ARBEIDSHELSE 2.03.04 Registrering av stress-responser (metoder) Spørreskjema Beregning av faktorer i spørreskjema Spørreskjemaenes pålitelighet Falske negative og positive svar Interaksjonistisk stress-modell Bandura: self-efficacy Lewins Life space Generell modell

Relasjon livshendelser, stress og 3. variabler

Registrering av stress-responser Sykdom Sykefravær Oppsigelse Selvrapportering Intervju Samtale Spørreskjema

Spørreskjema - Stress SCL-90-R GHQ-28 PTSS-10 Symptom Checklist 90 spørsmål, Hopkins University, 1973 GHQ-28 General Health Questionnaire, Goldberg, 1985 PTSS-10 Post-Traumatisk Stress Sympotom 10 skala, Weiswth, 2000 BBI Bergen Burnout Indicator

Spørreskjema-registrering Krav til spørreskjema: Reliabilitet Validitet Responskategori Ja/nei (stemmer – stemmer ikke) Svaralternativer (bedre enn før – lik – verre enn før) Likert skala (5 el. 7 delt skala) VAS (visuell analog skala)

Analyse av selvrapportert stress Opptelling av svar Faktorinndeling av svar SCL-90-R: Faktorer + poengberegning: Global Serverity Index (GSI) GHQ-28: Faktorer PTSS-10

Symptom Check List (SCL-90) 90 spørsmål fordelt på faktorene: Somatisering (12 spørsmål) Tvangstendenser (10) Mellommenneskelig overfølsomhet (9) Depresjon (13) Angst (10) Fiendlighet (6) Fobisk angst (7) Paranoide forestillinger (6) Psykotisisme (10) Tilleggsskalaer (7)

Global Severity Index (GSI) Derogatis (1992) anvender en totalverdi fra SCL-90 som en indeks på helseplager. Alle svarene summeres (0 -4) og divideres på antall spørsmål. Deretter beregnes en grense for syk-frisk Amerikansk norm: GSI 0.68 Norsk norm: GSI 0.87 (Vassend & Skrondal, in press)

Arbeidshelse på sykehus Basert på SCL-90 fra 273 yrkesaktive ved norske sykehus og GSI = 0.77, hadde 10 % av presumptivt friske arbeidstakere har så mange eller alvorlige selvrapporterte symptomer at de regnes som syke (Engh, 2004 [Hovedoppgave PSI]).

General Health Questionnaire GHQ 28 spørsmål fordelt på 4 faktorer: Somatisering (7 spørsmål) Angst (7) Sosial dysfunksjon (7) Depresjon (7)

PTSS-10 (skala 1 – 7) Søvnproblemer Drømmer med mareritt om hendelsen Depresjon, føler meg nedtrykt Skvettenhet Isolasjonstendenser Irritabilitet Labile følelser Dårlig samvittighet, selvbebreidelse, skyldfølelse Frykt knyttet til hendelsen Anspenthet i kroppen

Pålitelighet ved registrering av stress-responser Sykdom: opplevd årsak – falsk negativ og falske positive Sykefravær: fraværsfaktorer og nærværsfaktorer, eks. karensdager, egenmeldingsdager, IA-bedrifter Oppsigelse Selvrapportering Intervju Samtale Spørreskjema

Registrering av stress-responser Person utsatt for stress Person ikke utsatt for stress Person rapporterer stress Sann positiv Falsk positiv Person rapporterer ikke stress Falsk negativ Sann negativ

Interaksjonistisk stressmodell (1) 1. Personen er i en situasjon (Stimulus) 2. Personen foretar en kognitiv vurdering av situasjonen (Persepsjon) 3. En respons utløses i tilknytning til personen

Persepsjonsteori Nisbets perseptuelle syklus

Interaksjonistisk stressmodell (2) Situasjon → Kognitiv vurdering: situasjonen (primary appraisal) personlige forutsetninger (secondary appraisal) konsekvenser Personlig mening –betydning for meg  (respons) Bekymring, grubling, hjelpeløshet Tilbaketrekning Dårlig selvbilde, lav personlig integritet

Banduras begrep ’self-efficacy’ (1) Bandura benytter begrepet for å forklare årsak til adferd. I sosial kognitiv teori anvendes et ’triadisk resiprokt årsaksforhold’, hvor Indre personlige forhold (kognitive, affektive, biologiske) Adferd Miljømessige hendelser påvirker hverandre gjensidig (transaksjon)

Banduras begrep ’self-efficacy’ (2)

Banduras begrep self-efficacy (3)

Lewins begrep life-space Life-space er individets subjektive oppfatning av de aktuelle mål, og hans eller hennes sosiale miljø (1936: Principles of topological psychology)

Krav – kontroll modellen, Karasek 1979 Lave psykologiske Krav Høye Psykologiske Krav Opplevd Høy Kontroll Lav belastning Aktiv, læring, motivasjon for ny adferd Lav Kontroll Passivitet Høy belastning, risiko for psykisk belastning og sykdom

Modifikasjoner av krav-kontroll modellen Sosial støtte (social support) som signifikant faktor for arbeidshelse. Cassel (1976): The contribution of the social environment to host resistance. Am. J. of Epidemiology, 104, 107-123 Cobb (1976): Social support as a moderator of life stress. Psychosomatic Medicine, 38, 300-314 Uchino et al (1996):The relationship between social support ans physiological processes: a review with emphasis on underlying mechanisma and implications for health. Psychological Bulletin, 119, 488-531 [Metastudie av 81 studier]