Forelesninger i bygeografi II SGO1001 Høst 2003 Per Gunnar Røe

Bysystemer Studier av regionale bysystemer (sentralstedsteorien) Studier av nasjonale systemer (hierarki er vanlig) Studier av globale systemer (globalt hierarki og arbeidsdeling) Karakterisering av de største byene etter befolkningsmengde (primatbyer) funksjonell/økonomisk dominans (sentralbyer) befolkningsmengde (over 10 mill.) og nasjonaløkonomisk dominans (megabyer) global betydning (verdensbyer)

Verdensbyer Sted for ledende globale markeder for varer, produktutvikling, investeringskapital, valuta, verdipapirer og aksjer Sted for ”clustere” av spesialiserte, avanserte og internasjonalt orienterte forretningstjenester (knyttet til finans, regnskap, markedsføring, eiendomsutvikling og jus) Sted for en konsentrasjon av selskapers hovedkvarterer (transnasjonale og nasjonale) Sted for en konsentrasjon av nasjonale og internasjonale hovedkvarterer for handels- og yrkesorganisasjoner Sted for de fleste ledende og internasjonalt orienterte NGO’er og IGO’er Sted for de internasjonalt sett mektigste media-organisasjonene, nyhets- og informasjonstjenestene og kulturtjenestene På grunn av deres betydning og synlighet, også sted for terroristhandlinger

Urbanisering og urbaniseringsgrad Halvparten av verdens befolkning bor i urbane områder Nord Amerika er det mest urbaniserte kontinentet i verden (77% i urbane områder) Urbaniseringsgraden (byveksten) er imidlertid langt større i utviklingslandene (særlig på grunn av befolkningsvekst og jordbrukssvikt på landsbygda) Mange av utviklingslandenes storbyer vokser mellom 4 og 7% årlig

Overurbanisering i utviklingsland Skjer i tilfeller der byer vokser raskere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger Skyldes ”push”-effekter heller enn ”pull”-effekter Fører til utviklingen av slumområder med dårlige bo-forhold og utilstrekkelig infrastruktur Et typisk trekk er framveksten av illegal bebyggelse eller ”squatter settlements”

Deindustrialisering og reurbanisering i vesten Deindustrialisering og negative agglomerasjonseffekter førte til desentralisering av arbeidsplasser og mennesker De store byene hadde i en periode et netto befolkningstap til mindre byer og rurale områder Globaliseringen av økonomien og veksten i postindustrielle aktiviteter har ført til ny vekst for storbyene (i tillegg til innvandring og ”baby-boom”-generasjonens betydning)

IKT’s rolle i den nye globale urbaniseringen Spesialiserte urbane sentra kan utvide sin makt, sine markeder og kontroll til stadig mer avsidesliggende områder Den økte hastigheten, kompleksiteten og usikkerheten knyttet til den globale økonomien krever en konsentrasjon av teknologisk infrastruktur og en kunnskapsbasert teknologikultur Etterspørselen etter IKT er i stor grad drevet fram av veksten i de urbane markedene

”Splintering Urbanism” – de nye bysystemene Enklaver for utvikling av Internett og digital multimediateknologi Teknopoler og ”clustere” for høyteknologisk innovasjon Steder rettet mot utenlandske investeringer i produksjonsvirksomheter Enklaver for internasjonale banker, finansnæringer og forretningsservice Moderniserte enklaver i megabyer og større regionbyer i utviklingsland Enklaver med ”sekundær-kontorer”, databehandling, e-handel og telefonsentraler ”Spesialsydde” logistiske soner som flyplasser, eksport-rettede soner

Nord-amerikanske byers indre struktur ”Central business district” (CBD): Byens kommersielle kjerne ”Zone in transition”: Blandet arealbruk ”Residential neighborhoods”: Eldre og nyere forsteder av ulik sosial og etnisk sammensetning

Invasjon og suksesjon (Chicago-skolens byøkologi) Immigranter som ankom Chicago etablerte seg rundt CBD og dannet et lappverk av etniske småsamfunn Stadig flere fikk bedre betalte jobber og flyttet ut til bedre forstadsboliger En ny bølge av innvandrere og migranter flyttet inn Byen ble strukturert i serier av konsentriske soner av nabolag med ulik etnisitet og sosial status

De amerikanske byproblemene Økonomiske problemer Utflytting av befolkning og virksomheter til forstadskommunene Reduserte skatteinntekter fra gamle områder pga reduserte eiendomspriser Økte service- og infrastrukturkostnader Infrastrukturproblemer Redusert vedlikehold av gamle systemer Redusert effektivitet og økende helserisiko Fattigdom og forfall Forfallsspiral Fattigdomsspiral Økende sosiale problemer

Europeiske særtrekk Lav bebyggelse Livlige bykjerner Gamle byer Streng regulering Livlige bykjerner Sen forstadsutvikling Begrensning av byspredning Nabolagsstabilitet Flytter sjeldnere Kvalitet på bygningsmaterialene Kommunal sosialisme Velferdsstatens tjenestetilbud Sosial boligbygging

Særtrekk ved muslimske byer Eksempler på byrom og bebyggelse som respons på sosiale og kulturelle verdier Det dominerende enkeltelementet er byens hovedmoské (Jami) Et annet tradisjonelt trekk er bymuren eller festningen (Kasbah) Den tradisjonelle bykjernen er preget av basarer eller gatemarkeder (suqs) Byene var organiserte etter kvarterer svarende til yrke (ahya’) Familiens privatlivet ble sikret gjennom L-formede inngangspartier, hevede og tildekkede vinduer Smale, krokete gater bidro dessuten til maksimal skygge, mens luftekanaler ga støvfri lufttilgang

