1 A Partner for Progress? Kap. 8: Hva er næringslivets rolle i arbeidet med bærekraftig utviking? skrevet av Audun Ruud, seniorforsker ProSus- Universitetet i Oslo

2 The World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) peker på følgende tiltak:  Redusere materialintensiteten  Redusere energiintensiteten  Reduksjon av miljøfarlige utslipp  Stimulere resirkuleringen  Maksimere bruk av fornybare ressurser  Utvide levetiden for produkter  Øke tjenestekomponenten i verdiskapningen Alle tiltak gir betydelige økologiske gevinster, men i hvilken grad er de bidrag til bærekraftig utvikling? Næringslivet har gjort en formidabel innsats gjennom ulike øko-effektive tiltak - både hjemme og ute! Men hva er øko-effektivitet?

3 En utfordring knyttet til skillet mellom: Teknisk og funksjonell øko-effektivitet: Dette er knyttet til tiltak og nivå i forhold til frakobling (de-coupling) av den finansielle verdiskapningen fra miljøbelastninger  gir tiltaket en relativ eller absolutt gevinst?  er tiltaket begrenset til produksjonsforhold eller til hele produktets levetid – såkalt livssyklusledelse (LCM) En tildels uløst utfordring: Kan relative øko-effektive gevinster på produksjonsnivå ødelegges av absolutte øko-effektive tap i produktets levetid? Alternativt: Kan miljøskade knyttet til produksjon kompenseres med øko-effektive forbruksforbedringer? Hvordan hindre re-bound effekter?

4 Eksempel: Norsk aluminium og utslipp av klimagasser Industrien har i samsvar med den frivillige klimaavtalen av 1997 redusert CO 2 - ekvivalente utslipp med mer enn 50 %. Dette er oppnådd til tross for økninger i CO 2 utslippene! Norsk produksjon av primæraluminium øker. Selv med dagens mest avanserte teknologi fortsetter CO 2 utslippene å øke! Gitt klimapolitiske målsettinger: Hva gjør man når denne økningen ikke kan kompenseres ved reduserte utslipp av andre CO 2 -ekvivalente gasser ( PF 4 og P 2 F 6 )? Kyoto-mekanismene kan være en teoretisk løsning, men kan industrien også ta mer direkte kontroll med hvordan produktene anvendes? Hvordan kan et utvidet produsentansvar på tvers av landegrensene redusere re-bound effekter? Hva slags politiske forpliktelser kan næringslivet godta?