3. MYTER OG ”MYTISK BEVISSTHET”
Vanlig sprogbruk: Myte = noe som ikke er sant.
1800-tallet: Myter som misforståelser.
Myte = fortelling der guder opptrer og handler.
MYTEKRETSER
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil).
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). Hindu/indisk: MAHABHARATA.
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). Hindu/indisk: MAHABHARATA. Norrøn: DEN ELDRE EDDA.
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). Hindu/indisk: MAHABHARATA. Norrøn: DEN ELDRE EDDA. Finsk: KALEVALA.
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). Hindu/indisk: MAHABHARATA. Norrøn: DEN ELDRE EDDA. Finsk: KALEVALA. Jødisk-kristen: BIBELEN (Gen. 1-11).
1900-tallet (Malinowski, Jung, Eliade): Mytene har samtidsfunksjon / eksistensiell betydning.
Eliade og Freud: Myten virker helbredende.
Myten i kulten: samtidiggjør myten og dens kraft.
Myte-dramaer i Bibelen.
Nattverden – et mytedrama?
OPPSUMMERING:
OPPSUMMERING: Klassisk definisjon: Gudefortellinger.
OPPSUMMERING: Klassisk definisjon: Gudefortellinger. Funksjon: Ikke primitiv naturforklaring, men nærværsgjørelse i kulten.
OPPSUMMERING: Klassisk definisjon: Gudefortellinger. Funksjon: Ikke primitiv naturforklaring, men nærværsgjørelse i kulten. Forhold til historien: Ingen historisk hendelse til grunn (dog: nattverden!).
OPPSUMMERING: Klassisk definisjon: Gudefortellinger. Funksjon: Ikke primitiv naturforklaring, men nærværsgjørelse i kulten. Forhold til historien: Ingen historisk hendelse til grunn (dog: nattverden!). De litterære myter: Gudene brukes i en forfatters fortelling – myten og historien knyttes sammen.
Salemonsen:. Myten forutsetter. ”før-intellektuell. bevissthetsform Salemonsen: Myten forutsetter ”før-intellektuell bevissthetsform – mytisk bevissthet”.
Mytisk bevissthetsform:
Mytisk bevissthetsform: Forestilling og følelse er ett.
Mytisk bevissthetsform: Forestilling og følelse er ett. Et besjelet univers.
Mytisk bevissthetsform: Forestilling og følelse er ett. Et besjelet univers. Mennesket marionett i gudenes hender.
Mytisk bevissthetsform: Forestilling og følelse er ett. Et besjelet univers. Mennesket marionett i gudenes hender. Begrepene var gudenavn.
Mytisk bevissthetsform: Forestilling og følelse er ett. Et besjelet univers. Mennesket marionett i gudenes hender. Begrepene var gudenavn. Gudene styrte både den enkeltes skjebne og verdens gang.
Vår tids mytekritikk:
Vår tids mytekritikk: Mytene er per definisjon fiksjon – guder opptrer ikke i vår verden.
Antikkens mytekritikk: Vår tids mytekritikk: Mytene er per definisjon fiksjon – guder opptrer ikke i vår verden. Antikkens mytekritikk:
Antikkens mytekritikk: Vår tids mytekritikk: Mytene er per definisjon fiksjon – guder opptrer ikke i vår verden. Antikkens mytekritikk: ”Gudene oppfører seg ikke slik!”
3. 3. MYTER OG ”MYTISK BEVISSTHET” (forts.)
Avmytologisering av Bibelen?
Barn har mytisk bevissthet.
Vår tids mytekritikk: Mytene er per definisjon fiksjon / u-historiske – guder opptrer ikke i vår verden.
EKSKURS: Heinrich Schliemann og Troja.
Myten handler om noe som aldri har skjedd, men som skjer til alle tider.
Myten går dypere enn historiske og naturvidenskapelige sannheter.
Videnskapen: Hvordan?
Videnskapen: Hvordan? Myten: Hvorfor?