Høgskolen i Oslo Studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap – i lys av bolognaprosessen og kvalitetsreformen Liv Gjestrum Høgskolen i Oslo Avdeling.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. – 26. januar 2010.
Advertisements

PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
Høgskolen i Oslo Hvordan matcher studenters trening i kunnskapsbasert praksis med yrkeslivets krav? ved Anett Kristin Kolstad, 1. bibliotekarstipendiat.
Fra universitetsbibliotekar til førstebibliotekar
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Eksamen og andre vurderingsformer. ”Kvalitetsreformen”
Kan læringsutbytte dokumenteres?
Kompetansebehov og kompetanseutvikling i universitets- og høgskolebibliotekene Roswitha Skare: Dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
2 Er internasjonalisering en garanti for kvalitet? Oslo, Arne Liljedahl Lynngård Direktør, SIU.
Innføring av arbeidskrav for Bachleorstudiene
Page 1 Hvilke faktorer påvirker tid til forskning? Bjørn Stensaker.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Tid til forskning Mer krevende balanse etter Kvalitetsreformen? Per O. Aamodt.
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
”Kvalitetsreformen” Eksamen •Eksamen er i stor grad styrende for studenters studieatferd. sluttevaluering •Den tradisjonelle prøveformen i mange.
Presentasjon Fylkesbiblioteket i Akershus. Spørreundersøkelse blant bibliotekansatte i Akershus. 1.
Høgskolen i Oslo Studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo, Avd. JBI Presentasjon i Trondheim 9. November 2009 Øivind Frisvold.
Høgskolen i Oslo IKT – kommende utfordringer Hvilke utfordringer står vi overfor i neste studieår for å styrke integreringen av pedagogisk bruk av IKT.
FAGTOS (tidligere TOS) – hvor er vi og veien videre?
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Studietilbudet til Høgskolen i Østfold
Helge Sigurd Hansen, Studieavdelingen Frafallsundersøkelsen ved HF- og SV-fakultetet Presentasjon 4. februar 2010 for den ”Nasjonale arbeidsgruppen for.
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
2 Internasjonal mobilitet i norsk høyere utdanning Margrete Søvik UMB,
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Den nye studiehverdagen: virkninger av Kvalitetsreformen Innlegg på nasjonalt studieveilederseminar.
Høgskolen i Oslo Litt om vurdering. Vurdering l Vurdering for utvelgelse og eventuell sertifisering, enten i videre utdanning eller for å søke jobb. Dette.
Fra FLU til BLU Ny barnehagelærerutdanning
Hvordan arbeider bibliotekutdanningen ved HiO for å møte kompetansebehovet i UH-institusjonene? Innlegg på UHRBs åpne møte om kompetansebehov og kompetanseutvikling.
Redskap på veien eller mål på kvalitet? - Et studentperspektiv på karakterer i høyere utdanning Av Susanne Skjørberg, fag- og forskningspolitisk ansvarlig.
Bestått/ikke-bestått
Finansieringssystemet
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Masterstudium IKT og læring Leikny Øgrim og Monica Johannesen Avd. for lærerutdanning Høgskolen i Oslo.
Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket
Fagreferentens arbeidsoppgaver i ei tid med nye læremetoder og nettbasert utvikling Hans Martin Fagerli Høgskolen i Oslo.
Studieplanarbeid.
EVALUERING AV KVALITETSREFORMEN HOVEDPUNKTER Fagpolitiske foreninger Fung.generalsekretær Sigrid Lem.
Det historisk- filosofiske fakultet Dekan Gunnstein Akselberg Voss 24. oktober 2005.
Kvalitetsreformen -svaret på dagens utfordringer i høyere utdanning? Av Sonni Olsen Rektor, Høgskolen i Finnmark.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Å studere etter Kvalitetsreformen Per Olaf Aamodt.
Høgskolen i Oslo Frå lærar til læring - nettbasert læring i veilederutdanning Gerd Bjørke Pedagogisk utviklingssenter Høgskolen i Oslo
Hva lærer studentene? Velkommen til seminar! Faglig ansvarlige: Kirsten H. Lycke og Torill M. Sandberg.
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
Praksisundervisning i helsefagutdanningene Aktivitetskrav for praksisplasser Utdanningsseminar
Prosjekt - studenttett post av Kirsten Halse. Hensikten med presentasjonen... å informere om hvordan prosjektet er utviklet og spesielt å gi en forståelse.
Hva er utdanningskvalitet?
Eksamen eksamen er en styrende faktor på hele studieforløpet og omtales ofte som "the tail that wags the dog".
Norges offentlige utredninger NOU 2003: I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle ___________________________________________________________.
Felles kriterier på tvers av fag versus individuelle fagspesifikke løsninger Mattias Øhra 03 Mappevurdering og eksamen.
Oppfølging av NOKUTs evaluering Kvalitetssikring av praksisstudiene – ASP Prodekan Ingeborg Olaug Kamsvåg.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Kvalitetsreformen: et nytt kunnskapsregime i norsk høyere utdanning? Svein Michelsen og Per O. Aamodt Oslo, 22. september 2006.
Tittel Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et officiaspe rerum voluptat. Digitalisering for kvalitet: Hva må.
Undervisnings- og vurderingsformer
Emneplanseminar
Strategi for Nord universitet 2020
Karin Helle og Gro Beate Vige
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
Vurdering for læring i engelsk i GLU - utdanningene
Tone Milde Seniorrådgiver
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Utskrift av presentasjonen:

