Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri Erfaringskonferanse Lillehammer 22.-23.09.10 Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri Sigrid Medhusa,c, Jon Mordala,c, Bjørn Holmc, Jørg Mørlandb Jørgen G. Bramnessa,b a: Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo b: Nasjonalt folkehelseinstitutt c: Lovisenberg Diakonale Sykehus Regionalt senter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri

Samarbeidende institusjoner Nasjonalt folkehelseinstitutt Lovisenberg Diakonale Sykehus Sørlandet Sykehus HF, Arendal 2

Tidsramme for finansiering: 01.02.09 – 01.02.12 Regionalt senter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri Lovisenberg Diakonale Sykehus Nasjonalt folkehelsinstitutt Veiledere Jørgen Bramness, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF, UiO) Bjørn Holm, Lovisenberg Diakonale Sykehus Jørg Mørland, Nasjonalt folkehelsinstitutt Tidsramme for finansiering: 01.02.09 – 01.02.12

Bakgrunn for prosjektet Tverrsnittstudie 2006/2007 ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Arendal Sykehus 343 innleggelser, 292 pasienter (37 pasienter innlagt flere ganger) Blod og urinprøver ved innleggelse Klinisk vurdering ved innleggelse Psykose (PANSS) og ruspåvirkning Informert samtykke innen fem dager Godkjent av Regional etisk kommité

Trond (34) Ugift, uten jobb Følges av politiet til akuttavdelingen 1. gangsinnleggelse, tvungen observasjon Maniform psykose Paranoide vrangforestillinger Truende atferd Forkommen Lite opplysninger Amfetaminpositiv v/urinsticks Dag 1: Maniform psykose, truende atferd, urolig Antipsykotika, hypnotika og skjerming til søvn Dag 2 Våkner til etter å ha sovet siden innkomst Psykotiske symptomer bleknet betydelig Innrømmer noe bruk av rusmidler og vil hjem Primær / sekundær psykose? Skrives ut? Tar noen minutter til å diskutere dette med den som sitter ved siden av

Hvem er de amfetaminpositive pasientene i psykiatriske akuttavdelinger?

En marginalisert gruppe… Amfetamin positive er yngre oftere menn lav utdannelse oftere UFB I samsvar med tidligere studier (Gray, Fatovich, McCoubrie, & Daly 2007;Pasic, Russo, Ries, & Roy-Byrne 2007;Srisurapanont, Ali, Marsden, Sunga, Wada, & Monteiro 2003;Yukitake 1983). Norwegian Centre for Drug Abuse Research

Er det forskjell mellom amfetaminassosiert psykose og andre psykoser?

To grunnsyn Amfetaminpsykoser og primærpsykoser kan skilles klinisk Amfetaminpsykose og primærpsykoser er så like at det er umulig å se forskjell

Griffiths 1968 4 somatisk friske menn 25 – 33 år Alle samtykket, innlagt i sykehus 6 uker på forhånd Alle hadde tidligere tatt store doser amfetamin Amfetamin og placebo gitt per os over 4 dager USA De sa SELV at de tidligere hadde tatt store doser Tidligere brukere ble valgt for å være sikre på at de tålte stoffet (Det står ikke noe om hvor de ble rekruttert fra) Umulig å lure pas, de visste med én gang at de fikk amfetamin

Griffiths 1968 II ALLE ble psykotiske Etter doser fra 120 til 750 mg gitt over 1 – 5 døgn Paranoide IKKE hallusinasjoner og tankeforstyrrelser Lederen av forsøket, dr Griffiths, sa at kanskje hallusinasjoner og tankeforstyrrelser ville dukket opp hvis de hadde fortsatt, men at dette ikke var verd risikoen ved forsøket 1 ble psykotiske ila det første døgnet etter å ha fått 120 mg, 1 psykotisk ila døgnet etter – hadde fått ca 180 mg (100 + 80) 2 ila 5. døgn etter hhv 600 og 780 mg

Angrist 1972 4 ikke-schizofrene menn Observert i 10 dager uten rus i psykiatrisk avdeling Overvåket med puls, blodtrykk, temp og EKG 0-50 mg amfetamin i timen per os 400 til 465 mg totalt USA Mente griffiths hadde gitt for lite, ga mer og mye raskere (Griffiths 100 mg i døgnet, nå 50 mg i timen) 84 timer før de fikk amf, ble også alle medisiner seponert EKG dersom endringer i puls eller BT Dosen avpasset etter puls, BT, temp

Angrist 1972 II Alle fikk hallusinasjoner Paranoide forestillinger Auditive, visuelle eller olfaktoriske Paranoide forestillinger Tankeforstyrrelser Men i mindre grad enn hos schizofrene 3 fikk visuelle hallusinasjoner, den 4. lukthallusinasjoner – mente det kom rar lukt fra ham som andre kunne kjenne Så rommet bli lilla, så blå eller lilla selvlysende røyk, glødende spindelvev på veggen. En annen så grønne lyn på veggen, den 3. fargede ringer rundt lysene i rommet ”visste” personalet snakket om ham, en annen hørte en kamerat bli nevnt på TV, en 3. ”visste” en gjeng kom for å drepe ham Hallusinasjoner skiller dem fra de schizofrene

