Eus by- og regionpolitikk gir redskaper og retning til våre kommuner og regioner Eivind Lorentzen.

Presentasjon om: "Eus by- og regionpolitikk gir redskaper og retning til våre kommuner og regioner Eivind Lorentzen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eus by- og regionpolitikk gir redskaper og retning til våre kommuner og regioner
Eivind Lorentzen

2 Grov disposisjon Kommuner, byer og regioner i fremtidens Europa
Hva er Eus by og region-politikk og hvor går den? Hva må vi følge og hvilke muligheter kan vi bruke? Eksempler på det vi må gjøre – og bør gjøre best mulig Retningslinjer for regional statstøtte Anskaffelsesregelverk Sirkulærøkonomi Eksempler på det vi kan gjøre – og bør gjøre best mulig Eus byprogrammer. Smart spesialisering – styrking av regionens innovasjonsevne.

3 EU-delegasjonens hovedoppgaver
Representerer norske myndigheter i kontakt med EU Vite hva som foregår – observerer og rapporterer Talerør for norske interesser og forhandlingspart Informerer om Norges samarbeid med EU Viktige samarbeidspartnere: Regionkontorene, KS og dere. Bare sammen kan vi få med oss det som skjer

4 En klar rolle for regioner og byer i fremtidens Europa

5 Nord-sør-skillet forsterkes
Interessante trender Konvergens øst-vest Nord-sør-skillet forsterkes

6 Hva er samhørighetspolitikken?
Forankret i Roma og Lisboa–traktatene. Samhørighetpolikken skal utjevne økonomisk, sosial og territorielle forskjeller for å sikre harmonisk utvikling og vekst. Fem fond, 1/3 av EU-budsjettet Norge med på European Territorial Co-operation (Interreg) EU har budsjettperioder på 7 år: , osv. Number of NUTS2 regions in the NUTS v classification

7 Kommisjonen vil ha reform av investeringspolitikken i byer og regioner etter Brexit
Klart behov for fortsatt europeisk solidaritet på tvers av landegrensene. Investeringene har gitt resultater, men det må reform til Eksempler på investeringer som gir europeisk merverdi: Grenseoverskridende programmer. Transnasjonal infrastruktur Investeringer i en region eller medlemsstat med utfordringer hjelper unionen som helhet. Investeringer i grensekontroll i en region bidrar til å beskytte resten av Europa. Åpen konkurranse på EU-nivå for å finansiere vitenskap og innovasjon har styrker kvaliteten og EU i kampen om globale talenter. Store prosjekter som Galileo, Copernicus og fusjonsenergiprosjektet ITER3 kan bare finansieres ved å samle ressurser på EU-nivå.

8 Kakens størrelse er usikker – våre saker forblir viktige
Statsstøtteregelverk Anskaffelser Smart spesialisering Felles europeisk infrastruktur Byprogrammer Grensekryssende samarbeid Sirkulærøkonomi Mobilitet Arktis 

9 EUs samhørighetspolitikk – hva betyr den for oss
Det vi må gjøre Retninglinjene for regionalstøtte er med på å definere handlingsrommet for vår by- og regionalpolitikk Regelverk for anskaffelser, sirkulærøkonomi etc. Det vi kan gjøre Nye metoder som våre kommuner regioner kan ta i bruk Samarbeidspartnere for våre kommuner og regioner Hva er Eus regionalpolitikk Økonomiske, sosiale og territorielle forskjeller hindrer økonomisk integrasjon og felles utvikling Regionalpolitikken skal bidra til: at forskjellen mellom fattige og rike regioner utjevnes at regioner gjennomgår økonomisk endring og restrukturering å realisere Europa 2020-strategien Investeringspolitikk som skal fremme bærekraftig vekst og sysselsetting i EUs 276 regioner . Eus regionalpolitikk frem mot og etter 2020 – hva betyr den for oss? Samhørighetspolitikken legger beslag på 1/3 av EUs budsjett og Mid-term review er på vei. Post 2020-debatten er i gang. Begge handler om: Smart spesialisering vs. Administrativ kapasitetsbygging Forenkling vs. Kontroll Fortsatt satsing på terriorielt samarbeid – makroregioner og Interreg. Fleksibilitet til krisehåndtering vs. Langsiktig utvikling Tilskudd vs. Garanti Juncker-planen vs. Eksisterende budsjettføringer EUs regionalpolitikk betyr noe for oss fordi den Definerer rammebetingelsene for vår regionalpolitikk – virkeområdet og differensiert arbeidsgiveravgift. Skaper nye metoder som våre regioner kan ta i bruk Skaper samarbeidskonstellasjoner som våre regioner kan inngå i – Clean Sky-eksempelet.  

