Strategi & IT 20. september 1999 Siviling./Bedriftsøk. Bo Hjort Christensen Studierektor Handelshøyskolen BI Bedriftsrådgiver B.H.C. A/S

DEL 1 Perspektiver

"TRINNVIS BRUK AV HJERNEN" Gjøre deltakerne istand til å bidra aktivt i utvikling av IT-strategier Virksomhets- planer og mål Fortolkning konkretisering sporbarhet Betydning for IS/IT Gjøre de rette IS/IT-tingene på en smart måte !

Rangering av problemstillinger som opptar norske IT-sjefer Undersøkelse gjennomført høsten 1998 Tvungen rangering av 24 forhåndsdefinerte problemstillinger ga følgende resultat: RANG 1: Forbedre sammenhengen mellom IS/IT strategi og forretningsstrategi RANG 2: Identifisere og planlegge IS/IT prosjekter som gir konkurransefortrinn RANG 3: Styrke IS/IT planlegging på tvers av organisasjonsgrenser RANG 4: Bedre planlegging og utvikling av en helhetlig IS/IT arkitektur RANG 20: Implementere og forvalte løsninger for elektronisk handel RANG 23: Styre PC bruk

Drivkrefter Økende grad av ”granulering” innen IS/IT området Komponentifisering Objektorientering Økende grad av distribuert (lokal) utvikling innen IS/IT. Anskaffer egne systemkomponenter Anskaffer egne infrastrukturkomponenter

Arkitektur Sammensetning og samvirke mellom de enkelte komponenter i et system. I vår betydning et “IS/IT- system” eller et ”forretningssystem”. Arkitekturen skal avspeile de elementer som kreves for å realisere egenskapene i ”IS/IT-systemet" ”As is” arkitekturer vs ”To be” arkitekturer; Desto lenger frem i tid en To be arkitektur fokuserer, desto mer prinsipiell blir den, det vil si nøytral i forhold til navngitte teknologier og produkter. Vice Versa

Arkitekturprosessene Dekomponering Arkitekturprosessene Arktekturplanlegging Arkitektrollene IS/IT arkitekt Prosess-arkitekt Arkitekturmodellene Data Applikasjoner Teknisk utstyr Prosesser Organisasjon Arkitektur rammeverk

GAP GAP Problemstilling Strategisk nivå Prosess Forretningsvisjon og mål Strategisk nivå Prosess IS-Visjon og IS-mål Operativt nivå Prosess Anskaffelse Prosess Implementasjon Prosess Vedlikehold/forvaltning/drift GAP GAP

Problemstilling Strategisk nivå Prosess 1 Forretningsvisjon og mål Prosess 2 Implikasjonsanalyse/Tolkning Strategisk nivå Prosess 3 IS- Visjon og målformulering Prosess 4 Arkitekturplanlegging Administrativt nivå Prosess 5 Konfigurasjonsstyring Operativt nivå Prosess 6 Anskaffelse Prosess 7 Implementasjon Prosess 8 Vedlikehold/forvaltning/drift

Prosessene Arkitektur- planlegging Strategisk konfigurering Operativ konfigurasjons- kontroll Programversj. Tilgangsretter Parametverdier Spesifikasjoner Kontrakter Feilmeldinger Feilrettinger Forretningsmål- og strategier IS/IT mål og strategier Realisering Anskaffelse Implemen- tasjon Drift/ forvaltn. Prosessene

Diverse modeller fra litteraturen Informasjons- teknologiens rolle i, og betydning for virksomheten Automati- sere forretnings- prosesser Tilfreds- stille Informa- sjonsbehov Påvirke forretnings- strategi Diverse modeller fra litteraturen Transaction processing Transaksj. systemer Strategiske systemer Ingformation analysis Analyse og rapp. syst. Relasjonene mellom virksomhetens enheter (Autonomitet) STRATEGISK STORT POTENSIALE Ledelse av IS/IT avdelingen BUSINESS STRATEGY IS STRATEGY Ledelse av IS/IT aktivitetene (IS/IT forvaltnings- prosessene) KRITISKE STØTTESYST. STØTTESYST. IT STRATEGY

Servicegrad overfor sluttbruker Med servicegrad forstår vi tilgjengelighet til, og kvalitet på de IT-tjenester som ytes sluttbruker i form av: ANVENDELSER/APPLIKASJONER TEKNISK INFRASTRUKTUR STØTTEAPPARAT Forholdet mellom avtalt/forventet servicegrad og den kvalitet som faktisk ytes er det mest holdningsskapende element i skjæringspunktet mellom IT-funksjon og brukermiljø.

MÅLEKRITERIER FOR SERVICEGRAD (Noen eksempler) * Avstand til laserskriver * Kapasitet og skjermkvalitet i egen arbeidsstasjon Maskintilgang - Oppetid CPU - Linjetilgang Applikasjonstilgang - Oppetid applikajson - Oppetid database Responstid Brukerstøtte - Svareffektivitet - Svarkapasitet * Arbeidsstasjonsspredning * Applicatioan Backlog - Omfanget av urealiserte applikasjonsbehov MÅLEKRITERIER FOR SERVICEGRAD (Noen eksempler) INDIVID ORGANISASJON

Sluttbruker i sentrum Sluttbruker Prosedyrer Service & Bruker- støtte Krav til sluttbruker Servicegrad overfor sluttbruker (forpliktelser overfor sluttbruker) Prosedyrer Personlig teknisk infrastruktur PC Service & Bruker- støtte Anskaffelser Sikkerhet Systembruk Maler Obligatoriske tjenester/ Applikasjoner Kontorstøtte E-post Gruppevare Rolleavhengige tjenester/ Applikasjoner Adm. appl. Fag appl. Felles teknisk infrastruktur LAN/WAN Servere IS/IT strategi innebærer å dimensjonere og differensiere servicegraden

STRATEGI-DEFINISJON "Strategy is a broad based formula for how business is going to compete, what its goals should be and what policies will be needed to carry out those goals. The essence of formulating competitive strategy is relating a company to its environment" Henry Mintzberg

IT-STRATEGI-DEFINISJON IT-strategien er de visjoner, mål og retningslinjer som skal ligge til grunn for virksomhetens samlede anvendelse av informasjonsteknologi, og hvilke satsningsområder som skal prioriteres. Kvalitetsplan: “Dokument som beskriver den særegne praksis for å oppnå kvalitet, ressursene og rekkefølgen av aktiviteter som gjelder for et bestemt produkt, en tjeneste, en kontrakt eller et prosjekt” (Ref. ISO 8402) H A N D L I N G S P L A N IT-Visjoner IT-Scenarier IT-Mål Prosjekter/ tiltak Kvalitetsplan Rammeverk Organisering av temaer det skal knyttes regler og retningslinjer til Retningslinjer Prosedyrer Standarder Metoder Mandat Aktiviteter Kostnader Substans Resultater Etablere regelverket Ansvar Nytte/Gevinst Kvalitetsplan Fremstille regelverket på en måte som er formålstjenlig