Utviklingslandenes storbyer Overbefolkning, undersysselsetting og sosial polarisering En stor uformell økonomi Dårlige arbeidsforhold og barnearbeid Bidrar til resirkulering og miljøvennlig transport Voksende slumområder ”Slums of Hope” ”Slums of dispair” Transport- og infrastrukturproblemer Ekstrem trafikkork Manglende og dårlig vanntilførsel og kloakkhåndtering Miljøproblemer (vann- og luftforurensning)

Moderne byplanlegging Kapitalistiske filantroper Sunnhetslover og byregulering Hagebybevegelsen Funksjonalismen Drabantbyutbygging Modernismekritikken Postmodernismens byutvikling

Det beste fra byen og landet Den victorianske slumbyen var for mange et forferdelig sted, men tilbød økonomiske og sosiale muligheter Den victorianske landsbygda hadde frisk luft og vakker natur, men var preget av landbruksdepresjoner og tilbød lite arbeid, lave lønninger og et begrenset sosialt liv Ebenezer Howard ville kombinere det beste fra byen (de økonomiske og sosiale mulighetene) med det beste fra landet (det gode miljøet)

Hagebykonseptet En gruppe mennesker skulle danne et selskap og låne penger til etableringen av en by på landsbygda Landområdene skulle ligge så langt fra byen at landprisen ble lav Bedriftseiere skulle overtales til å flytte fabrikkene sine dit, og arbeiderne skulle flytte etter og bygge egne hus Hagebyen skulle ikke overstige 32 000 innb, fordelt på ca 4 km2 Byen skulle være omgitt av et større grønt belte (ca 20 km2), som i tillegg til landbruk skulle inneholde ulike institusjoner som kunne dra nytte av den landlige beliggenheten Nye byer skulle anlegges etter hvert, og skulle til sammen danne en planlagt agglomerasjon Hver by skulle tilby et bredt spekter av arbeid og tjenester, men skulle knyttes til hverandre ved hjelp av et hurtig offentlig transportsystem noe som vil gi agglomerasjonen de samme økonomiske og sosiale mulighetene som en storby

Le Corbusiers fire grunnprinsipper Avlaste bykjernen for kø og trengsel for å tilfredsstille trafikkens krav Øke befolkningstettheten bykjernen for å øke forretningsmessig kontakt Bedre trafikkgjennomstrømningen ved å gå bort fra de tradisjonelle gatene som ikke er tilpasset moderne transport (t-baner, biler, sporvogner og fly) Øke de beplantede arealene, den eneste måten å fremme helse og skape en stillferdig atmosfære som kan redusere stresset som det moderne forretningslivet medfører

Jane Jacobs ”Death and Life of Great American Cities” ble en av de mest innflytelsesrike bøkene om byplanlegging Angrep hagebybevegelsen for å redde byen ved å ødelegge den Kritiserte Corbusiers tilhengere for deres egotisme Jacobs løsning var å bevare de indre by-nabolagene slik de var før planleggerne kom, med blandet arealbruk og sosial mix, med konvensjonelle gater og kvartaler, og med høy tetthet (men ikke i blokker)

Den polysentriske metropolen Den tradisjonelle bykjernen (for tradisjonelle tjenester) Nye forretningssentra i byen (for nye tjenester og selskapenes hovedseter) Interne ”edge cities” (utviklingen av ubenyttede industriområder) Eksterne ”edge cities” (langs viktige transportårer og i tilknytning til flyplasser) Ytre ”edge-city”-komplekser (for sekundærkontorer og FoU, ved større jernbanestasjoner 30-50 km fra bykjernen) Spesialiserte subsentere (for utdanning, underholdning, sport, utstillinger og kongresser, med ulike lokaliseringer)

”Smart growth” Bevare større friluftsområder Byfornyelse av indre forsteder for å gjøre dem mer attraktive for de øvre klassene Redusere bilavhengigheten gjennom SAT og avgiftspolitikk Oppmuntre planløsninger og sonering med tanke på fotgjengere, blandet arealbruk og knutepunktslokalisering Skape en sterkere ”lokalsamfunns-følelse” og fremme et regionalt perspektiv og solidaritet

Kundetilpasset byutvikling og postmoderne designkonsepter Næringsparker utstyres med fasiliteter for barnepass, treningssentre og integrerte handle- og underholdning Kjøpesentrene er tematiserte og tilbyr kino, spisesteder og underholdning Leilighetskompleksene tilbyr bredbånd, avanserte telefontjenester, betal-TV, fornøyelsesanlegg, svømmebassenger og treningssentre Private områdeplanlagte boligområder tilbyr sikkerhetssystemer, ”conscierge”-tjenester, sykkelbaner, ”by”-sentre og grunnskoler

Globaliseringens polariserende og segregerende effekter Beskyttede enklaver for de rike (dyre leiligheter med gunstig lokalisering) Gentrifiserte områder (befolket av unge høyutdannede) Middelklasseforsteder og leilighetskomplekser Arbeiderklassestrøk (differensiert etter inntekt, yrke og etnisitet) Etniske enklaver (med særlig sterk etnisk segregasjon) Ekskluderte gettoer (slumområder befolket av de fattige, ekskluderte, arbeidsledige og hjemløse)

Eksklusive byrom Tilknyttet den ”raske” verdens infrastrukturnettverk Avskjermet fra den ”sene” verden og dens farlige, fremmede og fattige byrom Utstyrt med sikkerhetssystemer og festningslignende arkitektur I sin ytterste konsekvens utviklet til ”gated communities” med adgangskontroll og overvåkningsteknologi