Hva er internasjonal økonomi? Leo A. Grünfeld NUPI Universitetet i Oslo 9. September 2003 Hva er internasjonal økonomi? Leo A. Grünfeld NUPI

Studier av økonomisk aktivitet over landegrenser Handel med varer og tjenester Investeringer mellom land Investeringer i realkapital og finanskapital Internasjonal migrasjon (arbeidsinnvandring) Valuta, vekslingskurser og pengepolitikk Andre problemstillinger som har betydning for ovennevnte tema: Internasjonale miljøsaker Korrupsjon og kriminalitet Bistand og utvikling Forskning, kunnskapsspredning og patentering Politisk styring i en internasjonalisert økonomi

Noe særegent ved faget internasjonal økonomi? I utgangspunktet ikke. Vi benytter de samme metodene og modellene som anvendes generelt i økonomi faget: Mikro-modeller: Ser på enkelt-konsumenter og enkelt-produsenter Makro-modeller: Ser på landenes økonomi som en helhet. I internasjonal økonomi spiller avstand en viktig rolle: Transport- og reisekostnader Hindre for flyt av informasjon og kunnskap Kulturelle og språklige forskjeller Politiske forskjeller Fokus på handelspolitikk som begrenser økonomisk samkvem: Tollsatser, kvoter, begrensninger på forflytning av kapital og arbeidskraft, hindre mot etablering av utenlandske selskap, diskriminerende innkjøpspolitikk, eksportsubsidier, osv.

Kilden til faget internasjonal økonomi David Ricardo (1817): ”The Gains from Trade” og konseptet ”Komparative fortrinn” Enkel modell som forklarer hvorfor land kommer bedre ut ved å handel med hverandre sammenlignet med det å være selvforsynt (autarki) Omfanget av internasjonal handel og investering har svingt voldsomt gjennom de seneste 200 år. Omfattende handelsvirksomhet mellom land på 1800-tallet. Innføring av handelspolitiske hindre og redusert handel i mellomkrigstiden. Ny internasjonalisering etter 2. Verdenskrig. Globalisering innføres som begrep på 80-tallet, men hva inneholder egentlig fenomenet?

Hva forteller tallene oss? Verdensomspennende eksport utgjør ca. 25% av global produksjon. (7400 mrd USD) Eksporten er svært ujevnt fordelt på verdens regioner og land (se tabell på neste side) Norge er et åpent land: Eksporterer 40% av verdiskapningen og importerer nesten like mye. Multinasjonale selskapers verdiskapning i utlandet står for ca. 10% av all verdiskapning i verden (3500 mrd USD) Dette er 25 ganger Norges verdiskapning. Utenlandske direkte investeringer utgjorde ca. 20 av alle investeringer i verden i 2000 Kraftig vekst fra tidlig 90-tall (ca 5%) Multinasjonale selskaper er ofte giganter på det internasjonale market (se figur). Noen er større enn land. Japanske Keiretsu er særegne her.

Hvor store er de største multinasjonale? value added or GDP, 2000, USD billions Source: UNCTAD

Litt om globalisering av produksjonen i verden: Kina som eksempel:

Viktige ord og begreper i dagens debatt om internasjonal økonomi: Internasjonal konkurranseevne Hva bestemmer vår evne til å konkurrere på eksportmarkedene og hjemme K-sektor versus S-sektor Hva er det som egentlig er konkurranseutsatt? Handelsliberalisering Liberalisering for hvem og hvilke følger får det for landene? Utenlandsk og nasjonalt eierskap Selger vi arvesølvet vårt. Hva skjer når utenlandske eiere overtar. Mister vi makten over egne ressurser, og eventuelt so what? EU/EØS EU utvidelsen, hva betyr det for medlemslandene. Hva betyr det for utenforlandene. De 4 friheter, EMU WTO og GATS avtalene Hvem er med og hva er målet. Hvorfor multilaterale avtaler? TRIPS, TRIMS og utvikling IMF og Verdensbanken Hvem er de og hva gjør de? Hva menes med structural adjustment programmer og conditionality?

Mer om internasjonal konkurranse og komparative fortrinn: Man kan tjene på handel selv om man ikke har noe konkurransefortrinn! Det eneste som kreves er at man har et komparativt fortrinn

Teorien om komparative fortrinn gir argumenter for internasjonal spesialisering. Land bør satse på det de er best i, uavhengig om andre er bedre eller ei. Når norske myndigheter er bekymret for norsk konkurranseevne, så knytter dette seg til lønns- og kostnadsnivået i K-sektor. Blir K-sektor påvirket av S-sektor? Generell likevekt: Arbeidskraften og kapitalen søker seg dit den får høyest avkastning. Dersom lønna stiger i S-sektor, så stjeler denne sektoren ressurser fra K-sektor. Da må lønna opp i K-sektor for å ta tilbake ressursene. Det går ut over konkurranseevnen. Men komparative fortrinn er fortsatt tilstede.

Mer om teori for internasjonal handel: Ricardos modell basert på forskjeller i resurstilgang danner grunnlaget for tradisjonell handelsteori (HOS modellene) Problem: Predikerer kun handel med ulike varer: Vin til Tyskland og maskiner til Italia. Dette er åpenbart feil. Nye teorier for toveishandel med samme type vare basert på Stordriftsfordeler Differensierte produkter Spesifikke faktorer (land, kunnskap etc.) Strategiske spill mellom eksportører.

Om internasjonale investeringer Deles gjerne inn i Direkte investeringer Oppkjøp og sammenslåinger (M&A) (ca 80%) Nye etableringer (Greenfield) (ca 20%) Porteføljeinvesteringer Dette er knyttet til finansmarkedene med valuta, fond, aksjer, opsjoner, derivater, obligasjoner etc. Kan lett påvirke landenes økonomi på kort sikt. Tobin skatter (ATTAC)

Global inflows of FDI 1993-2001, USD billions, by group of countries

Hva driver direkte utenlandske investeringer? Tilgang til markeder som er vanskelige å eksportere til Japanske biler i Europa og USA Tilgang til rimelige ressurser: Naturressurser, arbeidskraft, kunnskap, etc. Statoil i Azerbadjan Lavere skatter og gunstigere regulering Microsoft i Irland Unngå tollsatser og transportkostnader Foredling av laks i Danmark

Aktuelle tema i diskusjonen rundt multinasjonale aktiviteter i utviklingsland: 1) Corporate social responsibility: Økt fokus på dette både fra internasjonale organisasjoner og NGOs. Bedriftene selv fokuserer mer på dette. Moralske og økonomiske problemer knyttet til doble standarder. 2) Konsekvenser for arbeidstakere i foretakenes hjemland Blir lavt utdannet arbeidskraft i vesten arbeidsledig som følge av utflytting? 3) Overføring av kunnskap og teknologi til utviklingsland: Behovet for absorptive capacity. 4) Beskyttelse av intellektuelle rettigheter. Når kan kunnskapen spres

Valutaunioner og felles mynt: Gullstandarden Bretton Woods samarbeidet EMU USA Fordeler og ulemper med en felles valuta Selvstendig pengepolitikk (rente), Selvstendig finanspolitikk (off. utgifter) Lavere transaksjonskostnader og økt konkurranse Beskyttelse mot spekulasjonsbølger Optimale valutaområder

Multilaterale organisasjoner og deres rolle i økonomien WTO IMF og verdensbanken OECD Regionale utviklingsbanker (EBRD, IADB) Frihandelsorganisasjoner (NAFTA, EU, MERCOSUR, AFTA, APEC, EFTA) FN (UNCTAD) BIS ILO