ET ÅRSAK/VIRKNING SCENARIO LEDELSEN Aktiv medvirkning, egen IT-bruk Forståelse for IT-satsningens betydning Kvalitet i plan- og strategi prosesser Kunnskap om IT-muligheter og utv. trekk Leder- kvalitet IT-strategi TILSTAND: IT-FUNKSJONEN Applikasjons- forvaltning Eierskap, Behovsavklaring Konfigurasjons- styring Konsekvenser, Oversikt Arkitektur- planlegging: Samvirke, enhetlighet Drifts- styring Infrastruktur- utnyttelse Prosess- kvalitet Teknisk infra- struktur kvalitet Funksjonelt/teknisk Kompetanse Funksjonelt/teknisk Applikasjons- og datakvalitet Funksjonelt/teknisk Objekt- kvalitet VIRKNING: BRUKERMILJØET Servicegrad Nytteeffekt IT-kostnader (TCO) System- kvalitet

KRITISKE SUKSESSFAKTORER VED UTVIKLING AV IT-STRATEGIER PROSESS - KVALITET & METODE - KVALITET

METODE-FORMALISME

5 FALLGRUBER VED UTVIKLING AV IT-STRATEGIER Strategien blir for generell og overordnet, uten praktisk nytte som styringsredskap Strategien er utviklet i isolat uten forankring til forretnings- messige mål og strategier Strategien har ikke aksept og forankring i de miljøer som blir berørt av endringene. Strategien er ikke “finansiert”, og reflekteres ikke i de de budsjetter som er vedtatt. Mangel på realisme

Hvorfor skal ledere involvere seg i IT-relaterte spørsmål ? * Egen-nytten * Signaleffekt * Sette rammer * Sikre målrettet satsning * Unngå at IT-utviklingen blir teknologidrevet

KONKRETISERING Mandatets rammer Arbeids- Deltakere modell Tilrettelegging Gjennomføring Forankring "salg" Iverksetting

IS/IT strategikubens dimensjoner (eksempel fra forsvaret) Produkt/ tjeneste- dimensjonen (Forsvarsevne) Strategi for bruk av IS/IT innen flyvedlikehold ved Luftforsvarets stasjoner Fag- dimensjonen (Utøvelsen av f.eks materiellstyring, øk.styring, eller vedlikehold) Organisasjonsdimensjonen (Forsvarsgren, stasjon, skvadron)

Applikasjonsarkitektur (Eksempel) Driftsplattform Compaq X/ Windows NT Dell/ Windows 95 Applikasjon A Lønnssystem Applikasjon B Økonomisystem Applikasjon C MPS system Applikasjon D Prod.optimalisering Applikasjon E Kalkylesystem Applikasjon F Office 97 Applikasjon G Salgsstøttesystem Maskintype/ Operativsystem M Applikasjon H Ordre/fakturering = automatisert datautveksling = manuell

STRATEGIHIERARKIET I TO FASER Forret- nings- idè Forret- nings- idè Idègrunnlag Misjon Forretnings- strategi Forretnings- strategi Primærstrategi Virksomhetsstrategi IS/IT Strat. IS/IT Strategi Støttestrategier Funksjonsstrat. Lønns- og pers. strategi Produk- sjons- strategi Lønns- og pers. strategi Produk- sjons- strategi Del- strat. Teknisk infra- struktur Applikasjoner og Data IS/IT styring og org. Teknisk infra- struktur Applikasjoner og Data IS/IT styring og org. Utvikling over tid

Implementering av strategiprosessen Virksomhetens Virksomhetens Justert n strategiprosess budsjettprosess handlingsplan-IT Januar Desember Selvstendig strategiprosess, Selvstendig strategidokument År Justert Virksomhetens Virksomhetens n+1 strategiprosess budsjettprosess handlingsplan-IT Januar Desember samordnet Revisjon/utvikling av IS/IT Kvalitetsplan IT-strategi prosess År Virksomhetens Virksomhetens Justert n+2 strategiprosess budsjettprosess Virksomhetsplan Januar Desember Integrert Revisjon av IS/IT Kvalitetsplan IT-strategi prosess

TOLKNING Harmoni ? Øvrige Strategi- dokumenter Interne utredninger Dokumentasjon vedrørende iverksatte eller planlagte prosjekter Andre kilder med premiss- givende informasjon KILDETOLKNING OG SAMORDNING AV ELEMENTENE Forretningsmessig Implikasjonsanalyse Direkte IS/IT Implikasjonsanalyse Strategiske parametre IS/IT strategiske Implikasjoner Indirekte IS/IT Implikasjons- analyse Veksttakt Geografisk spredning Produkt/tjeneste mix Kundeservice Kvalitetsmål Infrastruktur Applikasjoner Støtteapparat Harmoni ? Virksomhets Scenario IS/IT Scenario

RAMMEBETINGELSER FOR IT-STRATEGIEN Modenhet Kultur Kompetanse Sannsynlig konkurranse- situasjon i markedet Evnen til å realisere visjonene og assimilere endringene Ønsket situasjon infrastruktur Applikasjoner IT-styring Dagens situasjon infrastruktur Applikasjoner IT-styring Nødvendige forbedringer basert på objektive kvalitetskriterier Endringstakt Evnen til å finansiere visjonen Økonomi Den teknologisk utvikling og de muligheter som følger av denne.

IT-STRATEGIENS HENSIKT Bedre sporbarhet mellom IT-satsninger og virksomhetens forretningsmessige visjoner og mål Introdusere en helhetlig tenkning innen IT-området slik at suboptimalisering unngås. Bedre samvirke mellom IT-komponentene Bedre kostnadseffektivitet innen IT-virksomheten Bedre utnyttelse av applikasjoner og verktøy Enklere prioritering mellom IT-tiltak Bedre IT-kvalitet

PROSJEKTORGANISERING Prosjektinitiering (Daglig leder) Prosjektansvarlig Representanter Styringsgruppe fra personalorg./ (ledergruppen) datatillittsvalgte Eksterne konsulenter Prosjektgruppe Arb.gruppe Arb.gruppe I: II -…: Teknisk infrastruktur Virksomhetsområde/ & programvareverktøy funksjonsområde Ekstern Ekstern konsulentstøtte konsulentstøtte RESSURSPERSONER

STRATEGIPROSJEKTETS "PRODUKTMÅL" HOVEDPRODUKT: Beskrivelse av premisser samt visjon, mål, retningslinjer, satsningsområder og handlingsplan DELPRODUKT: Beskrivelse av IT-funksjonens tilstand (kvalitet) på godt og vondt (Posisjonering) Øvrige virksomhetsorienterte analyser som bidrar til bevisstgjøring.

