2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Oljefondet – Store lån til land, lån til store rettighetsbrudd
Advertisements

Trygg økonomisk styring. Bilder: VG/Na24 Krevende tider i våre naboland - Over 25 millioner mennesker i Europa er uten jobb.
Forsterket levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon Pensjonsseminaret 13. januar 2014 LO i Oslo/Forsvar offentlig pensjon Jan Mønnesland, pensjonsutvalget.
De økonomiske utsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 8/11-13 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er.
2009 Finanspolitiske rådets rapport noen kommentarer Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 12. mai 2009.
Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2012– 2015 Ragnar Sand Fuglum Direktør for kultur og teknikk AIRs høstkonferanse
Norsk pengepolitikk – om lav internasjonal prisvekst og litt til
Norges Bank Investment Management Filname Eierskapsutøvelse og stemmegivning Perspektiver fra Statens pensjonsfond – Utland / Norges Bank Investment Management.
Retningslinjene for den økonomiske politikken
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
10Velstand og velferd.
Finanspolitiske regler – hvorfor og hvordan?
2012 Europa i krise – gjeldsproblemer i euroområdet Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 13. september 2012.
Finansrådgiver Steinar Olsen Høgskolen i Oslo 30. januar 2007 Kommunal finansforvaltning.
1 Roma, Status og utfordringer for kommuneøkonomien framover Per Richard Johansen, Landsstyret i KS, 26. oktober 2011.
Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI
Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar.
Finansiering av pensjoner Maalfrid Brath [konserndir. Storebrand] Siri Bjerke [dir.NHO]
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
1 Kommentar til statsbudsjettet: Et sykere Norge Kjetil Bjorvatn Institutt for samfunnsøkonomi NHH 10. oktober, 2006.
Drammen kommune 1. TERTIALRAPPORT Økonomi under kontroll Drammen kommunes økonomi følger hovedtrekkene i budsjettet: Programområdene er under kontroll.
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Visjoner om det fremtidig Kommune-Norge Administrerende direktør Sigrun Vågeng.
Presentasjon Regnskap for 4. kvartal 2006 av adm. direktør Olav Line Oslo, 13. februar 2007.
Konjunkturutsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 5/10-10 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er sammenstilt.
Midlertidige ansettelser Økt mulighet for midlertidig ansettelse var et råd fra OECD for økt sysselsetting, spesielt for ungdom. OECD har snudd. Forskning.
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Erfaringskonferanse for Effektiviseringsnettverkene november 2004 En effektiv kommunesektor.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
1 Økonomisk politikk i usikre tider Statssekretær Hilde Singsaas, Finansdepartementet 23. januar 2012.
Statssekretær Frank Jenssen Strukturelle utfordringer for kommunesektoren Innlegg på Styringsdialogkonferansen i Nord-Trøndelag 6. januar 2004.
Konjunkturutsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 11/5-10 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er sammenstilt.
Stabiliseringspolitikk – hvorfor og hvordan?
els-fredrikstad En moderne industripolitikk for innovasjon og konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Sunndal 3. desember.
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
Økonomi.
Pengepolitikken i Norge Jan F. Qvigstad Forelesning ved BI oktober 2004.
Internasjonale finansmarkeder Fra midten av 80-tallet har finansmarkedene stadig blitt mer internasjonale. Dette betyr blant annet at problemer lett beveger.
1 2006: tredje år med høy vekst i norsk økonomi og ledigheten har kommet markert ned Framover –lavere vekst –enda litt lavere ledighet –noe høyere lønns-
Norsk økonomi I 2007 var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge på ca milliarder. BNP er verdien på alt som blir produsert av varer og tjenester.
Finanspolitikk og stabiliseringspolitikk Finanspolitikk er myndighetenes bruk av skatter og utgifter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktivitetsnivået.
Handlingsregelen – i et nasjonalt og regionalt perspektiv Svein Longva Samfunn og økonomi 2002: Oljeøkonomi og samfunnsutvikling 25. oktober 2002.
Den norske tannlegeforening Lønnsoppgjøret 2009 Forhandlingssjef John frammer.
Finansmarkedene Finansmarkedet er markedet for finanskapital. I finansmarkedet kan privatpersoner og bedrifter plassere formuer eller skaffe kapital.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Hva driver egentlig det offentlige med? Det offentlige utfører: Viktige fellesoppgaver (som politi og brannvesen) Omfattende regulering av økonomisk virksomhet.
Finansdepartementet Statssekretær Tore Vamraak 19. oktober 2016 Statsbudsjettet 2017 og boligmarkedet.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Finanspolitiske regler - hvorfor og hvordan? 1 Finanspolitiske regler – hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO
Undervisningsopplegg Perspektivmeldingen 2013
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Trondheimkonferansen 2017 Steinar Krogstad, nestleder Fellesforbundet
Rådmannens budsjettfremlegg
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
Velferdsstaten Foto: Heidi Voss-Nilsen/Scanpix
Fiscal Policy Kapittel 13 1.
Norsk Friluftslivs folkehelseseminar 1. feb. 2018
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Lav rente – en gjeldsfelle
Medio august 2006 Underdirektør Espen Paus Husbanken
Finanskrisen og pengepolitikken
Forbruk, fritid og skatt fremover Må vi jobbe mer?
9 Arbeidsledighet og konjunkturer
Økt kapitalmakt: Et makroøkonomisk skifte
Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
Utskrift av presentasjonen:

