Om metodekurset Pensum: Bordens & Abbott, 6. utgave (5. utgave OK) Kapittel 1-13 er pensum 12 ganger forelesning Oppgaveløsning 10 oppgaver som ligger på hjemmesiden til PSY1010 Hver student får 3 oppgaver rettet Innlevering: tors. 17. mars, utlevering: man. 25. april Kontaktperson for spørsmål: Anne-Marie Halberg a.m.halberg@psykologi.uio.no Eksamen: 25. mai, 3 timer. 5 oppgaver, besvar 4

Andre lærebøker Stanovich er anbefalt lesning Knut I. Fostervold: Forskningsmetoder I – kommentarhefte Psykologi årsenhet NKI-fjernundervisning (Norsk kortversjon av Bordens og Abbott) Annen støttelitteratur på norsk Frode Svartdal: Psykologiens forskningsmetoder Kristen Ringdal: Enhet og mangfold De som er opptatte av kunnskap generelt leser Stanovich, sepsielt mht. den første forelesning Forstervolds hefte er greit, en for knapt å kun basere seg på dette Ringdal: bra Svartdal: ikke så godt kjent med denne selv Hvorfor skal man lære forskningsmetode, når man f eks ikke har tenkt å gjøre forskning selv? - evaluere andres forskning og omtale av den - i hverdagsliver andres påstander ofte dårlig underbygd (videovold gir vold osv.)

Forklaringer på handlinger og mentale prosesser ”Common sense” (folkevett, alminnelig livserfaring) Trosbaserte forklaringer – ”står i bibelen” Vitenskapelige forklaringer Tro på at sikker kunnskap oppnås gjennom en kombinasjon av rasjonelle (logikk) og empiriske metoder (testing gjennom observasjon) Metode: bestemt fremgangsmåte som gjør dette mulig Skepsis til forklaringer som ikke er basert på vitenskapelige metoder : ”scientific attitude”

Kilder til sann kunnskap Autoritet (eksperter/lederfigurer m.m.) Rasjonalitet (deduksjon) Trekke logiske slutinger ut i fra premisser som ikke trenger støtte fra erfaring. Renè Descartes: Cogito ergo sum. ”Den korteste vei mellom to punkter er en rett linje” Empirisime (induksjon) – sann kunnskap oppnås gjennom observasjon av virkeligheten (Francis Bacon) Vitenskapelig metode - en kombinasjon av rasjonalitet og empirisme Vanligste form: den hypotetisk-deduktive metode

Hypotetisk-deduktive metode Kombinasjon av induksjon (observasjon) og deduksjon (logisk tenkning) Begge påvirker hverandre Hypoteser skal være testbare gjennom observasjon, teori modifiseres på grunnlag av disse

Trinn i forskningsprosessen

Kort om litteratursøk Viktig forarbeid, gjør at vi unngår å finne opp kruttet på nytt Hva vet man fra før om forskningsspørsmålet? Er det hull i denne kunnskapen? Beste kilde til kunnskap er vanligvis artikler i vitenskapelige tidsskrift, lærebøker for overfladiske Lett å få tak i informasjon gjennom søk i databaser tilknyttet internett, kan skrive ut nyere artikler direkte Kurs i litteratursøk gis av biblioteket Les videre på egen hånd i kapittel 3

Hva er en teori og en hypotese? Ideer, sett av forklaringer av atferd og mentale prosesser Byggverk av hypoteser Hypoteser er mer spesifikke antagelser/prediksjoner som bør være testbare (f eks kvinner har bedre verbal evne enn menn) Teori nyttig fordi det gir bedre muligheter for Beskrivelse Forklaringer Prediksjon Systematisere kunnskap og observasjoner Utgangspunkt for ny forskning (generere nye hypoteser)

Flere hovedtyper forklaringer gitt av teori Mekanistiske (årsakssammenhenger) Hva forårsaker hva - hvilke faktorer har sammenheng med det å utøve vold? Funksjonalistiske (hvorfor) Hvilket formål har atferden –utøver f eks man vold for å rense sinnet for frustrasjon?

En mekanistisk forklaring, The theory of planned behaviour (Ajzen, 1988) Forenklet presentasjon Holdninger Intensjon om å utføre atferd Faktisk atferd Sosiale normer Oppfattet egenkontroll over atferden

Eksempel på en funksjonalistisk forklaring (som ikke lar seg falsifisere): The Risk homeostasis theory (Wilde 1982) Funksjon! Beslutning om tilpasning: Økt fart Målrisiko: Den risiko man er villig til å akseptere Inter-vensjon: Økt veibredde Komparator, Søker likevekt mellom målrisiko og oppfattet risiko Atferds-tilpasning Kjører fortere Oppfattet risiko Opplevd risiko ved å kjøre i en bestemt hastighet Kunnskap om ulykkesrisko

Bekreftelse og avkreftelse av teorier og hypoteser Karl Popper og falsifikasjonisme: Bekreftelse er aldri absolutt, kan aldri være 100 % sikker på at en teori eller hypotese er sann Men kan med sikkerhet avkrefte teorier og hypoteser (falsifisering) Vitenskapelig metode sterkt påvirket av dette, krav hypoteser avledet fra teorien må kunne være testbare (falsifiserbare) Men praksis annerledes, teorier tenderer til å dø ut med de som utviklet dem, ikke på grunnlag av avkrefting av hypoteser (Thomas Kuhn)

To hovedtyper forskning Grunnforskning Mål om kunnskap i seg selv Har teoretisk interesse, kan ikke nødvendigvis anvendes på praktiske problem Anvendt forskning Utspring i behov for å løse praktiske problem Har visse terapi noen effekt på atferd? Utvikling av nye produkter I praksis ikke så klart skille mellom de to

Annet skille: Teoridrevet vs. datadrevet forskning Teoridrevet: tar utgangspunkt i teori og utleder forskningsspørsmål/hypoteser fra denne F eks: Stemmer prediksjonene til ”The Theory of Planned Behaviour”? Kan bli for snever, utelater interessante observasjoner som ikke er relevante for teorien Datadrevet: Tar utgangspunkt i observasjon av enkeltfenomen uten noen klar teoretisk forankring F eks: første forsøk på identifisering av personlighetstrekk gjennom å kategorisering av adjektiv Men kan gjøre at man leter i blinde I praksis ikke så klart skille, mer snakk om i hvilken grad forskning er data- eller teoridrevet