STRATEGIPROSJEKTETS PROSESSMÅL Kompetanseøkning hos prosjektdeltakere: - Work-shop ved prosjektstart - Begprepsavklaring/Utarbeidelse av "term-katalog" - Delta på eksterne kurs - Møte eksisterende og potensielle leverandører Økt engasjement hos ledergruppen: - Øke egen anvendelse av IT - Gjennomføre aktiviteter som gir gevinst på kort sikt Strategiforankring og aksept: - Utarbeide informasjonsplan overfor alle ansatte - Utarbeide foldere og kortversjon av "Strategisk plan-IT" Holdningsendring til bruk av IT - Vilje til realisering av handlingsplan

DEL 2 Arkitektur/ systemrevisjon

Arkitektur rammeverk Et rammeverk som avgrenser de temaer som organisasjonen ønsker å knytte regler og retningslinjer til. Rammeverket fylles med substans etter hvert som produkter velges, prinsipper etableres og IS/IT-organisasjonen fungerer.

Svenska Institutet for systemutveckling; MAI 95 "Vi har sett arkitekturfrågorna som grunnleggande for at håndtera det s k systemarvet samt som gund for integrerad produkt- och prosessutveckling. Innførande eller forendring av prosesser kan ofte innebæra att funksjonellt separerade informasjonssystem behøver integreras eller fås att samverka. t ex kan samverkan mellom stødsystem och produksjons- system vara en viktig infrastrukturfråga." "En tydliggjort arkitektur er ochså en forutsetning for att stgvis kunna innføra eller byta ut komponenter i arkitekturen, vilket vil underletta en kontinuelig og successiv systemfornyelse" "Detta krever dock at informasjonssystemens struktur och inn- børdes beroenden kan tydliggjøras, i form av komponenter, grenssnitt och samverkansformer. Begrepp och terminologi for arkitkturbeskrivningar er nødvendiga for at kunna analysera och planera organisasjonens nuvarande och forventade IT-stød"

SYSTEMADM. NETTVERKSADM. Kapital DATA; Februar 1996 "Dagens distribuerte dataløsninger stiller store krav til over- våking. Verktøyene er mange og begrepsforvirringen er til å ta og føle på. Systemer som skal ivareta de forskjellige disipliner er utviklet over få år, i motsetning til de homogene stormaskin- systemene som ble utviklet over en lang periode. Målet er å få en løsning som ivaretar alt. Enn så lenge må vi forholde oss til flere leverandører som har sin styrke på forskjellige områder" SYSTEMADM. Tivoli Management CA-Unicenter Polycenter ++ NETTVERKSADM. SunNet Manager CA-AgentWorks Polycenter NetViuw HP OpenViuw ++

Nivåene Arkitektur modell Konfigurasjon Komponent Sammensetningen av, og samvirket mellom de enkelte komponenter i et system. Modellen avdekker de komponenter som kreves for å realisere informasjonssystemets ønskede egenskaper Arkitektur modell Applikasjonsmodell Teknisk modell Konfigurasjon Systemkonfigurasjon Utstyrskonfigurasjon Sammensetningen/arrangeringen av valgte komponenter slik at informasjonssystemet realiseres i henhold til arkitekturmodellen og de krav som er knyttet til denne. Komponent Applikasjonskomponent Utstyrskomponent En selvstendig gjenstand i konfigurasjonen som kan avgrenses via et definert grensesnitt til øvrige komponenter.

Aktiviteter på de enkelte nivåer ARKITEKTURPLANLEGGING Arkitektur modell Applikasjonsmodell Teknisk modell ARKITEKTURKRAV -- Krav til samvirke mellom komponenter -- Krav til arbeidsdeling mellom applikasjonskomp. og mellom maskin- komponenter. Konfigurasjon Systemkonfigurasjon Utstyrskonfigurasjon KONFIGURASJONSSTYRING KONFIGURASJONSKONTROLL -- Planlegge endringer i konfigurasjonen -- Vurdere konsekvenser av endringer -- Kontrollere at konfigurasjonen er i henhold til retningslinjer og krav. Komponent Applikasjonskomponent Utstyrskomponent KOMPONENTANSKAFFELSE KOMPONENTVEDLIKEHOLD KOMPONENTUTNYTTELSE -- Spesifikasjoner -- Videreutvikle/endre

Anbefalte artikler: ”The need for architecture” David Passmore, Business Communication Review / FEB 1997 ”Extending and formalizing the framework for IS architecture” J. F. Sowa, J. A. Zachmann, IBM Systems Journal / NR 3 1992 ”Understanding Strategic Alignement” J. C. Henderson, N. Venkatraman, Business Quarterly / Winter 1991

Leavitts`diamant STRUKTUR OPPGAVER MENNESKER TEKNOLOGI

To perspektiver, fem dimensjoner A: ORGANISASJON Medarbeidere Organisasjons- struktur D: SYSTEMER E: TEKNISK UTSTYR C: DATA B: PROSESSER Grunndata Datastruktur Bransjeløsningen For- og ettersystemer Kontorstøtte Systemstruktur PCer Tjenermaskiner Operativsystemer Nettverk/Skrivere Teknisk infrastruktur Verdiskapende prosesser Støtteprosesser Prosesstruktur

De fem basis-arkitekturer ORGANISASJONSSARKITEKTUR Ansattes behov for applikasjons- tjenester Ansattes behov for infrastrukturtjenester APPLIKASJONSARKITEKTUR TEKNISK ARKITEKTUR Prosess- arkitektur Driftsplattform Driftsplattform Systemkategori Lokasjon DATAARKITEKTUR Applikasjonenes behov for data- tjenester. Dataenes behov for lagrings- og transport tjenester. De fem basis-arkitekturer

infrastrukturtjenester ORGANISASJONSSARKITEKTUR Ansattes behov for applikasjons- tjenester Ansattes behov for infrastrukturtjenester Ansattes behov for data-tjenester APPLIKASJONSARKITEKTUR TEKNISK ARKITEKTUR Driftsplattform Driftsplattform Applikasjonenes behov for datakraft- og kommunikasjons- tjenester Systemkategori Lokasjon DATAARKITEKTUR Applikasjonenes behov for data- tjenester. Dataenes behov for lagrings og transport tjenester.

