Teorien om Konstruktive konflikter Johnson, Johnson & Tjosvold kap. 3 Syn på konflikter: Utviklingspsykologer: disekvilibrium nødvendig for vekst og utvikling (Freud). Disekvilibrium fører til skifte fra egosentrisme til å ta andre personers perspektiv Motivasjonspsykologer antar at konseptuelle konflikter skaper nysgjerrighet som leder til informasjonssøk og rekonseptualisering Organisasjonspsykologer insisterer på at høy-kvalitets problemløsning er avhengig av konstruktive konflikter blant gruppemedlemmer Enighet: konflikter kan ha så vel positive som negative konsekvenser

Gir konflikter konstruktive løsninger Antagelsen om at konflikter gir konstruktive løsninger synes å være basert på folkeoppfatning og støttes vanskelig av empiriske studier Johnsen, Johnsen & Tjosvold utviklet teorien om konstruktive konflikter basert på arbeidene til Morton Deutsch. Dere vil også kjenne igjen Kurt Lewins konfliktløsningsmodell

Teorien om konstruktive konflikter Sentrale momenter fra teorien: Definisjoner og prosedyrer (epistemisk prosess – ’sikker kunnskapsetablering’) Teoretisk rammeverk Praktiske aspekter

Johnsen, Johnsen & Tjosvold Skiller mellom konstruktive kontroverser, debatter, omforente løsninger (concurrence seeking) og individualistiske prosesser Antar at den underliggende årsak (motivasjon) for gruppetenking er et sterkt ønske om å opprettholde harmonisk atmosfære i gruppa. Gruppetilhørighet er viktig for å mestre ytre kriser og for å opprettholde selvrespekt (self-esteem) og opplevelse av personlig integritet

Konstruktive konflikter –teori (1) Frysing av epistemisk prosess: Personer som presenteres for et problem eller en beslutning anvender tidligere konklusjoner som innebærer å kategorisere og organisere ukomplett informasjon, begrenset erfaringtilfang og eget spesifikt perspektiv (virkelighetsoppfatning). De innehar høy grad av tiltro til egne konklusjoner

Konstruktive konflikter –teori (2) Når personer presenterer sine konklusjoner og beslutningsgrunnlag for andre, engasjeres de i kognitiv gjentagelse, utdyper sin forståelse av sin posisjon og anvender høyere-ordens vurderings strategier (bevegelse fra spesifikke hendelser til generelle oppfatninger)

Konstruktive konflikter –teori (3) Når personer konfronteres med andre personers konklusjoner som bygger på informasjon, erfaringer og perspektiver, kan de bli usikre på nøyaktigheten og styrken av eget syn. Det oppstår en tilstand med konseptuell konflikt eller disekvilibrium, og egen oppfatning ’unfreeze’, deres standpunkter kan modifiseres, de går inn i en epistemiske prosess, en modifisering av tidligere virkelighetsoppfatning.

Konstruktive konflikter –teori (4) Usikkerhet, konseptuelle konflikter, eller disekvilibrium motiverer (forårsaker) epistemisk nysgjerrighet, en aktiv søking først etter mer informasjon og nye erfaringer og dernest et adekvat kognitivt perspektiv og vurderingsprosess for å løse usikkerheten.

Konstruktive konflikter –teori (5) Ved å anvende kognitive perspektiver og beslutninger, og ved å forstå og tilpasse sitt perspektiv til andre, fremskaffer individer nye, rekonseptualiserte og reorganiserte konklusjoner. Kompetansen som skapes i konstruktiv håndtering av konflikter synes å forbedre psykisk helse. Prosessen kan gjentas eller avsluttes ved ’refreezing’.

Debatt Debatt har opphav i konkurranse hvor to parter forbereder sine posisjoner (oppfatninger), presenterer synspunkter, lytter til motparten, søker å møte motpartens synspunkter, motgår motpartens kommentarer til egne synspunkter, og avventer at en dommer skal erklære en vinner. Deltagerne er kommitert til (forpliktet til) egne standpunkter.

Omforente løsninger Bygger på samarbeid som søker å unngå konflikter. To parter søker gjensidig å finne løsninger på en konflikt gjennom omforente løsninger, avslutter dermed videre diskusjon, er redd uenighet, og søker raskt etter løsninger for å undertrykke konflikter. Prestasjonsforbedring er gjennomgående lav, psykologisk helsetilstand synes å være svak.

