Innføring i kvalitativ/kvantitativ metode 1.år, Bjerregaardsgt. Sølvi Helseth

Innføring i metode. Hva er kvantitativ/kvalitativ metode? Ulike metodiske tilnærminger Kvalitativt Kvantitativt Eksempler kvantitativ/kvalitativ

Forskningsprosessen 1. Idegrunnlag 2. Litteratur- grunnlag 9. Praksis 8. Anvendelse av resultat 3. Problem-formulering 7. Publikasjon 4. Forsknings-design 6. Analyse av data 5. Innsamling av data

Fra ide til problemstilling 1-3 ”Den lille prosess” 50% av arbeidet ligger i ”Den lille prosess”? 4-10 følger av seg selv. Obs prosjektets tidsramme

3.Problemformulering. Styringsinstrument. Klart formulert og vel avgrenset. Elementer i problemstillingen - enheter, hvem undersøker vi - variablene ; hva undersøker vi - Verdiene, hvordan ser det vi undersøker ut, dvs hvordan egenskapene varierer Eks: Hvordan vil preoperativ informasjon påvirke pasienters kvalme og brekninger postoperativt. Styringsinstrument. Vesentlig forutsetning for å holde styr på undersøkelsen. Problemstillingen skal besvares, ingen ting annet. Når vi retter deres oppgaver, prosjektoppgaver/hovedoppgaver er det det første vi ser på. Er problemstillingen besvart. Dersom oppgaven og problemstillingen ikke kooresponderer ligger dere tynt an. Problemstillingen skal være den røde tråd gjennom hele prosessen. Klart formulert/ vel avgrenset: vage tanker om tema, krever mye arbeid å avgrense. Ofte en litt tung prosess. Mye en har lyst til å ha med , Er nødt til å legge noe bort. Jfr min første prosjektbeskrivelse. Lite hensiktsmessig å favne for vidt. Forskning er i sin natur reduskjonistisk, fanger bare en liten del av en virkelighet. Problemstilling klar, entydig ikke kunne misforståes. Enheter her er kirurgiske pasienter, uavhengig variabel (den vi manipulerer) er preoperativ informasjon., uavhengig variabel er pas kvalme og brekn postoperativt. Veriden er hvordan den avhengige variabel varierer dvs ulike grader av kvalme og brekninger hos pasientene. Bruk tid på problems tilling. Hvor låst en problemstilling skal være avhenger litt av type tilnærming og type problemstilling. Hensikt, forskningsspørsmål

Formulering av problemstilling Tema Spørsmål Hypotese/påstand om årsakssammenhenger

Problemstilling som styringsinstrument. Problemstilling formulert som: - tema - lite styring - spørsmål - mer styring - påstand/hypotese - sterk styring Eks postoperative brekninger Hvordan påvirker preoperativ info postoperative brekn Preoperativ info redusere pas kvalme og brekn post op.

Eks. Tema: Befolkning av øyene i Stillehavet. Spørsmål: Hvordan ble øyene i Stillehavet befolket? Hypotese: Øyene i Stillehavet ble befolket ved at mennesker fra Sør-Amerika gikk på skøyter over isen til Polynesia i istiden. Hvorfor ikke ja/nei spørsmål?

4. Forskningsdesign. Forskningsdesign: Forskerens overordnede plan for hvordan han kan få svar på problemstillinger evt testet ut hypoteser. - metode - plan for datasamling - utvalg - analyse

Metodiske overveielser: - Kvalitativt???? - Kvantitativt??? Velger fremgangsmåte som passer best for den aktuelle problemstilling.

Ulike former for design Eksplorativt. kvalitativ Deskriptivt kvantitativ Eksperimentelt. Kvasi-eksperimentelt Noen termer dere ofte vil støte på i beskrivelse av forskn. Ikke så viktig for dere. Men sier noe om ulike nivåer, ulike krev til kontroll etc. Slike merkelapper gjør at en ikke trenger å beskrive alt i detalj hver gang. Dere beskriver hva slags fremgangsmåte, begrunner valg.De ulike designtyper stiller ulike krav til forskningsopplegg.