10 Regional statsstøtte - Norge må følge Eus retningslinjer
Reglene for regional statsstøtte revideres i hver budsjettperiode. Arbeidet med retningslinjene for regionalstøtte foregikk I perioden til 2013 og identiske retningslinjer vedtatt av ESA 23. oktober 2013 Soner for differensiert arbeidsgiveravgift og revidert kart over virkeområdet godkjent av ESA etter forhandlinger i 2014. 2014: noen flere kommuner kom med, noen sektorer falt ut. Norge har i 2017 fått gjennomslag for endringer i EUs regelverk som gjør det mulig å gjeninnføre generelt reduserte satser for transport- og energiforetak i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

11 Anskaffelser – hele Europa begynner å få erfaring med det nye regelverket
Vi må følge anskaffelsesregelverket, nå kan vi bruke beste praksis Felles verktøy: Standardiserte anbudsdokumenter Forskjellige metoder for kompetanseheving Verktøy for å beregning av livssykluskostnader. Markedsdialog osv. Frivillig forhåndsevaluering av store infrastrukturprosjekter [Med store menes over 250 millioner euro]. Tiltak for profesjonalisering av innkjøpere

12 Mye mer avfall må materialgjenvinnes!
Rapportert 2015 Mål 2020 Mål 2025 Mål 2030 Nødvendig økning Bygg og anleggsavfall 61 %* (2014) 70 % ? tonn i 2020 Husholdningsavfall og lignende avfall 38 % 50 % 60 % 65 % tonn i 2030 Emballasjeavfall totalt 55 % 75 % tonn i 2030 Plastemballasje 37 % tonn i 2025 Treemballasje 8 % tonn i 2030 Emballasje i papir og papp 82 % 85 % 8 000 tonn i 2030 Jernholdig metallemballasje 2 000 tonn i 2030 Aluminiumsemballasje Glassemballasje 87 % - .

13 Population change

14 Byprogrammene blir flere og større vi kan gripe mulighetene
Byene er nær innbyggerne og ses på som endringsagenter. Kraftig kompetanseoppbygging innen urban mobilitet, sirkulærøkonomi, klimatilpasning, (sosial) boligbygging, arealplanlegging, luftkvalitet, fattigdomsbekjempelse osv. Norske byer kan hevde seg i partnerskapene. Oslo, Stavanger, Larvik og Trondheim er med. Tre modeller for norsk deltakelse: på lik linje med EU-byer, selvfinansiert og gjennom EØS-midlene.

15 Hvordan henger byprogrammene sammen?
All informasjon på ett sted: urban-development/cities_en Nettverk for «alle byer» for kunnskapsspredning og politikkutvikling: URBACT, Urban Innovative Actions Ambisiøse partnerskap som får mye backing for å finne fremtidens løsninger: EU Urban Agenda Partnerships Forskningsdrevne programmer på særskilte problemstillinger: JPI Urban Programmene for de aller mest ambisiøse: Lighthouse-satsingen innen Smart Cities