Prosess- arkitektur Etablering av ERP løsninger ORGANISASJONSSARKITEKTUR Etablering av ERP løsninger med WFM funksjonalitet,- dvs en proaktiv integrasjon i tråd med prosessforløpet Etablering av horisontale organisasjoner basert på prosesseierskap APPLIKASJONSARKITEKTUR TEKNISK ARKITEKTUR Prosess- arkitektur Driftsplattform Driftsplattform Systemkategori Lokasjon Etablering av en infrastruktur som “bryter” ned avstandsbarrierer mellom prosesstrinn som ofte utføres på ulike lokasjoner. DATAARKITEKTUR Etablering av en dataarkitektur som reflekterer de data som er nødvendige for å styre/ administrere virksomhetens prosesser.

De 10 koplinger 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Prosess- struktur Organisasjonsstruktur Systemstruktur Teknisk infrastruktur Datastruktur Driftsplattform Lokasjon Prosess- struktur 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

SYSTEMREVISJON En uavhengig og strukturert gjennomgang for å: - Identifisere eventuelle avvik mellom eksisterende systemløsning og de regler og retningslinjer som skal ligge til grunn for IT-utviklingen - Identifisere avvik mellom systemets utnyttelsesgrad og uutnyttet potensiale. - Identifisere avvik mellom eksisterende systemløsnings potensiale sett i relasjon til strategiske behov.

VIRKSOMHETENS IS/IT-FUNKSJON" SYSTEMREVISON HENSIKT: "Å MÅLE KVALITETEN PÅ VIRKSOMHETENS IS/IT-FUNKSJON"

Systemrevisjon 5 9 3 7 Systemrevisjon ORGANISASJON PROSESSER SYSTEMER Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Systemrevisjon

Systemrevisjon med fokus mot organisasjon SYSTEMER Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Systemrevisjon

Systemrevisjon med fokus mot prosesser ORGANISASJON SYSTEMER Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Systemrevisjon

Systemrevisjon med fokus mot data ORGANISASJON SYSTEMER Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Systemrevisjon

Systemrevisjon med fokus mot teknisk infrastruktur ORGANISASJON SYSTEMER Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Systemrevisjon

Hvilke komponenttyper skal konfigurasjons- styres Prosedyre Spesifikasjon Kontrakt Planer Hvilke komponenttyper skal konfigurasjons- styres Dokument Basisprogramvare Utviklingsverktøy Databaser Applikasjoner Programvare Datamaskiner Kabler Nettverksutstyr Skrivere Teknisk utstyr Data om forretningshendelser Data om objekter i organisasjonen Data om objekter utenfor organisasjonen Faste data/kodeplaner Data Spesifikk fagkunnskap Generell IT-kunnskap Spesifikk kunnskap om data, teknisk utstyr, programvare og “dokumenter” Kunnskap

Konfigurasjonsstyring VS. strategiplanlegging Arkitekturplanlegging Komponentstrategi/rammeverk ID ID A B ID ID ID Spesifikasjon Anskaffelse Konfigurering ID Foretrukket arkitektur C Virkelig konfigurasjon ID ID ID Foretrukket konfigurasjon ID Kontekst: - Premisser - Utviklingen fremover Konfigurasjonsstyring VS. strategiplanlegging

En viktig sammenheng STATUS POSISJON Konfigurasjons- styring: Konfigurasjonselement STATUS POSISJON Den naturlige dynamikk i livsløpet Utfaset En viktig sammenheng Under utfasing Konfigurasjons- Ikke tillatt styring: Anbefales I produksjon inntil videre Pålagt Innfaset i produksjon Avvent Under innfasing Under utvikling/anskaffelse Overvåket Komponentområde: Materiellapplikasjoner Foretrukket konfigurasjon Komp. Strategi Standard Direktiver Dok. Bestemmelse Status Posisjon ID Avtale komp. Komponent Beslutning Id Id. Anbefales Inntil videre Under komp. komp. komp. Id. Avvent anskaffelse Id Id Id

BHC Architecture Framework Arkitekturmodeller ORGANISASJONSMODELL Fokus på IS/IT-organisasjonens forankring BHC Architecture Framework PROSESSMODELL Fokus på på IS/IT forvaltnings- prosesser DATAMODELL Fokus på stamdata, kontostreng og volumdrivende entiteter APPLIKASJONSMODELL TEKNISK MODELL Komponent K. ID Status Eier Applikasjon Dokument Utstyrsenhet Relasjon Ref. til kontrakt Pålagt

Teknologiovervåking Kunde Trigger Konfigurasjonsstyring Prosess:Teknologiovervåking Kunde Overvåke kildene, Tolke funnene Identifisering og klassifisering kritiske teknologier for virksomhetent Identifisere kilder som bør overvåkes Rapportere dersom funnene krever tiltak Oppdrags- giver Oppdrag Trigger Konfigurasjonsstyring

Komponent X Tid TEKNOLOGIOVERVÅKING Teknologisk utvikling/ oppgradering Komponent X State of the art Beste versjon Teknologisk posisjonering Min komponent Utskifting til ny versjon Tid

En praktisk tilnærming Visjoner, mål, satsningsområder, prioriteter Drift Utvikling av Rammeverk Realisering Forvaltning Direktiver, Bestemmelser, Håndbøker, Prosedyrer

Datastruktur Salgs- ordre Vare- linje Marked Avdeling Kunde Artikkel Konto Leve- randør Selskap Ansatt Prosjekt Innkjøps- Prod.-

Systemstruktur M Driftsplattform Arbeidsstasjon Produksjons- utstyr Applikasjons- og databaseserver Arbeidsstasjon MPS system Dataassistert produksjon Kontorstøtte Salgsstøtte Produksjons- utstyr M = automatisert datautveksling = manuell Database- server Database Økonomisystem Lønnssystem Ordre/fakturering

Teknisk infrastruktur Driftsplattform Applikasjons- og databaseserver Arbeidsstasjon Produksjons- utstyr Database- server PC (4) PC (6) Etasje 1 2 Datamaskin i produksjons- utstyret Appl. og DB

Rammeverk fra INDEX IS Architecture Framework PRINSIPPER PROSESSER STANDARDER GODKJENTE PRODUKTER APPLIKASJONER DATA INFRASTRUKTUR (Basis-)Tjenestelag (Støtte-)Tjenestelag Teknologilag - klient - tjener - nettverk OS - nettverkskomponenter Lotus Notes ORGANISASJON ARKITEKTUR- LAG

Henderson & Venkatraman BUSINESS Business Strategy IT IT-strategy Business Scope Technology Scope External Distinctive Competencies Business Governance Systemic Competencies IT Governance Strategic Fit Administrative Infrastructure IT Infrastructure Internal Processes Skills Processes Skills Organizational Infrastructure & Processes Functional Integration IT Infrastructure & Processes

Integrerte modeller med ”IFS Active Modeler” virksomhets modeller IS / IT- modeller Repository virksomhetsprosesser arbeids-/delprosesser krav interessenter applikasjons struktur data modell data-flyt modell objekt spesifikasjoner infrastruktur integrert gjennom meta-modellen 4

