Prosessuell Materiell Personell Rettssikkerhet Prosessuell Materiell Personell

Hva menes med rettssikkerhet? Offentlig makt utøves gjennom lover Ingen kan straffes uten at saken har vært prøvd for domstolen. Rettssikkerhet tilkommer alle borgere, og lovgivningen beskytter den enkeltes rettigheter mot inngrep fra andre borgere og staten.

Legalitetsprinsippet Har grunnlovs rang Innebærer at offentlig myndighet ikke kan gripe inn overfor borgere i individuelle tilfeller uten hjemmel i formell lov. Gjelder både rettslige og faktiske inngrep

Inngripende former for myndighetsutøvelse fra forvaltningen krever klar lovhjemmel: Klarhetskravet som et vektmoment mellom lovens ordlyd på den ene side, og andre rettskildefaktorer på den andre. Krav til lovtekstens utforming i seg selv. Disse punktene har nær sammenheng.

Legalitetsprinsippet utgjør en grense for hvor langt forvaltningen, under henvisning til eks. forarbeider eller rettspraksis, kan strekke tolkningen av en kompetansebestemmelse! Minstekrav til ordlydens presisjon, før det er aktuelt å akseptere denne som utgangspunkt for ev. tolking i lys av andre rettskildefaktorer.

Prosessuelle bestemmelser i helse- og sosiallovgivningen som skal fremme rettssikkerhet. Pasientrettighetsloven § 3-1: rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen Rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder

Prosessuell rettssikkerhet forts. Helsepersonelloven § 4: Innholdet i forsvarlighetskravet fortolkes ut fra tjenestemottakers behov Medvirkningskravet er et viktig element i det å utøve forsvarlig virksomhet Hlspl. § 4 og pasl. § 3-1 ivaretar dermed det kontradiktoriske prinsipp.

Prosessuell rettssikkerhet forts. Plikt til å gi informasjon og innsyn finner vi i hlspl. § 10 Rett til å få informasjon og innsyn er regulert i pasl. §§ 3-2 til 3-4 Rett til innsyn i journal følger av pasl. § 5-1 Plikt til å gi innsyn i journal følger av hlspl. § 41

Prosessuell rettssikkerhet forts. Innsynsretten samsvarer med bestemmelsene om partsinnsyn etter forvaltningsloven § 18 og § 19. Der forvaltningsloven ikke kommer til anvendelse kan avslag på anmodning om helsehjelp påklages etter kommunehelsetjenesteloven § 2-4, pasientrettighetsloven § 7-1 og § 7-2.

Prosessuell rettssikkerhet forts. Ikke lovfestet begrunnelsesplikt for avslag på helsehjelp, med unntak om vedtak på hjemmetjenester og sykehjemsplass. Dette gjelder både samtidig begrunnelse og etterfølgende begrunnelse. En erstatning for dette finner vi i hlspl. § 39 og journalforskriften. (dokumentasjonsplikten)

Prosessuell rettssikkerhet forts. Klageretten har stor betydning for rettssikkerheten Et viktig forvaltningsmessig prinsipp!! Utenfor forvaltningsloven: Kommunehelsetjenesteloven § 2-4 Pasientrettighetsloven kapittel 7 Merk at klagefristen etter disse bestemmelsene er 4 uker og ikke 3 uker som etter forvaltningsloven

Prosessuell rettssikkerhet forts. Klage etter hlspl. og pasl. blir ikke automatisk oversendt helsetilsynet i fylket fra det kommunale organet. Dette medfører at klager må klage to ganger! Klager kan påklage at han ikke har fått det han har krav på etter loven Klager har ikke rett til å påklage forvaltningsskjønnet.

Prosessuell rettssikkerhet forts. Etter sosialtjenesteloven § 8-7 kan fylkesmannen prøve fullt ut: Lovanvendelse Fakta Saksbehandling Innskrenket prøving av det frie skjønnet i forhold til fvl. § 34, med mindre vedtaket er ”åpenbart urimelig” Begrunnes i hensynet til det kommunale selvstyre.

Tilsyn med helsepersonell Helsepersonelloven pålegger tjenesteyterne individuelle plikter Det er etablert intern kontroll og tilsyn for å påse at pliktene etterleves Reaksjoner ved brudd på lovens bestemmelser følger av hlspl. kapittel 11 Strafferettslige reaksjoner i.h.t. straffelovens bestemmelser

Andre ordninger som bidrar til tjenestemottakers rettssikkerhet Pasientombud, jfr. pasl. kapittel 8 § 8-1.Formål: Ombudet skal ivareta pasientens interesser behov og rettssikkerhet Ombudet skal bidra til å bedre kvaliteten i helsetjenesten

Andre ordninger forts. Norsk pasientskadeerstatning ble lovfestet 15.juni 2001 nr. 53 Ordningen omfatter skade voldt av helsepersonell i offentlig helsetjeneste og av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse eller andre personer fastsatt i forskrift, jfr. § 1.

Materiell rettssikkerhet Krav som gjelder innholdet i avgjørelsen kaller vi materiell rettssikkerhet Rett til nødvendig helsehjelp jfr. khl. § 2-1 Pasientrettighetsloven kapittel 2

Personell kompetanse Overordnet organ kan instruere underordnet organ, jfr. Grunnloven § 3. Instruksjonsmyndighetens innhold omfatter både faglige og administrative spørsmål Ved mangel på etterlevelse av regler om utøvelse av avgjørelseskompetanse kan konsekvensen bli ugyldighet.

Personell kompetanse forts. Regelbrudd kan være manglende personell kompetanse til å utøve myndighet Stille vilkår det ikke er anledning til å stille f.eks vilkår for sosiale ytelser som går utover de vilkår som følger av loven. Tilsidesettelse av prosessuelle kompetanseregler for eksempel forvaltningslovens saksbehandlingsregler