Høgskolen i Oslo Studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap – i lys av bolognaprosessen og kvalitetsreformen Liv Gjestrum Høgskolen i Oslo Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag
1999: Bologna-erklæringen l Deklarasjon om høyere utdanning undertegnet av 29 europeiske land, deriblant Norge l St.melding 27 ( ) Gjør din plikt – krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning l NOU 2000:14 Frihet med ansvar
Innholdet i Bologna-erklæringen l Bedre samordning av studieplaner l Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner l Planer for mobilitet og integrerte programmer for studier, praksis og forskning l Fjerning av strukturelle hindre for mobilitet l Transparente og sammenlignbare grader og karakterer l Samarbeid om kvalitetssikring
Konsekvenser for studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved HiO l Gradsstruktur /studiepoeng/karakterer l Mobilitet/internasjonalisering
Gradsstruktur Bologna-modellen: Bachelorgrad: 3 år Mastergrad: 2år Doktorgrad: 3 år (2 ulike studieløp) Bachelor- og mastergrad innført på bibliotekutdanningen studieåret 2002/2003 Mulighet for bachelorgrad etter 2+1- modellen
Studiepoeng: 1 års studier = 60 ects Karakterskala: Bokstavkarakterer A-E
Mobilitet/Internasjonalisering Globalisert kunnskapssamfunn. Fra individbasert utveksling til utveksling på institusjonsnivå. De enkelte utdanninger pålagt å legge til rette for økt mobilitet.
Modulisering av studieløpet HøstsemesteretVårsemesteret Bibliotek og samfunn (15stp) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (15 stp) Litteratur og bruker (15 stp) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (15 stp) Litteratur og bruker (15 stp) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (15 stp) Bibliotek og samfunn (15stp) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (15 stp) Bibliotek og samfunn (15 stp) Litteratur og bruker eller kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (15 stp) Hovedoppgave (15 stp) 1 valgfag (15 stp) Arkivistikk Biblioteket som læringsarena Fremmedspråklig og oversatt litteratur Utforming av nettsteder
Kvalitetsreformen Innført ved HiO studieåret sammen med ny gradsstruktur - Endringer i studie-, arbeids- og vurderingsformer - Endringer i student- og lærerroller - Kvalitetssikringssystem
Endringer i studie-, arbeids- og vurderingsformer l Økt fokus på læring, mindre på vurdering (”evaluering”) l Studentene ressurspersoner og samarbeidspartnere i læreprosessen l Medbestemmelse og aktiv deltakelse i alle ledd i studiet l Varierte eksamensformer
Økt fokus på læring, mindre på vurdering l Mer vekt på det som presteres underveis. Arbeidsprosessen inn i vurderingen l Bestått/ikke bestått i en del fag i stedet for graderte karakterer l 25 % av eksamensbesvarelsene til ekstern sensur
Studentene ressurspersoner og samarbeidspartnere i læringsprosessen l Varierte undervisningsformer. Studentene bidrar i undervisningen l Individuell oppfølging og tilbakemelding l Studenter veileder medstudenter l Studenter trekkes inn i lærernes forskningsprosjekter l Forpliktende utdanningsplan
Medbestemmelse og aktiv deltakelse i alle ledd i studiet Studentdeltakelse i - Utarbeiding av nye studieplaner - Utforming av evalueringsskjemaer - Alle nivåer i beslutningsprosessene
Varierte eksamensformer Mål: Fokus flyttes fra vurdering til læring Færre skoleeksamener Prosjekter. Mappevurdering
Erfaringer med kvalitetsreformen så langt: l Mer individuell veiledning og trening i formidling (skriftlig og muntlig) for studentene l Større studentgjennomstrømning l Mer samarbeid mellom lærerne innenfor samme fag/på tvers av fag l Mer studentveiledning (på bekostning av FOU)
Erfaringer med kvalitetsreformen så langt (forts): l Noe økning i volumet på student- og lærerutveksling l Studentenes deltakelse i studentpolitiske og faglige fora omtrent som tidligere l Mye tid går med til rapportering og dokumentasjon (kvalitetssikring)