DEL 3 Strategiprosess

Rammeverket Høy IT i produkt/tjeneste Lav Høy IT i verdikjeden Lav

TO FORMER FOR RASJONALISERING Prosess- rasjonalisering Kapital- rasjonalisering TO FORMER FOR RASJONALISERING NYTTEPROFIL Produkt/service forbedringer PROSESS RASJONALISERING "Process Management" KAPITAL "Credit/Cash Management" Vinne nye forretning Unngå å tape forretning

Overordnet strategimodell realise- ring Strategi- realise- ring Tilrette- legging STRATEGIUTVIKLING Inn- salg STRATEGI- REVISJON Fokus Forankring Eierskap Deltakere Plan Prosjektmål Prosessmål Analysvalg Analyser Strategiutvikling Dokumentasjon Budsjettforankring Informasjon Forklaring Motivasjon Aksept Prosjekt- tilrettelegging gjennomføring Prosjekt- tilrettelegging gjennomføring Premissendringer Realiseringsstatus

IT-strategien og forarbeidet Dette er IS/IT strategien EIES AV DAGLIG LEDER ELLER UTPEKT RESULTATANSVARLIG Dette er implikasjons- analysen som trigger en masse ideer Analyse Strategiformulering Tolkning av bedriftens visjoner, strategier og forretningsmål Top-down tilnærming H A N D L I N G S P L A N IT-Visjoner IT-Mål Mulighetsanalyse Innovasjon og nytenkning Inside-out tilnærming Prosjekter & Tiltak Ansvar Nytteeffekter Budsjett Systemrevisjon på bedriftens anvendelse av IS og IT Bottom-up tilnærming ”Kjørereglene” Dette er rammeverket som fylles med regler og retningslinjer EIES AV IT ANSVARLIG

Tolkning av den premissgivende kilder Strategisk analyse Tolkning av den premissgivende kilder Utviklingstrekk som er av betydning for systemvalg og systemtilrettelegging Veksttakt (organisk) Geografisk spredning Produkt/tjenestemix Sannsynlige IS/IT konsekvenser Teknisk utstyr Systemer Strategidokumenter Forretningsstrategi IS/IT Strategi Eksterne analyser fra: Bransjeforening Analysebyråer Konsulentselskaper Interne planer vedr. Markedsplaner Investeringsbudsjett Produksjonsplaner Innspill fra myndighetene: Konkurransevilkår Rapportering Ledelsens tanker og ideer vedr. fremtiden Kundeservicemål Kvalitetsmål Produktivitetsmål Alliansemodeller Styringsmodell Prismodeller Brukerkompetanse Data

Anvendelsesfasen i detalj Strategisk analyse tolkning av forr.strategier og mål Top-down tilnærming Mulighetsanalyse Innovasjon og nytenkning Inside-out tilnærming System & prosjektrevisjon styrker og svakheter innen IS/IT Bottom-up tilnærming IS/IT- strategi revisjon IS/IT visjoner & IS/IT mål Prosjekter tiltak ”Kjøreregler” Overlevering av prosjekt- resultater til drift Igangsetting av prosjekter og Forvaltningsprosesser Prosjekt/tiltaks prosesser Plan- prosesser

Flere tiltak og prosjekter, men èn visjon VISJONEN UØNSKET SITUASJON ØNSKET

SATSNINGENES BIDRAG

DEL 4 Premissanalysen

VIRKSOMHETSMESSIGE PREMISSER * STRATEGISKE PARAMETRE * IMPLIKASJONSANALYSE * VIRKSOMHETS-SCENARIO

Strategiske parametre STRATEGISK SCENARIE Eksisterende Eksterne strategier ramme- og mål betingelser Strategiske parametre F.eks. - Vekst i oms./ant.ansatte etc. - Nøkkeltall for kundeservice - Økonomiske nøkkeltall - Virksomhetsmessige nøkkeltall - Organisatoriske prinsipper Strategisk scenario IT-strategiske implikasjoner

HVA ER STRATEGISKE PARAMETRE ? Definisjon/krav: De representerer presise indikasjoner på utviklingstrekk for virksomheten som kan ha konsekvenser for IT-funksjonen. De bør være kvantifiserbare og målbare.

VIRKSOMHETS-SCENARIO

IMPLIKASJONSANALYSE EN KILDE-ANALYTISK METODE * Identifisering og prioritering av premissgivende dokumenter (kilder) * Kildetolkning/implikasjonsanalyse * Kategorisering av implikasjonene (konklusjoner)

IMPLIKASJONSANALYSEN

HVA ER EN IMPLIKASJON ? Forholdet mellom to formuleringer der den ene er premiss og den andre er en følge.

Strategisk formulering IT-Implikasjon TOLKNINGSSKJEMA Referanse Strategisk formulering IT-Implikasjon _______________________________________ Side 34 36 54 "Kapasitetsøkningen ved verftet skal skal i det vesentlige skje gjennom rasjonalisering av produksjonen" "Bedriftenes maskineringskapasitet skal utnyttes i samarbeid mellom bedriftene" "Det forutsettes at målene og retnings- linjene for virksomhten er klart definert, og at oppfølgings- og rapporterings- systemer gir pålitelig informasjon" IT som virkemiddel for rasjonalisering av verdikjeden Medfører behov for informa- sjonsutveksling om utnyttelses- grad mellom bedriftene. Et kvalitetskrav på virksomhetens informasjonssystemer

TEKNOLOGISKE UTVIKLINGSTREKK OG PÅLAGTE STANDARDER * STANDARDER PÅLAGT F.EKS. AV OVERORDNET MYNDIGHET * IT-LEVERANDØRENES STRATEGIER * GENERELLE TEKNOLOGISKE UTVIKLINGSTREKK

TEKNOLOGISKE UTVIKLINGSTREKK LEVERANDØRAVHENGIGHET LEVERANDØRUAVHENGIGHET BUNDET FRAMTID ÅPEN-POSISJON NY TEKNOLOGI GAMMEL TEKNOLOGI DØDT SPOR UTGÅTTE STANDARDER

Anbefalinger versus pålegg PÅLEGG = Løsningsprinsipper og standarder som alle organisasjonsenheter må rette seg etter. ANBEFALINGER = Løsningsprinsipper og løsningsforslag som organisasjonsenhetene plikter å vurdere seriøst. Enhetenes plikt til å vurdere anbefalingene er den beste (og eneste) måten å foreta en kontinuerlig revisjon av konsernets løsninger opp mot markedets muligheter. Dvs en positiv "Teknologi- og applikasjonsovervåking"

KOSTNADSUTVIKLING * Den totale IT-kostnadsutvikling over 3-4 år * Den relative utvikling mellom IT-kostnadstypene * IT-kostnadene sett i relasjon til tilgjengelighet og kvalitet på IT-tjenestene.

