Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009

2009 ”Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren.” ( Halvdan Skard i pressemelding 19. juni 2009) KS ønsker en samhandlingsreform der kommunesektoren i størst mulig grad blir den helhetlige inngangsporten til helsetjenestene, og har tilstrekkelig økonomisk og kompetansemessig kraft til å påta seg store oppgaver

2009 Bakteppet for samhandlingsreformen Dagens og framtidens helse- og omsorgsutfordringer Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Helsetjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet gir utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne

2009 Viktige forutsetninger for at reformen skal lykkes Nødvendig økonomi Lovendringer for å legge til rette for kommunesamarbeid Kompetansebygging Ledelse/ arbeidsgiverrollen Gjensidig respekt og tillit

2009 MULIGHETSROMMULIGHETSROM Samhandlingsreformen En tillitserklæring til kommunene Kommunene må vise seg tilliten verdig Mulighet til å bruke kommunens helhetsperspektiv Kommunene må få fastleger tettere integrert Kan puste liv i interkommunalt samarbeid Kommunesamarbeid er krevende og krever tid og tillit Kommunen kan bli en mer attraktiv arbeidsplass Økt konkurranse om attraktiv arbeidskraft

2009 Hvilke store oppgaver kan og bør kommunene påta seg? Styrke forebygging/ tidlig intervensjon Hvilke pasientgrupper egner seg? –Observasjon? –Etterbehandling? –Rehabilitering? Hvordan kan tilbudet organiseres? –Lokalmedisinske sentra? –Sykestuer? –Helsehus?

2009 Ikke øremerket tilskudd Medfinansiering er uavklart Risiko knyttet til medfinansiering Utfordringene Finansiering Utvikle/ utøve god arbeidsgiverpolitikk Proaktiv ledelse Hvem skal lede hvem? Likeverdig partner vs helseforetakene Lederskap Vertskommune og samkommune Samarbeid krever tillit Demokratiunderskudd? Kommune- samarbeid Helsefaglig kompetanse Bestiller- (og tilbyder-) kompetanse Samhandlingskompetanse Kompetanse

2009 Hva fremmer samhandling? Alle helseforetak med eget opptaksområde har samarbeidsavtaler De fleste helseforetak har formaliserte rutiner for utskrivning av pasienter Svært mange av foretaksområdene har avtaler som innbefatter ordninger knyttet til hospitering, håndtering av avvik fra rutiner, og rutiner for ansvar for utarbeidelse av individuell plan SINTEF Helse november 2008

2009 Hva hemmer samhandling? Kommunene sier at partene ikke oppleves som likeverdige Helseforetakene sier at økonomien i kommunene er den største utfordringen SINTEF Helse november 2008

2009 Samhandlingen mellom kommuner og helseforetak Helseforetakene er spesialiserte og diagnosefokuserte Kommunene er mange, ulikt organisert og med ulikt tjenestetilbud Det må arbeides med å finne gode ”standarder” om hvordan samhandling skal skje Presentasjon | 2009

2009 Må kommunene samarbeide med hverandre? Økt evne til å ta på seg større og mer krevende oppgaver. Økt mulighet til å styrke rekrutteringen av helsepersonell og skape mer robuste fagmiljø. Mindre sårbarhet i forhold til å ivareta pasienter med særskilte behov for kompetanse og kostnadskrevende behandling. Økte muligheter til å utvikle nye tjenestetilbud som krever investeringer av både materiell og kompetansemessig karakter. Økt mulighet til å utvikle både bestiller- og tilbyder- kompetanse som gjør kommunene til mer likeverdige samarbeidspartnere med helseforetakene. |

2009 KS’ rolle Dialog med medlemmene og staten Interessearbeid overfor staten Fremskaffe og formidle kunnskap Koordinere og tilrettelegge for kommunesamarbeid Etablere helsefaglig kompetansenettverk. –Nettverket vil bestå av sentrale fagpersoner fra kommunene

2009 Første konkrete tiltak: Norsk helsenett SF allerede etablert Helse-IKT samles i en enhet: Mer nasjonal kraft, mer standardisering Eier: Helse- og omsorgsdepartementet. Ikke lenger eierskap knyttet til helseforetakene. Elektronisk samhandling er et viktig virkemiddel for å lykkes med samhandling og samhandlingsreformen

2009 Samhandlingsreformen og statsbudsjettet for 2010 Forebygging totalt – 240 mill Frie inntekter til kommunene (230) Forskning og kompetanseutvikling totalt - 33 mill Omsorgsforskning, Allmennmedisinske forskningssentra, forskning i samarbeid med helseforetakene Videreføringer totalt – 96 mill Lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid, samhandlingstiltak innen psykisk helse, opptrappingsplanen for rusfeltet, sykestueprosjekt og pilotsykehus men ingenting til forsøksvirksomhet!

2009 Det er nå det begynner Lovproposisjoner fremmes i Dette gjelder blant annet –endringer som skal tydeliggjøre de nye kommunale oppgavene –vurdering av ny felles helse- og sosiallov –lovgrunnlaget for den nye samarbeidsordningen mellom kommuner og helseforetak –lovendring om personlig koordinator –tiltak for å understøtte bedre pasientforløp Innholdet i den nye finansieringsordningen til Stortinget i 2010 Forslag til implementeringsopplegg fremmes også i er satt som startåret for opplegget med kommunal medfinansiering.

2009 Ledelse i kommunal sektor er å: Ivareta helhetlig utvikling av lokalsamfunn og velferdstjenester skape forståelse og aksept for folkevalgtes oppgave og demokratiske prosesser utvikle dialogarenaer for samhandling

2009 KS ønsker nye Helsegrep for å få bedre samhandling En samhandling som bygger på et likeverdig partnerskap mellom kommunene og helseforetakene En samhandlingsreform som bygger på kommunehelsetjenesten som grunnmuren i helsetjenesten En samhandlingsreform med brukeren i fokus

2009 Brukerfokus Helsetjenesten er så kompleks, at den eneste som ser helheten er pasienten Reformen gir kommunen mulighet til å spille rollen som helhetsgarantist overfor brukeren Visjonen: Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det

2009 Kommunene gjør mye allerede – og vet hva som skal til for å lykkes i kommunene. Likeverdige parter en forutsetning. Dersom KS skal kunne ivareta medlemmenes interesser – gi oss tilbakemelding. Samhandling også et av temaene i Debattheftet til neste års strategikonferanser Samhandlingsreformen er nyttig, riktig og viktig!