Kvantitativ metode Kvantitativ tilnærming er strukturert og systematisert. Den går i bredden og tar sikte på å formidle forklaringer. Ved bruk av kvantitativ metode kan informasjon formes til målbare enheter. Dette muliggjør statistiske beregninger. (Dalland)

Når kvantitativ metode? Ønsker breddekunnskap Eks befolkningsstudier Kartlegge helsetilstand hos hele eller deler av befolkningen Ønsker å teste hypoteser Teste årsakssammnehenger

Kvantitativ metode Kvantitative us preges av: - struktur - bredde - årsakssammenhenger Metoder: - Strukturerte intervju - Spørreskjema - Strukturert observasjon Datamateriale: tall Dataanalyse: - statistikk

Kvantitativ metode Bruk og utvikling av spørreskjema. Bruk av ferdig utviklede skjema. - norske skjema - utenlandske skjema – obs oversettelsesprosedyrer Konstruere egne skjema Erfaringsmessig velger mange stud i prosjekt en kvantitativ tilnærming der de leverer ut spørreskjema til et antall respondenter. Fordel. Lett å administrere, ivaretar anonymiteten til resp. skjema utprøvd og testet reliabilitet Validitet. Skjema som oversettes må testes ut for å sjekke hvordan de fungerer ved norske forhold. Obs endringer av skjema fører til atendring i de egenskapene skjemaene er laget for å måle. NB Alltid fordel å bruke eksisterende skjema som er testet ut. Kartlegge Håp, livskvalitet, mestring – finnes ferdige skjema.

Kartlegge ulike fenomen Håp Livskvalitet Autonomi Mestring av omsorg for barn Må definere begrepene og operasjonalisere – finne frem til hva som kjennetegner de forskjellige fenomen. Dette er utgangspunkt for å konstruere spørreskjema. Autonomi . Et aspekt var respektere pas valg av tidspunkt for å stå opp.

Et kvantitativt forskningsprosjekt Helse og livskvalitet hos ungdom i Oslo

Helse og livskvalitet hos ungdom i Oslo Kartlegge helse og livskvalitet hos ungdom på utvalgte ungdomsskoler i Oslo Spørreskjema KINDL/CHQ internasjonale skjema oversettelsesprosedyrer Utvalg: ca 250 14/15-åringer Data behandles statistisk Tolkning av tallene Fremstilling grafisk fremstilling tekst

Helse og livskvalitet hos ungdom En kvalitativ studie Utvalg 30 ungdommer Dybdeintervjuer rundt temaene: helse livskvalitet syn på kropp Hvorfor kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ tilnærming?

”If you can’t count it, it doesn’t count.” ”If you can count it, that ain’t it.”

Hva er kvalitativ metode? Kvalitativ kontra kvantitativ Handler om fenomeners karakter eller egenskaper. Søker kunnskap om menneskers erfaringer, opplevelser, tanker forventninger, holdninger, livsverden Søker å forstå menneskers handlinger og adferd (ikke forklare) Søker dybdekunnskap (kontra bredde) Aktiv forskerrolle Forsker bruker seg selv som instrument Stor fleksibilitet Kvalitativ kontra kvantitativ: eks livskvalitet_ Kvantitativt: finne ut gjennomsnittlig livskvalitet hos nordmenn. Sneder ut spørreskjema til en stor gruppe. Krysser av på en skala fra 0 til 10, finner kanskje ut at gjennomsnittsnordmannen har en LK på 8, altså relativt høyt. Sier oss imidlertid ingenting om kvalitet, hva betyr det å ha høy livskvalitet hva legger gjennomsnittsnordmannen i det å ha det bra, hvilke erfaringer, opplevelser har han som har farget hans syn på livet, hva skal til for at et menneske skal si at det har det bra?? Vi får altså ikke noen dypere forståelse av hva det innebærer å ha LK på 8. Gjennomsnitt vil si at noen har det bra, noen har det dårlig og mange har det passe. Hvis vi skulle jobbe med å øke Lk så ville det vært nyttig med en annen type kunnskap enn den kvant: trenger å få vite noe om hva dette med LK handler om for den enkelte, øke vår forståelse av hva dette er og hva det betyr for folk. Trenger annen tilnærming; KVALITATIVT Dybde kontra bredde, få informanter kontra mange. Dybdekunnskap fremfor overflatekunnskap. Trenger kvalitativt og kvantitativt Sykepleiere- myke fenomen, mye kvalitativ forskning, Eksperter – blit kontaktet av andre mht til å drive kval prosjekt, gi råd. Aktiv forskerrolle/forsker bruker seg selv som instrument.

