUs felles handelspolitikk overfor ikke-medlemsland samt et utvidet samarbeid om bistandspolitikken EUs felles landbrukspolitikk EUs felles fiskeripolitikk det regionalpolitiske samarbeidet nærmere samordning av økonomisk og monetær politikk samarbeidet om skatter og avgifter det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet SGO 2200

Noen relevante institusjoner for samarbeid 1 ESA (EFTA Surveillance Authority): påser at EFTA-landene følger EØS-reglene i EFTA-området. ESA har i så måte tilsvarende overvåkningsoppgaver som Europakommisjonen har i EU. EFTA-domstolen har til oppgave å håndheve og løse tvister vedrørende tolkningen av EØS-avtalen for Norge, Island og Liechtenstein og har en lignende funksjon som EF-domstolen har for EUs medlemsland. SGO 2200

EØS-AVTALENS TOPILLAR-STRUKTUR ISLAND LIECHTENSTEIN NORGE EFTAs FASTE KOMITÉ * EFTA-Sekretariatet EFTAs OVERVÅKINGS-ORGAN (ESA) EFTA-DOMSTOLEN EFTA-LANDENES PARLAMENTARIKER-KOMITÉ * EFTAs KONSULTATIVE KOMITÉ EØS-RÅDET Ministre fra EU og EFTA EØS-landene EØS-KOMITEEN Kommisjonen og EU- og EFTA-regjerings representanter PARLAMENTARIKERKOMITEEN FOR EØS* EFTA-parlamentarikere og medlemmer av Europa-parlamentet EØS’ KONSULTATIVE KOMITÉ * MINISTERRÅDET for Den europeiske union EUROPA- KOMMISJONEN Administrasjonen EF-DOMSTOLEN (De europeiske felleskapers domstol) EUROPA- PARLAMENTET Sekretariatet DEN ØKONOMISKE OG SOSIALE KOMITÉ (ECOSOC) SGO 2200 * Sveits har observatørstatus

Noen relevante institusjoner for samarbeid 2 Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island: En diplomatisk representasjon for Europakommisjonen i Brussel, lokalisert i Oslo. Rundt 20 ansatte. Ivaretar de offisielle forbindelsene mellom Kommisjonen og Norge/Island Euro Info Centre: 5 regionale sentre (i Norge) som har som sin viktigste oppgave å bidra til at norsk næringsliv i større grad kan utnytte mulighetene i EØS-avtalen, og adgangen til det indre marked. Er lagt til Norges Eksportråd, Agderforskning, VINN, TI- Trøndelag og Vestlandsforsking Innovation Relay Centres: Teknologi-matchmaking. SINTEF hovedpartner i Norge. Støtte fra kommisjonen EURES (European Employment Service): Jobbutveksling via AETAT European Documentation Centres (EDC): Samarbeid mellom universitetsbibliotekene om tilveiebringelse av EU-litteratur og -dokumenter SGO 2200

Noen relevante institusjoner for samarbeid 3 Den norske EU-delegasjonen i Brussel. Har 44 ansatte, hvorav 26 diplomater. Representanter fra de fleste norske departementene. Delegasjonen skal: Innhente informasjon om utviklingen av EUs politikk på områder som er relevante for Norge. Fremme norske myndigheters synspunkter på europapolitiske- og utenrikspolitiske spørsmål overfor EU. SGO 2200

Annen norsk representasjon NHO, LO (egne kontorer) KS (medlem av CEEP, CMPR, => Committee of the Regions, Economic and Social Comittee) Regionkontorer som har eksistert noen år: Stavangerregionens EU kontor Trøndelag (en del av MidScandinavia) Fra i fjor: Osloregionen ( i samarbeid med WestSweden EU office) VestNorges EU kontor Nordlands EU kontor Troms/Finnmark vurderer Agder har sagt de skal opprette Buskerud/Vestfold/Telemark vurderer Avholdsfolket, Bellona, og selvfølgelig en del større bedrifter SGO 2200

Norsk deltakelse 37 EU programmer (pr 1.1.2001) innenfor 15 ulike sektorer (bl a): næringsutvikling, verdiskaping og sysselsetting Regional utvikling (InterregIII) Forskning, utvikling og innovasjon kompetanseutvikling/utdanning/ungdom miljø, energi media/kultur helse IKT (teknologi og innhold) 6. Rammeprogram 2002-2006 (EUR 17,5 mrd/ ca NOK 144 mrd) er av størst øk. Betydning for Norge SGO 2200

Hva er vi? ”Alle” vet at Norge er et rikt land: vi har olje, gass, fisk og billig vannkraft (og kanskje nogo attåt). Hva slags mål kan vi sette på dette? Et rikt land: NOK 1 531 159 000 000 (BNP 2002) BNP/innbygger: NOK 337 400 mot NOK 23 500 i 1970 (men dette er i løpende priser: korrigert for prisstigning gir det en realvekst på ca 160%, eller en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden på ca 3%) SGO 2200

Hva er vi i forhold til de andre? SGO 2200

Internasjonal handel 1 SGO 2200

Internasjonal handel 2 Altså: eksportoverskudd etter 1980, i 2001 var dette på NOK 233 milliarder Men: Eksporten av olje og gass utgjorde i 2001 NOK 295 milliarder, slik at ”ordinær eksport” kun utgjorde NOK 234 Milliarder Det var således et underskudd på handelsbalansen med ordinære varer på ca. NOK 61 milliarder SGO 2200

…som andel av BNP SGO 2200

Import som andel av BNP SGO 2200

Hvem handler vi mest med 1? SGO 2200

Hvem handler vi mest med 2? SGO 2200

Hvem handler vi mest med 3? SGO 2200

Litt om olje og gass 1 SGO 2200

Olje- og gassutvinning. Andel av BNP og eksport og sysselsetting                                Olje- og gassutvinning. Andel av BNP og eksport og sysselsetting                                Litt om olje og gass 2 SGO 2200

Norge – heldig med tidspunktet for inntreden på oljemarkedet SGO 2200