ET SCENARIO BASERT PÅ TOLKNING AV EKSISTERENDE PLANER DAGENS DAGENS APPLIKASJONS- TEKNISKE STRUKTUR INFRASTRUKTUR EKSISTERENDE PLANER/PÅGÅENDE PROSJEKTER Konsekvenser ved realisering ET SCENARIO ET SCENARIO PR. 1996 PR. 1996 Teknisk Applikasjons- infrastruktur struktur

DEL 5 Virksomhets- analysen

Analysesynsvinkler KONKURRENTER VIRKSOMHETEN LEVERAN- MARKEDET DØRER Konkurransekrefter KONKURRENTER Verdisystemet "Upstream value" VIRKSOMHETEN "Downstream value" LEVERAN- DØRER Verdikjeden MARKEDET KONKURRENTER

* Informasjonsanalyse * Informasjonsutvekslingsanalyse * CSF analyse VIRKSOMHETSANALYSEN Konkurransekrefter Verdikjedeanalyse * Funksjonanalyse * Informasjonsanalyse * Informasjonsutvekslingsanalyse * CSF analyse * Styringsmodell

Konkurransekrefter

M. Porters verdikjede Økonomiprosesser Personalprosesser Støtte- Produktutviklingsprosesser Innkjøpsprosesser Støtte- prosesser Primære verdi- skapende Inngående logistikk Markedsf./ Salg Produk- sjon Utgående Service Tilbud Kalkyler Ordreoppf. Annonsering Avrop/mottak Kontroll Råvarelager Transport Montasje Materielladm. Installasjon Testing Kvalitetskontr. Pakking og emballering Varelager Distribusjon Transport. Oppfølging Informasjon Reparasjoner Klager Garantisaker

Vår modell kontra den logiske og fysiske modell Overordnet modell Essensiell modell Konseptuell modell DBMS uavhengig Strategisk modell Virksomhetsorientert informasjonsmodell En overordnet modell er teknologi- og løsningsuavhengig. På denne måten skapes et stabilt bilde av forretningsområdet

Et meget enkelt eksempel APPLIKASJON A APPLIKASJON B Applikasjonens interesser i datamodellen ENITITET ENITITET Stamdata ? ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET ENITITET

HENSIKT * Modellen skal gi en KONSEPTUELL forståelse for informasjonslogikk og forretningsregler innen virksomheten * Modellen danner grunnlag for videre systemorientert modellering ifm utvikling av nye applikasjoner eller redesign av eksisterende løsninger * Modellen danner utgangspunkt for identifisering av virksomhetens stamdata * Modellen gir mulighet for en semantisk normalisering av viktige begreper

Sammensetning av analysemetoder

DEL 6 Mulighets- analysen

INNOVASJON konkretisering Kreativ tenkning og problemløsning f.eks. ved hjelp av metoder og teknikker: - Brain Storming - Kvalitetssirkler "Reengineering the Organization" Smart PSO omstilling INNOVASJON konkretisering Kreativitet er evnen til å produsere et størst mulig antall løsningsmuligheter til et problem.

"An innovation is a new idea, which INNOVASJON Van der Ven, 1986: "An innovation is a new idea, which may be a recombination of old ideas, a scheme that challenges the present order, a formula, or a unique approach which is perceived as new by the individuals ivolved"

system- og prosjekt revisjon Tolkning av den premissgivende kilder Mulighetsanalyse Mulighetsanalyse system- og prosjekt revisjon Resultater fra premissanalysen Kompetansenettverk Strategisk analyse Systemrevisjon ORGANISASJON SYSTEMER Bransjeløsningen TEKNISK UTSTYR DATA PROSESSER 5 9 3 7 Tolkning av den premissgivende kilder Utviklingstrekk som er av betydning for systemvalg og systemtilrettelegging Sannsynlige IS/IT konsekvenser KILDER

DEL 7 Organisering & økonomi

IT-ORGANISERING OG FORVALTNING * IT-FUNKSJONENS STYRINGSMODELL - - Organisering - - Avregning og oppfølging av IT-kostnader - - Forvaltningsmodell for brukersystemer - - Budsjettprosess - - Rullering av IT-strategien - - Kompetanse-utvikling

Kompetanseprofil: IT-sjef Et utpreget dilemma STRATEG EN "TUSEN- KUNSTNER" ØKONOM LEDER TEKNOLOG

"Chief information officer" "IS-Vice President" Begreper i tiden "Chief information officer" "IS-Vice President" "Information Resource Management" signaliserer endringer !!

Desentralisering av IT-funksjonene Uansett grad av desentralisering vil en rekke oppgaver måtte løses "for fellesskapet" - Definere Stamdata og grensesnitt - Kommunikasjonsnett - Definere standarder og prinsipper

Sjef IT-avdelingen Tjenestekontor Plankontor Prosjektkontor Drift Budsjett og økonomi Kvalitet & Sikkerhet Tjenestekontor Plankontor Prosjektkontor Adm. av SNA Konfigurasjonsstyring Arkitekturplanlegging Applikasjonsarkitektur Teknisk arkitektur Dataarkitektur Prosessarkitektur Kapasitets- og ressurs- planlegging Rammeverk/Prosedyrer Prosjektledelse Applikasjoner Infrastruktur Mulighetsanalyser/Utredn. Drift System Drift av infrastruktur Rettighetsadm. Drift av applikasjoner og databaser Bruksrettet systemutv. Integrasjoner Dataadministrasjon/ Datadict. Help Desk Brukerstøtte IT-strategi

SNA IMAS SYSTEMEIER Prioriterte endringsforslag IMAS Sluttbrukere IMAS Rettigheter til, og policy for systembruk Prioriterte endringsforslag IMAS Sluttbrukere IMAS STYRINGS- GRUPPE SNA Oppdrag Bruksproblemer Feilmeldinger Endringsbehov SNA-Status, Bearbeidede endringsbehov IMAS FORVALTNING LFK/Lokalt/Skole Driftstjenester Opplæring Brukerstøtte Deltakelse Brukerstøtte rådgivning undervisning System- leveranser IMAS FORVALTNING LEVERANDØR IMAS BRUKER- FORENING