Individualistisk tilstand I individualistiske situasjoner studeres begge sider av en sak men det foretas ingen verbal uttalelse, det er ingen utfordring av de opprinnelige konklusjonene, noe som resulterer i at de opprinnelige synspunktene bekreftes. Det er ingen prestasjonsforbedring. Det utvikles ingen personlige relasjoner og psykisk helse tar ingen fordel av konfliktutviklingsprosess.

Kooperative og kompetitive kontroverser I en kooperativ kontekst vil konstruktive kontroverser innbefatte følelser av behag, glede og bistand i diskusjon av motsatte synspunkter: åpenhjertig lytting, motivasjon på å høre flere argument og søking etter å nå integrerte løsninger hvor begge parters konklusjoner og resonnementer syntetiseres i en endelig posisjon.

Konflikt-kompetanse Det er en forutsetning at deltagerne har samarbeidsevne og konflikthåndterings ferdigheter for at kontroverser skal håndteres konstruktivt

Konflikt-håndterings kompetanse kritisk til ideer, ikke til personer skiller mine personlige verdier fra kritikk av mine ideer Fokuserer på at vi er sammen, ikke på å vinne stimulerer alle til å delta, og håndterer relevant informasjon lytter på alle, selv om jeg er uenig gjentar hva andre sier dersom det er uklart

Konflikt-håndterings kompetanse (2) Jeg differensierer før jeg integrerer: innsamler all informasjon, avklarer enighet og sammenstiller synspunktene Søker å forstå begge parter, benytter begge perspektiv Skifter oppfatning når holdepunktene tilsier dette Understreker rasjonelle tilnærminger, normen om rasjonell argumentasjon (vs emosjonell) Følger konfliktenes ’gylne regel’

Konfliktenes ”gylne regel” Opptre mot andre slik du ønsker at disse skal opptre mot deg: lytt, ta hensyn til synspunkter, ta andres perspektiv

EMPIRI Produktivitet og prestasjoner Interpersonlig tiltrekning blant deltagerne Psykologisk helse og sosial kompetanse

Produktivitet og prestasjoner Bedre erindring av materiale og ferdigheter Bedre kvalitet på beslutninger Fremkaller større grad av høyere-nivås resonnering Fremkaller større motivasjon til å prestere og produsere Fremkaller kreativitet, evne til å se saker fra nye perspektiver, evne til å reformulere problemer Større engasjement (task involmenet) Utveksling av ekspertise Fremmer holdningsendringer

Interpersonlig tiltrekning Konstruktive konflikter fører til større omfang av positiv vurdering av andre deltagere sammenlignet med: debatter, søking etter omforente løsninger eller individualistiske tiltak Kontekst som stimulerer til samarbeid, elementer som skaper samhandling og bekreftelse av deltagernes kompetanse skaper interpersonlig tiltrekning Skaper dessuten persepsjon av betydelig sosial støtte Skaper mer produktive beslutninger og bedre læring

Psykologisk helse og sosial kompetanse Individer som skoleres i samarbeidsinnstilling i håndtering av konflikter og konstruktive kontroverser utvikler bedre psykologisk helse og bedre evne til å håndtere stress og motgang, personlig verdighet (self-esteem) øker, og får bedre sosial kompatanse

Kommitering Kontroverser kan skape omfattende prosesser. Når et omforent resultat foreligger skaper dette en kommitering blant deltagerne som skaper oppfatning av en felles handlingsaktivitet. Kommitering innebærer gjensidig forpliktelse til å vedstå seg synspunkter og lojalt bidra til videreutvikling av felles løsninger

Konstruktive kontroverser og akademisk læring, fremgangsmåte: Strukturer arbeidet i to veldokumenterte posisjoner Iverksett preinstruksjonelle beslutninger og forberedelser Forklar og forbered arbeidsoppgaver, struktur og prosedyre Overvåk gruppekontroversene og intervener når nødvendig Evaluer studentenes læring og gruppeprosessens effektivitet

Oppsummering Utvikling av minst to posisjoner Presenter den ene og lytt til den andre Inngå i diskusjon hvor posisjon forklares og andre posisjon imøtegås Reverser perspektivene og presenter den andre posisjonen Dropp alle prosedyrer og søk syntese som ivaretar begge perspektiver og posisjoner