Bell 1973 Forsøk utført i perioden 1959 - 1967 16 pasienter innlagt i psykiatrisk avdeling Alle tidligere stimulantiabrukere Alle psykosefrie på forsøkstidspunktet Amfetamin gitt som injeksjon BT og puls registrert under og etter forsøket 55 – 640 mg, stoppet når BT var 50 % av BT i hvile I løpet av 60 – 75 minutter Australia Ikke angitt hvilke stimulantia de har brukt – trolig amfetamin og kokain Prøvde å gjøre forsøket blindt ved å gi kontroller saltvann, men alle skjønte med én gang hva de fikk

Bell 1973 II 12 av 16 pasienter ble psykotiske Ble psykotiske ved ulike doseringer Paranoide (selvhenføring og influenssymptomer) 10 fikk auditive og 6 fikk visuelle hallusinasjoner IKKE tankeforstyrrelser Ville alle blitt psykotiske dersom tilstrekkelig høye doser? Av de 10 som beskrev hallusinasjoner, var det flere som beskrev det etter at de var ute av rusen, og det hadde ikke vært mulig å oppdage dette hos alle mens de var påvirket av amfetamin. Én så to gule stiger dukke opp over seg, en annen hørte sykepleierne snakke om seg og lyden av gass som slapp ut Alle prøvde å skjule det selv om det var åpenbart ut fra bisarr atferd Ble psykotiske på doser fra 80 til 640 mg (en apoteker, resten fikk fra 55 til 260mg)

Senere observasjonsstudier Harris og Batki 2000, USA Srisurapont 2003, (Australia, Japan, Filippinene og Thailand) Mahoney 2008, USA Likner mer på det vi har gjort Harris og Batki: eneste med blodprøver Srisurapont: 181 pas i 4 land, innlagt i psyk avd, måtte ha brukt metamfetamin siste uke før innleggelse, anamnese Mahoney: rekruttert via media, 43 personer, anamnese

Tidligere studier - oppsummering Amfetaminpsykose er karakterisert ved mistenksomhet paranoide forestilliger tankeforstyrrelser auditive og visuelle hallusiansjoner økt motorisk aktivitet storhetsforestilliger Noen mener amfetaminpsykoser i motsetning til andre psykoser er karakterisert ved visuelle hallusinasjoner og mangel på tankeforstyrrelser (Bell 1973;Griffith JJ 1968;Jonsson & Sjostrom 1970) and later observational studies (Harris & Batki 2000; Srisurapanont, Ali, Marsden, Sunga, Wada, & Monteiro 2003; Mahoney, III, Kalechstein, De La Garza, & Newton 2008). Ny slide

Hva fant vi?

PANSS – The Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS) for Schizophrenia Positive subscale Vrangforestillinger Desorganisering Hallusinasjoner Uro/agitasjon Storhetsforestillinger Mistenksomhet Fiendtlighet Kay et al 1987

Vi finner Amfetaminpositive ikke-psykotiske sammenliknet med amfetaminnegative: Høyere PANSS skorer med hensyn til vrangforestilliger desorganisering uro/agitasjon fiendtlighet Vi finner at psykotiske amfetaminpositive pasienter er svært like andre psykotiske pasienter. Dette er sml i ikke-psykosegruppen: amf pos vs amf neg

Er det noen sammenheng mellom blodkonsentrasjon og symptomer?

Tidligere studier på amfetaminkonsentrasjoner i forhold til symptomer Én studie der blodprøver er blitt analysert Trend i retning signifikans (p<0.10) (Batki og Harris 2004) Tidligere eksperimentelle studier Pasienter fikk symptomer ved veldig forskjellig mengder gitt amfetamin, og noen ikke i det hele tatt (Griffiths 1968, Bell 1973, Angrist 1974)

Hvorfor er der ingen sammenheng mellom amfetaminkonsentrasjoner i blod og psykotiske symptomer? Mange pasienter bruker flere stoffer amfetamin positive hadde en median på 3.5 (range 1-10) stoffer i blod og/eller urin Vi finner små forskjeller når vi korrigerer for benzodiazepiner Noen kan være i abstinensfasen Abstinente for amfetamin eller andre stoffer Sensitisering? Mange bruker thc, benzo, opiater alkohol for å dempe sympt

Hovedfunn Ifølge vår studie er det ikke mulig å se forskjell på amfetaminasossierte psykoser og andre psykoser i akuttfasen.

Behandlingsmessige konsekvenser Bør alle psykoser innlegges i psykiatriske avdelinger uansett rusanamnese? Bør de beholdes over noe tid for å klarlegge hva som er hva?

Videre planer for prosjektet 1. artikkel presentert her Samle materiale fra Nasjonalt folkehelseinstitutt for å studere anholdte bilførere, der amfetaminpositive skal sammenliknes med benzodiazepinpositive, og kombinasjonen av disse to studeres Sammenlikne amfetamin/metamfetamin ratio mellom akuttinnlagte pasienter sammenliknet med anholdte bilførere – har metamfetamin større psykosegenererende potensiale enn metamfetamin?