Imas Primære Forvaltnings- prosesser Kopling til prosesser i IT-98 SNA; Kontraktsadministrasjon 8 Konfigurasjonsstyring Program, data, brukerrettigh., krav, dok., prosess, rapporter 15 Brukerstøtte 1, 2 og 3 linje 26 Bruksrettet systemutvikling Behandling av endringsbehov,prosessendring, datauttrekk, rapporter, nye bruksmåter/parameteroppsett, dokumentasjon, samarbeid med systemleverandør 2 18 Betjene Help Desk / Call Center 26 Integrasjoner Strategisk styring/Prioritering Kopling til prosesser i IT-98 Tildeling og adm. av brukerrettigheter Sårbarhets- og sikkerhetsanalyse 11 Dataadministrasjon/datadictionary Applikasjons- og databasedrift 22-24 Opplæring 20 Feilretting 25 Funksjonell og teknisk videreutvikling Operasjonalisering av nye releaser 19-20

SNA; Kontraktsadministrasjon IT-avd. Kjeller Konfigurasjonsstyring Program, data, brukerrettigh., krav, dok., prosess, rapporter Lokalt driftsmiljø Brukerstøtte 1, 2 og 3 linje Bruksrettet systemutvikling Behandling av endringsbehov,prosessendring, datauttrekk, rapporter, nye bruksmåter/parameteroppsett, dokumentasjon, samarbeid med systemleverandør Skolene Betjene Help Desk / Call Center Bruker- miljø Integrasjoner Strategisk styring/Prioritering Leverandør Tildeling og adm. av brukerrettigheter Sårbarhets- og sikkerhetsanalyse Dataadministrasjon/datadictionary Ansvarlig Utførende Applikasjons- og databasedrift Premiss- lev. Opplæring Feilretting Funksjonell og teknisk videreutvikling Operasjonalisering av nye releaser

Roller Organisasjons- Prosesser Aktører enheter Fora IMAS Kontraktsadministrasjon/SNA Konfigurasjonsstyring Brukerstøtte Bruksrettet systemutvikling Help Desk betjening Integrasjonsutvikling Strategisk styring/prioritering Tildeling og adm. av brukerrettigh. Sårbarhets- og sikkerhetsanalyser Dataadministrasjon/datadict. Applikasjons- og databasedrift Opplæring Feilretting Funksjonell og teknisk videreutvikl. Operasjonalisering av nye releaser IMAS Systemeier/IMAS Prosesseier Prosessdeltaker Superbruker Sluttbruker Teknisk personell i IT-avd. (øvrige stillingsbetegnelser) Roller Organisasjons- enheter Prosesser Aktører IT-avd. Kjeller Lokal driftsavd. Skole LST IFS/Karihaugen etc. IMAS Styringsgruppe Brukerforening Fora

Roller Prosesser Ansatte IMAS P1 P2 P3 P4 P5 A1 A2 A3 A4 A5 A6 Systemeier/IMAS Prosesseier Prosessdeltaker Superbruker Sluttbruker Teknisk personell i IT-avd. Ledere i IT-avdelingen Roller IMAS Prosesser P1 P2 P3 P4 P5 Ansatte A1 Prosess- eier A2 Prosess- deltaker A3 Prosess- eier Prosess- deltaker Stillingsbeskrivelse A4 A5 Prosess- eier A6

Lokal enhet LFK Superbruker Sluttbruker IT-personell 1. linje BS Alt. 2 2. linje BS Alt. 2 Melding om problemer og feil 2. linje BS Alt. 1 Routing Routing 1. linje BS Alt. 1 Automatisk eskallering Help-Desk Help-Desk 3. linje BS Routing Routing Lokal driftsavdeling IT-avdelingen Manuell eskallering Lokal enhet LFK Tilbakemeld. Kunnskaps- overføring Kontakt- punkt Systemleverandør/IFS

Luftforsvarets ”forretningsdomene” Luftforsvarets ”IS/IT domene” Strategisk forretningsplan for LF IS/IT strategisk plan for LF Gir styrings- signaler Gir styrings- signaler Gir føringer Organisering av Luftforsvaret Organisering av IS/IT-funksjonen i LF Gir føringer

”forretnings- og IS/IT domene” Luftforsvarets ”forretnings- og IS/IT domene” Strategisk forretningsplan for LF IS/IT strategisk plan for LF Felles visjon Gir styrings- signaler Gir føringer Organisering av Luftforsvaret Organisering av IS/IT-funksjonen i LF Harmonisk tilpasning

Genereiske Generiske ROLLER ROLLER relatert til linjen: Sjef IT-avdeling Kontorsjef Medarbeider SNA ansvarlig Kvalitetsleder Generiske ROLLER relatert til prosess: Prosesseier Prosessdeltaker Prosess C Etablering av SNA Prosess A Tjeneste A SNA Prosess B Tjeneste B

Prosess- Organisasjons- relaterte roller relaterte roller Sjef IT-avdelingen Prosess 1 Prosess 2 Prosess 3 Prosess 4 SNA- leder Kvalitets- leder Prosess- eier Sjef IT-avdelin Kontor- sjef Kontor- sjef Kontor- sjef Prosess- deltaker Kontor- sjef Kvalitets- leder Prosess- eier Prosess- deltaker Medarbeider Medarbeider Medarbeider Medarbeider Medarbeider Medarbeider SNA- leder Medarbeider Medarbeider Medarbeider Med- arbeider Prosess- eier Medarbeider Medarbeider Med- arbeider Medarbeider

relatert til Prosjekt: Generiske ROLLER relatert til applikasjon: Genereiske ROLLER relatert til linjen: Sjef IT-avdeling Kontorsjef Medarbeider SNA ansvarlig Kvalitetsleder Generiske ROLLER relatert til prosess: Prosesseier Prosessdeltaker Genereiske ROLLER relatert til Prosjekt: Prosjektleder Prosjektdeltaker Generiske ROLLER relatert til applikasjon: Applikasjonseier Sluttbruker

ANSVARSMATRISE

APPLIKASJONS- FORVALTNING maksimumseksempel fra Forsvaret

Oppnås ved kombinasjonen av en "altomfattende" og vedvarende SUKSESS,- HVORDAN ? Oppnås ved kombinasjonen av en "altomfattende" og vedvarende markedsorientert innstilling i IT-funksjonen og konkret intern markedsføring på prosjektnivå.

BALANSE Sentraliserte oppgaver Desentraliserte oppgaver Brukermiljø IT-fagmiljø Helhet Detaljer Egen organisasjon Ekstern leverandør

Ansvar Roller Oppgaver Organisasjonsforankring - Teknologiovervåking - Konfigurasjonsstyring - Kvalitetssikring - Vedlikehold - Planlegging - Applikasjonsdrift - Teknisk drift - osv ROLLER: Applikasjonseier Sentral faginstans IT Funksjonsansvarlig Sentral Planinstans IT Nøkkelbruker etc.

Prosjektets økonomiske utvikling Valg- fasen Implementerings- Anvendelses- Akkumulert kost/nytte Tid - Konsulenthjelp - Egen innsats - Kjøp av programvare - Lisenskostnader - Opplæring - Infrastruktur - Erstatningshjelp - Produktivitetstap i en overgangsperiode - Vedlikehold - Support - Intern forvaltning/drift Break-even punkt - Tilleggskjøp av programvare - Utvidete lisenser (database mm) - Opplæring av nye medarbeidere + Effektivisering + Økt salg + Salg man unngår å tape + Lavere kapitalbinding + Lavere tap på fordringer + Redusert kredittid År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Prosjektets økonomiske utvikling

Life Cycle Cost Applikasjon Innfasing Normal driftssituasjon Utfasing Parametersetting (konfigurering) Opplæring Tilpasninger Maskinvare Datakonvertering Programvarevedlikehold Maskinvedlikehold Drift av maskinvare Drift av applikasjon/database Versjonsoppgradering Maskinoppgradering Parameter vedlikehold Brukerkonferanser Opplæring Life Cycle Cost

KOSTNADSUTVIKLING * Den totale IT-kostnadsutvikling over 3-4 år * Den relative utvikling mellom IT-kostnadstypene * IT-kostnadene sett i relasjon til tilgjengelighet og kvalitet på IT-tjenestene.

Skape et best mulig beslutnings- grunnlag for prosjektvalg.- Vår felles ambisjon Skape et best mulig beslutnings- grunnlag for prosjektvalg.- dvs å redusere risiko A: Investering i informasjonstknologi skal skal underlegges bedriftens vanlige krav til investerings analyse. B: Investeringen skal være rentabel i henhold til de krav som settes.

Våre felles erfaringer A: Urealistiske nytteanslag B: Vanskelig å realisere nytten C: Vanskelig å etterprøve "DU FÅR DE TALL DU BER OM" syndromet

De tradisjonelle metoder Nåverdimetoden (Statskonsults anbefalte metode) Pay-back metoden Internrentemetoden

Problemstillingene KOSTNADSSIDEN * En vesentlig del av IT-kostnadene er grunn- investeringer som vanskelig lar seg relatere til en konkret nytteside. Hvem skal da bære kostnaden * Moderne estimeringsteknikker på utviklings- prosjekter har fremdeles svakheter * Livstidskost er vanskelig å fastslå fordi begrepet "livstid" kan være noe uklart. * Bevisst underestimering for å øke prosjektet vinnersjanser i konkurranse med andre

Problemstillingene NYTTEVERDI * Indirekte nytte,- f.eks. verdien av sikrere beslutningsunderlag. * IT-satsningen utgjør et bidrag f.eks. i en større reorganisering eller eller endring av et arbeids- eller styringsprinsipp (JIT) * Investeringer i infrastruktur gir selv ingen direktenytte. * Fragmentert nytte (20 minutter besparelse pr. ansatt) lar seg ikke akkumulere i en kost/nytte analyse. * Annen-gangs anskaffelse gir ikke alltid "ny-nytte"

Prosjekt rangering 8 RADIKAL FORRETNINGSUTVIKLING 7 STRATEGISKE SYSTEMER 6 INTERORGANISATORISKE SYSTEMER 5 Ifølge: B. Farbey F. Land D. Targett INFRASTRUKTUR 4 LIS/BSS 3 VERDIØKING Prosjekt rangering 2 AUTOMATISERING 1 TVUNGET VALG

ANGREPSVINKLER ROI RISIKO- Nå-verdi ANALYSE etc. The method of common sence

SIMULERING av tilbakebetalingstid (Pay-back) 1. PROSJEKTETS TOTALE KOSTNAD = kr. 1.000.000 2. SETT KRAV TIL AT PROSJEKTET SKAL GÅ I BALANSE ETTER X ÅR UTELUKKENDE VED HJELP AV ´EN NYTTE-PARAMETER 3. BEREGN HVOR STOR NYTTEN MÅ VÆRE 4. VURDER RIMELIGHETEN I DEN BEREGNEDE NYTTE 5. GJENNOMFØR BEREGNINGEN VED HJELP AV ANDRE NYTTEPARAMETRE

Økonomisk analyse av valgt IT-strategi 1. Beregne de totale IT-kostnader pr. år idag 2. Beregne kostnadsutviklingen ved en "full frys strategi" 3. Beregne årlig kostnadsutvikling ved: - ekstrapolering av tidligere års aktivitets- og investeringsnivå - Realisering av eksisterende planer 4. Beregne kostnadsutviklingen ved realisering av strategisk handlingsprogram.

Eksempel 1 Utskifting av det "gamle" systemet Ved oppgradering til 2. eller 3. generasjons- løsninger er det ofte vanskelig å forsvare satsningen ut fra en tradisjonell kost/nytte betraktning. Derfor må følgende resonement benyttes: - Hva vil en utsettelse koste ? (økte drifts- og omstillingskostnader) - Vil jeg miste markedsposisjon dersom jeg utsetter satsningen - Vil det under enhver omstendighet tvinge seg frem midlertidige løsninger ved en utsettelse ?

Eksempel 2 Skifte av teknologisk plattform "Reengineering" Teknologisk oppgradering er nødvendig for å: - unngå dramatisk øking i vedlikeholdskostnadene - unngå risikokostnader som følge av ustabil drift - unngå å skyve oppgraderingen til et tidspunkt der omstillingskostnadene blir enda større kombinert med økt risiko.

Eksempel 3 Alle andre har det jo Kvaliteteskravene i bransjen øker. Det betyr at enkelte IT-anskaffelser må realiseres for å sikre den markedsposisjon man har opparbeidet seg. - Sikre at de dyktigste søker til egen bedrift - Sikre stabilitet i kundeporteføljen

Eksempel 4 Vi skal vinne kampen Strategien skal bidra til økt konkurransekraft - Tilbakebetalingsanalyse langs hver av hovedaksene/nytteparametrene -- Rasjonalisering i verdiskapningen -- Kapitalrasjonalisering -- Økt omsetning/styrket markedsposisjon - Bidrag til oppnåelse av konkrete virksomhetsmål "krone-effekten" av måloppnåelsen De strategiske satsningenes relative bidrag

En utsettelse kan medføre at: * Komponentenes pris endres TIMING En utsettelse kan medføre at: * Komponentenes pris endres * Risikoen endres * Nye løsningsalternativer * Prosjektets omfang endres

Hva påvirker valg av analysemodell 1. Prosjektets stadium - Strategiforankring - Realisering iht spesifikasjoner 2. Beslutningskultur - erafringer med tidligere IT-prosjekter - retningslinjer og praksis for kost/nytte analyser 3. Prosjektets karakter - applikasjoner - infrastruktur 4. Organisasjonens karakter - stabil / ustabil - fast follower / front runner