Nyere teoretiske perspektiver (iflg) Hall – 4 stykker her også 1) Sektorbasert styring 2) Desentralisert koordinering 3) Varities of Capitalism 4) Nye koalisjonsteorier (interessebasert)

Sektorbasert styring Hvorfor viktig: Mesokorporatisme Inter-selskaps relasjoner varierer også på sektornivå Hvorfor viktig: Selskapsrelasjoner er mer enn markedskonkurranse Selskapsrelasjoner påvirkes av offentlig politikk Relasjoner og nettverk påvirker bedriftsstrategier

Desentralisert koordinering Mikro- og aktørfokus: Institusjoner er mer tøyelige I dette perspektivet: “Structure follows strategy” Selskaper eksperimenterer med prosesser, produkter og organisasjonsformer utenfor sin kjerneorganisasjon Utvikler mer avanserte monitor-systemer for å fremme systematisk læring. Lærende organisasjoner.

Varieties of capitalism – Fokus på fire subsystemer Corporate governance and financial system Industrial relations Inter-firm relations Training and innovation system Nøkkelen ligger i samspillet mellom (incentivene skapt innenfor) disse institusjonelle sfærene

Nye koalisjonsteorier Politikk endres som respons på at koalisjoner endres som en reaksjon på endring i internasjonale markedsforhold Blitt mer teoretisk sofistikert etter hvert basert på tradisjonelle økonomiske modeller Rogowski: Samuelsen-Stolper: Forholdet mellom produksjonsfaktorer Frieden: Økonomiske sektorer og ”asset specificity”

Noen hovedtrekk i teoriutviklingen Fra fagbevegelse til arbeidsgiverorganisering Fra aggregater til selskaper Nasjonale-regional splitten – kan den overskrides Vekk fra det monokausale over mot samspillsresonnementer Sentralbank OG lønnsforhandlingsstrukturer Corporate governance OG industrial relations

Endringer i økonomisk politikk Finanspolitikken har mistet kraft som konjunkturstyringsinstrument Handelsvekst og handelslekkasje Frykt for inflasjon Keynesianske konsensus gikk i oppløsning – paradigmeskifte Nytt fokus på tilbudssidepolitikk Arbeidsmarkedspolitikk Teknologipolitikk Liberalisering

Bakgrunn for varieties of capitalism – institusjonell teori Kalde krigens slutt åpnet feltet Tidligere mest raddisser som studerte inntektspolitikk under overskriften korporatisme Likte å vise at sterke fagorganisasjoner var samfunnsøkonomisk gunstig Og studier av næringsinteressers privilegerte adgang til det politiske system Nå folk fra handelshøyskoler som studerer ”business-systems” under overskrifter som ”employers matter”

Teknologihistorisk bakgrunn I utgangspunktet opptatt av variasjon over tid, ikke i rom Lang tradisjon for å sette teknologi som uavhengig variabel Fof opptatt av økonomisk vekst: Sykler og stafetter Noen teorier kobler også opp det institusjonelle Gerschenkron og eierskapets organisasjon Chandler og bedriftens organisasjon Reguleringsskolen og samfunnets organisasjoner under fordismen

VOC i dag: Nøkkelbegrep og implikasjoner Fra ”best practice” til ”comparative institutional advantage” Gir andre prediksjoner mht globalisering enn de konvensjonelle Nøkkelbegrepet er komplementaritet når prisen på brød stiger synker etterspørselen etter smør Eks. på debatter som kan gis bedre ankerfeste: Inntektspolitikken Hva slags corporate governance? Nye finanshelter eller industrielle eiere, Røkke-tolkninger Statlig eierskap/investorforums dagsorden Industripolitikken Innovasjonspolitikk Konkurranse-, og forbrukerpolitikk

Varieties of capitalism – ved Hall & Soskice Fem subsystemer, men employers satt i sentrum – definerende trekk Koordinasjon er nøkkeltema Gjennom markeder og hierarkier(anglosaksisk modell) Også gjennom institusjoner som gjør det mulig å: Dele informasjon Holde oppsikt med atferd (monitoring) Sanksjonere ikke-samarbeidsatferd

Fem subsystemer som modellene varierer langs Finans og markedet for kontroll Voice versus exit Bedrifts-interne autoritetsforhold Konsensuspress vs enevelde Forhold som gjelder mellom selskap Samarbeid versus konkurranse Forholdet mellom partene i arbeidslivet Stillingssikkerhet og tarifflønn vs fleksibilitet og incentivlønn FOU, utdannelse og opplæring Selskapsspesifikke ferdigheter vs generell kompetanse

Finans og markedet for kontroll Tyskland: Tålmodig bankkapital avhengig av “inside” informasjon som går i tette nettverk skapt ved a) kunde og leverandør-relasjoner b) krysseierskap og c) næringsorganisasjoner Svakere venture-marked Reguleringer oppfordrer ikke til fiendtlige oppkjøp USA: Reguleringer legger til rette for fiendtlige oppkjøp Avhengig av finansmarkedets vurdering for alle former for finansiering Viktig med standardisert åpenhet Topplederlønninger nært knyttet til aksjekursutviklingen Sterkere venture-marked

Bedrifts-interne autoritetsforhold Tyskland: Konsensusstrukturen tvinger fram en prioritering av nettverk og framdyrking av renomé USA: Sjefen er nesten allmektig, arbeidstagere ikke godt representert i selskapsstyringen

Forhold som gjelder mellom selskap Tyskland Sterke bransjeorganisasjoner legger til rette for: Kooperativ standardetablering Kooperativ teknologioverføring Nisjekonkurranse og slapp konkurransepolitikk USA: Svake bransjeorganisasjoner Markedsbasert standardsetting Teknologioverføring gjennom markedet Hardere konkurransepolitikk Høyt spesifiserte kontrakter

Forholdet mellom partene i arbeidslivet Tyskland: Koordinert lønnsfastsettelse – industritariffer Sterkt oppsigelsesvern USA: Marked for lønn – vanlig å “rappe” gode medarbeidere Svakt oppsigelsesvern “easy hire and fire”

FOU, utdannelse og opplæring Tyskland Sterk lærlinge-ordning Mye arbeidsplass-spesifikk kompetanse Ingeniørutdanningen direkte koblet industrien USA: Svak lærlinge-ordning De (høyt) utdannede satser mer på (høy) almenfaglige kompetanse

Hva kan forklares med dette utgangspunktet? Preferanser I mulitlaterale forhandlinger Strategi I tilfelle motgang Innovasjonsstrategier

Kritikk av den tyske modellen Lite gjennomskinnelig – statusbevarende for insidere Legger til rette for korrupsjon? Går svak konkurransepolitikk utover forbrukerene? Eller overvurderer vi betydningen av konkurranse på bekostning av yrkesstolthet og laugsvesen?

Kritikk av den amerikanske modellen Efficient markets Definerer ut alle sosiologiske innsikter og makt- asymmetrier og gjør oss insensitiv overfor rollekonflikter Share holder value Skiller ikke mellom korte og lange børsbevegelser Skape interessesammenfall gjennom incentiver Skaper sterke motiver for kortsiktig manipulasjon Rollekonfliktene blir dermed særs problematiske