Høgskolen i Oslo Studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap – i lys av bolognaprosessen og kvalitetsreformen Liv Gjestrum Høgskolen i Oslo Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag

1999: Bologna-erklæringen l Deklarasjon om høyere utdanning undertegnet av 29 europeiske land, deriblant Norge l St.melding 27 ( ) Gjør din plikt – krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning l NOU 2000:14 Frihet med ansvar

Innholdet i Bologna-erklæringen l Bedre samordning av studieplaner l Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner l Planer for mobilitet og integrerte programmer for studier, praksis og forskning l Fjerning av strukturelle hindre for mobilitet l Transparente og sammenlignbare grader og karakterer l Samarbeid om kvalitetssikring

Konsekvenser for studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved HiO l Gradsstruktur /studiepoeng/karakterer l Mobilitet/internasjonalisering

Gradsstruktur Bologna-modellen: Bachelorgrad: 3 år Mastergrad: 2år Doktorgrad: 3 år (2 ulike studieløp) Bachelor- og mastergrad innført på bibliotekutdanningen studieåret 2002/2003 Mulighet for bachelorgrad etter 2+1- modellen

Studiepoeng: 1 års studier = 60 ects Karakterskala: Bokstavkarakterer A-E

Mobilitet/Internasjonalisering Globalisert kunnskapssamfunn. Fra individbasert utveksling til utveksling på institusjonsnivå. De enkelte utdanninger pålagt å legge til rette for økt mobilitet.

Modulisering av studieløpet HøstsemesteretVårsemesteret Bibliotek og samfunn (15stp) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (15 stp) Litteratur og bruker (15 stp) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (15 stp) Litteratur og bruker (15 stp) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (15 stp) Bibliotek og samfunn (15stp) Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (15 stp) Bibliotek og samfunn (15 stp) Litteratur og bruker eller kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (15 stp) Hovedoppgave (15 stp) 1 valgfag (15 stp) Arkivistikk Biblioteket som læringsarena Fremmedspråklig og oversatt litteratur Utforming av nettsteder

Kvalitetsreformen Innført ved HiO studieåret sammen med ny gradsstruktur - Endringer i studie-, arbeids- og vurderingsformer - Endringer i student- og lærerroller - Kvalitetssikringssystem

Endringer i studie-, arbeids- og vurderingsformer l Økt fokus på læring, mindre på vurdering (”evaluering”) l Studentene ressurspersoner og samarbeidspartnere i læreprosessen l Medbestemmelse og aktiv deltakelse i alle ledd i studiet l Varierte eksamensformer

Økt fokus på læring, mindre på vurdering l Mer vekt på det som presteres underveis. Arbeidsprosessen inn i vurderingen l Bestått/ikke bestått i en del fag i stedet for graderte karakterer l 25 % av eksamensbesvarelsene til ekstern sensur

Studentene ressurspersoner og samarbeidspartnere i læringsprosessen l Varierte undervisningsformer. Studentene bidrar i undervisningen l Individuell oppfølging og tilbakemelding l Studenter veileder medstudenter l Studenter trekkes inn i lærernes forskningsprosjekter l Forpliktende utdanningsplan

Medbestemmelse og aktiv deltakelse i alle ledd i studiet Studentdeltakelse i - Utarbeiding av nye studieplaner - Utforming av evalueringsskjemaer - Alle nivåer i beslutningsprosessene

Varierte eksamensformer Mål: Fokus flyttes fra vurdering til læring Færre skoleeksamener Prosjekter. Mappevurdering

Erfaringer med kvalitetsreformen så langt: l Mer individuell veiledning og trening i formidling (skriftlig og muntlig) for studentene l Større studentgjennomstrømning l Mer samarbeid mellom lærerne innenfor samme fag/på tvers av fag l Mer studentveiledning (på bekostning av FOU)

Erfaringer med kvalitetsreformen så langt (forts): l Noe økning i volumet på student- og lærerutveksling l Studentenes deltakelse i studentpolitiske og faglige fora omtrent som tidligere l Mye tid går med til rapportering og dokumentasjon (kvalitetssikring)