2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan 2008

2007 Disposisjon Handlingsregelen bestemmer hvor raskt vi kan bruke petroleumsinntektene Er politikkregler som handlingsregelen til hjelp for å sikre en ansvarlig finanspolitikk? Er handlingsregelen for stram? Eller er den ikke stram nok? Svakheter ved handlingsregelen Avslutning

2007 Store, midlertidige petroleumsinntekter

2007 Handlingsregelen for finanspolitikken Statens netto petroleumsinntekter overføres til Statens Pensjonsfond – Utland, Investeres i aksjer og obligasjoner i utlandet Hvert år kan en bruke på statsbudsjettet et pengebeløp som tilsvarer fire prosent av formuen i Pensjonsfondet. Fire prosent er den realavkastningen (realrenten) som en kan regne med å få på formuen. Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Pengebruken kan justeres for å stabilisere konjunktursvingningene (bruker mer penger i lavkonjunkturer, og mindre i høykonjunkturer).

2007 Bruk av petroleumsinntekter

2007 God avkastning på investeringene i pensjonsfondet

2007 Finanspolitisk regel for å fordele petroleumsinntektene over tid Ved å bruke realavkastningen blir fondet aldri mindre, slik at petroleumsinntektene aldri tar slutt. Risiko ved aksjer og obligasjoner, men risikoen ved oljeprisen forsvinner når oljen er solgt Gir jevn bruk av oljeinntektene til alle generasjoner Gradvis økning av pengebruken gir bedre bruk av pengene, og mindre omstillingskostnader for økonomien

2007 Også andre land har finanspolitiske regler Lovfestet/grunnlovsfestet Budget enforcement act USA, delstater i USA Internasjonale avtaler (Stabilitetspakt i EU) Maksimalt budsjettunderskudd på 3 prosent av BNP Unntak i kraftig lavkonjunktur Mål om balanse eller overskudd på budsjettet Maksimal brutto gjeld 60 prosent av BNP Mye mindre konjunkturhensyn enn handlingsregelen gjør

2007 Hvorfor finanspolitiske regler? Internasjonale erfaringer Store offentlige budsjettunderskudd og økende offentlig gjeld på og 80- tallet Offentlig kapitalbehov trakk opp rentenivået, med negativ virkning på investeringer og vekst Lite finanspolitisk spillerom i lavkonjunkturer Manglende troverdighet for politikere

2007 Hvorfor finanspolitiske regler? Teori Dagens behov tillegges for stor vekt Forsterkes ved at unge og ufødte ikke kan stemme Politiske spill og ønske om gjenvalg Tendens til at folk ”stemmer etter lommeboka” Gir insentiv for regjeringen til å øke offentlige ytelser og/eller senke skatter Kostnader ved budsjettunderskudd mindre synlig Finanspolitiske regler binder politikerne og gjør budsjettunderskudd mer synlige Gir bedre bruk av pengene over tid

2007 Er handlingsregelen årsaken til manglende offentlige bevilgninger? Handlingsregelen sikrer god fordeling av offentlig pengebruk over tid Det vil være behov for penger om 40 år også Men handlingsregelen sikrer ikke at pengene brukes godt Følelse av rikdom presser frem økninger på mange områder Kanskje bruker Norge for lite på investeringer i forskning, samferdsel, og vedlikehold? Ikke mangel på privat kapital i Norge

2007 Men handlingsregelen er neppe stram nok Sju gode år og sju dårlige?

2007 Pensjonsforpliktelsene vokser mer enn pensjonsfondet

2007 Handlingsregelen gir friske penger i drøyt ti år til, så må det strammes inn

2007 Andelen eldre synker nå, men vil stige kraftig

2007 Og flere eldre ”koster” mer for staten

2007 Beregningene er basert på uendret dekningsgrad & ressursinnsats pr. bruker, mot historisk trend

2007 Må regne med at utgiftene per bruker vil stige Forventninger til standard vil stige i takt med privat velstandsvekst Også effektivt at det er balanse i private og offentlige goder Begrenset rom for produktivitetsvekst i tjenestetilbudet Økte kostnader knyttet til nye tilbud? Men friskere eldre gir mindre kostnader Vil dette tvinge frem privat finansiering av høyere ytelser? Ulik standard Trekker eller sparer offentlige ressurser? Stor individuell usikkerhet gir behov for forsikringselement (behøver ikke være offentlig)

2007 Avslutning Handlingsregelen gir en god retningslinje for bruken av petroleumsinntekter Men handlingsregelen ivaretar ikke investeringshensyn ”Følelse av rikdom” gir nye bevilgninger på mange områder. Investeringshensyn må ivaretas innenfor rammen av handlingsregelen Ønskelig med strammere finanspolitikk enn Handlingsregelen sier de neste årene, for å dempe innstramningsbehovet etter dette