Kvalitativ metode Kvalitativ metode har til hensikt å fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller måle. Den kvalitative tilnærming går i dybden og har som formål å få frem sammenheng og helhet. Den tar sikte på å formidle forståelse (Dalland)

Forskerrollen i kvalitativ forskning. Forskerens ståsted, faglige interesser og personlige erfaringer avgjør hvilken problemstilling som er den aktuelle, hvilket perspektiv som skal velges, hvilke metoder og utvalg som er relevante, hvilke resultater som besvarer de viktigste spørsmålene og hvordan konklusjonene skal vektlegges og formidles. Spørsmålet er ikke hvorvidt forskeren påvirker prosessen, men hvordan. (Malterud 1996). NB!!!!! Nøytralitet i forskning, en utopi

Forskerrollen Forsker delaktig i forskningsprosessen Forsker bruker seg selv som instrument Nærhet til personene/miljøene det forskes på Synliggjøring av forskerens forforståelse og perspektiv blir viktig. Hvilke briller ser forskeren på virkeligheten gjennom. Erfaringer Antagelser/hypoteser Faglig perspektiv Teoretisk grunnlag

Når egner kvalitativ metode seg? Lite forhåndskunnskap om fenomenet som skal undersøkes. Uklar kunnskap om fenomenet som skal undersøkes Søker kunnskap om menneskers livsverden Kvalitativ metode alene Kvalitativ metode i kombinasjon med kvantitativ

Ulike metodiske tilnærminger Intervju Ustrukturert/semistrukturert Intervjuguide Samtaleform Notater/båndopptager Observasjon/feltarbeid Aktiv/passiv Observasjonsguide Feltnotater/video Ustrukturert samtaler Tekst-/billedanalyse

Et kvalitativt forskningsprosjekt: ”Hjelp i skrikende stund”,- utvikling av en modell for helsesøstertilnærming til foreldre og barn når spedbarnet har kolikk. (Helseth, 1999)

Design Eksplorativt (utforskende) - lite og uklar forhånds-kunnskap om temaet - åpen tilnærming - hensikt å forstå, ikke forklare Metode: Kvalitative intervjuer med foreldre og helsesøstre. Fenomenologisk/hermeneutisk forståelsesramme.

Analyse/tolkning 61 intervjue; stor mengde tekst Analyseprosessen: Redusere, organisere, fokusere, forenkle, tydeliggjøre, abstrahere og omforme datamaterialet Veksle mellom helhet og deler Få frem mening/essens i det de intervjuede har fortalt Ulike tolkningsnivåer; selvforståelse, allmenn forståelse, teoretisk forståelse (dvs ser på datamaterialet gjennom ulike briller) Ulike nivåer (beskrive, tolke, teoriutvikling) ifht hensikt/problemstilling Redusere: lese gjennom trekke ut hovedinnhold/budskap i hvert intervju: Jeg skrev korte sammendrag; deretter: ryddet opp i sammendrag, satte navn på ulike temaområder først svært vide f.eks forhold til barnet beskrivelse av gråt etc.. Gjorde dette med alle enkeltvis, begynte deretter å sammneligne på tvers, likheter og forskjeller, stilte ulike spørsmål til teksten, hva handler dette om forskjeller kunne handle om en og samme ting eks foreldres beskrivelse av helsesøster, noen veldig fornøyd, noen veldig misfornøyd. Ved å spørre hva dette handlet om vardet stort set det samme men med ulik fortegn. Foreldre snakket om helsesøsters engasjement, kompetanse, innlevelsesevne, og dette var ting som viste seg å være avgjørende for om de hadde tillit til sin helsesøster eller ikke. Ulike tolkningsnivåer, forskjellig tilnærminger. Brukt Kvale fenomenologisk, hermeneutisk tilnærming. Beskriver tr tolkningsnivåer. Nb: åpent ut selvforståelse, utforskende, se hva materialet bringer, ikke tvinge det inn i tem, kategorier med en gang.

Validitet/reliabilitet Studiens gyldighet og pålitelighet. Sikres på alle trinn i forskningsprosessen. Validitet: Undersøker studien det den sier den skal undersøke? Reliabilitet: Pålitelighet, nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å ivareta studiens validitet. Generaliserbarhet. Kvant: måler vi det vi sier vi skal måle: obs besvares problemstilling, er metoden egnet til å finne svar på problemstilling? Måler spørreskjema det vi tror det måler? Være kritisk til tolkninger og valg hele tiden. Hvordan stiller en spørsmålene i et kvalitativt intervju+ Hvordan er utvalget gjort Er utvalget relevant for å kunne gi svar på problemstilling Eks kolikkstudie Utvalg foreldre Selvopplevd men også opptatt av hvordan hs. Jobber – intervjuer helsesøstre med erfaring. Tolkningsprosess også sikre validitet både i forhold til hvilke statistiske beregneinger som er relvevant og så vider Eks kval gi tilbake int etc Følge studiens decision trail – hva med kvant?? Statistikk Hvor stor sannsynlighet er det for at funnene i utvalg er overførbare til en hel populasjon.