16 Urban air quality

17 Eus programmer gir retning for fylkeskommunene som regionale samfunnsutviklere
«Samfunnsutviklerrollen innebærer ansvar for å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region.» « «Departementet meiner fylkeskommunane bør ta i bruk Smart spesialisering for å videreutvikle analysar og prioriteringar for næringsutvikling i tråd med føresetnadene i eigen region.» Veilederen er et bidrag fra KMD til å få til dette

18 Men hva er egentlig smart spesialisering?
Krav til Europas regioner for å få penger fra EUs strukturfond. Stedsbasert tilnærming til en næringsutvikling. Samordning av innovasjonsaktiviteter, kompetanse og virkemidler Skal løfte Europas regioner i globale verdikjeder Tar sikte på å utnytte regionens eksisterende ressurser bedre. Tar utgangspunkt i den kompetansen som finnes i næringsliv, utdanning og forskning i regionen Og naturressursene, selvsagt. Alle disse ingrediensene kan ofte kombineres bedre. Spranget til det nye blir mye enklere, hvis nye produkter eller næringer kan gjenbruke kompetanse, underleverandører, markedsføringskanaler, spesialutdanning eller andre eksisterende fortrinn. Ekstern kartlegging av fortrinn Notat september 2017 Smart spesialisering har vært en suksess og EU vil fortsette å benytte dette rammeverket videre EU legger sterk vekt på samarbeid mellom regioner og på tvers av land utfra prioriteringene i smart spesialisering EU legger vekt på samordning av ulike aktiviteter og virkemidler EU kobler betydningen av kompetanse tydelig inn i arbeidet med å implementere smart spesialiseringsstrategiene EU legger vekt på smart spesialisering både for at alle regioner skal bygge på sine styrker og videreutvikle disse og for å bistå regionene som henger etter slik at disse kan komme opp på nivå med andre regioner

19 in aeronautics & clean mobility
S3 priorities in aeronautics & clean mobility database:

20 Grensekryssende samarbeid forblir viktig
Svar på utfordringene med grensenes Europa Svar på svakheter i det indre marked i grenseregioner Enighet om europeisk merverdi Kobles sterkere til innovasjonssamarbeid

21 Kommunal- og regionalråd
Takk for meg! Eivind Lorentzen Kommunal- og regionalråd

22

23 Hva omhandler EØS-avtalen?
SGO 2200 Hva omhandler EØS-avtalen? Fri handel med varer (med begrensninger for landbruks- og fiskeriprodukter) og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer felles konkurranseregler (konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte, offentlige monopoler), harmonisering av selskapsretten adgang til markedene for offentlige anskaffelser i de andre EØS-landene et nært samarbeid om transportpolitikken felles veterinært regelverk (Men fortsatt toll for handel med fisk og landbruksvarer samarbeid om miljøvern, utdannelse, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål Konsultasjonsordninger slik at EFTA-landene blir konsultert om fremtidig EU-regelverk som kan bli EØS- regelverk. felles beslutningsprosess hvor nye EØS-regler vedtas ved enstemmighet mellom EFTA og EU egne EFTA-institusjoner (overvåkningsorgan og domstol) for overvåkning av EØS-regelverket En låne- og tilskuddsordning for støtte til økonomisk utjevning i EU, med særlig vekt på miljøprosjekter

24 Hva omhandler EØS-avtalen ikke?
SGO 2200 Hva omhandler EØS-avtalen ikke? deltakelse i EUs felles institusjoner som Det europeiske råd (EUs toppmøte), Rådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EF-domstolen. Det medfører at EFTA- landene ikke er med i de EU-organer der vedtak om fremtidige EU-regelverk treffes. EUs felles handelspolitikk overfor ikke-medlemsland samt et utvidet samarbeid om bistandspolitikken EUs felles landbrukspolitikk EUs felles fiskeripolitikk det regionalpolitiske samarbeidet nærmere samordning av økonomisk og monetær politikk samarbeidet om skatter og avgifter det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet