Selvevalueringsrapporten

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
NRT-sak 18/08 Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen.
Advertisements

1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
2 Er internasjonalisering en garanti for kvalitet? Oslo, Arne Liljedahl Lynngård Direktør, SIU.
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse Radisson Royal Garden Trondheim 16-17/9 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
UTDANNINGSTILBUD VED IMT 2010/2011
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
1 Seminar om samarbeid mellom høgre utdanning og arbeidslivet Norgesuniversitetet, NUV, Tromsø Prosjekt: Integrert kunnskapsutvikling mellom.
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
Stjernø – Karlsen - fagskolene Dekan Kathrine Skretting, NTNU NOKUT-konferansen 2009.
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Hvorfor skårer ikke Oslo bedre på innovasjonsevne når den har så mye FoU- ressurser? Kaja Wendt Oslo som innovasjonsaktør – basert på Indikatorrapporten.
Forkurs og Tresemesterordning (TRES) Fakultet for teknologiske fag Høgskolen i Telemark Høgskolelektor Jens Harald Aarnes Førstekonsulent Anne M. Blichfeldt.
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Dekan Jan Høiberg Tanumstrand, 8. mars 2012
Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi: Status, søkertall… og litt til Dekan Jan Høiberg Advisory Board for IT-studiene
Studietilbudet til Høgskolen i Østfold
Presentasjon av Høgskolen i Østfold
1 Fagdag HiST : Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap tilbyr: 2-årig master i datateknikk 2-årig master i informatikk.
Internasjonalisering Rapport fra et høgskoleperspektiv ved Jørn Wroldsen, rektor HiG.
Universitetets største utfordring: Instituttenes største utfordring: Studentrekruttering
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Evaluering av allmennlærerutdanninga på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet Jon Haakstad, NOKUT Levanger, 3. februar 2006.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Tiltaksplan for å styrke realfagene 2007/2008 Geir Anton Johansen.
Evaluering av 2- og 3-årige ingeniørutdanninger ( 30. mai 2007: Om evalueringsprosjektet Rådgiver Astrid Børsheim, NOKUT.
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
Høgskolen i Gjøvik Prodekan for studier – Liv Torjussen Ny rammeplan innført fra august 2011 Fire ingeniørutdanninger: Avdeling for teknologi, økonomi.
Høgskolen i Bergen Avdeling for ingeniørutdanning Dekan, Halvor Austenå.
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: 16. mars 2007.
Frafalls-og mobilitetsundersøkelsen En undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo Møte i Læringsmiljøutvalget 22. september 2011 Studieavdelingen/Helge.
Hvordan løse rekrutteringsproblemene i sektoren? Og hvordan få studentene til å bli?
Kvalitet i ingeniørutdanningen
Fornyelse mot høyere kvalitet vil kreve mer samarbeid Dekan Ole-Gunnar Søgnen Konferanse om norsk ingeniørutdanning.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Universitets- og høgskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet Randi E. Taxt Bibliotekmøtet på Hamar
Overgangsprosjektet – NY GIV
Lærerutdanning ved Universitetet i Agder
1 Praksis i ingeniørutdanningen, NRT okt 2007 NITOs syn på praksis Bjørn Olsen, fagsjef Pål Espen Bondestad, leder NITO Studentene.
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Rapport fra arbeidsgruppe om Internasjonalisering og studentmobilitet
INGEVA Evaluering av ingeniørutdanninger som følger rammeplan. Presentasjon av prosjektplan. Rådgiver Astrid Børsheim, NOKUT.
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
VELKOMMEN til Konferanse om norsk ingeniørutdanning Klækken, 19. og 20. oktober 2006.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Forkurs, TRES og Y-veien
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
Driftsstudium i Oslo? 9. mars Driftsstudium i Oslo? HiST utfordres stadig av sin eier, Kunnskapsdepartementet, på en mulig økning av antall studieplasser.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
AITeL – Avdeling for informatikk og e-læring Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007.
Forberedelse til NOKUTs 2. runde med evaluering av kvalitetssystemet Møter med avdelingene
Inntakskvalitetsundersøkelsen Høsten 2008 Presentasjon SKU
STYLE seminar 4. mars Strategi 2020: UiO skal tilby landets beste lærerutdanning og øke rekrutteringen av gode studenter innenfor realfag (s.8).
På vei mot noe nytt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG NTNU som regional aktør i Trøndelag når nåværende HiST og NTNU sitt samfunnsoppdrag kommer inn under samme.
Strategi – Innspill fra IDI Kalvskinnet Ledermøte 22. mars 2017
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Overordnet strategi SV-fakultetet
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
Yrkesoffiserer og noe befal for Forsvaret Liten skole
Hvordan jobber FBA med internasjonalisering?
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Utskrift av presentasjonen:

Selvevalueringsrapporten Disposisjon Prosess Sammenfattende vurderinger sterke sider svake sider strategier for videre utvikling Litt fra innholdet http://aitel.hist.no/nokut/evaluering/

Disposisjon 1. Oversikt over utdanninger, videre- og etterutdanning og kursvirksomhet 2. Organisering, ledelse og styring 3. Rekruttering og opptak, frafall og gjennomstrømning 4. Studieforutsetninger og studieinnsats 5. Medinnflytelse 6. Ingeniørutdannernes kompetanse 7. Faglig nivå og kvalitet (program, gjennomføring, infrastruktur) 8. FoU som grunnlag for en kunnskapsbasert ingeniørutdanning 9. Yrkesmessig relevans 10. Internasjonalisering 11. Studentenes sluttkompetanse 12. Sammenfattende vurderinger 13. Annet Tabeller

Selvevalueringsrapporten, prosess Rapporten er resultatet av en omfattende prosess allmøte for studenter og ansatte tema i avdelingsstyrene og i studiekvalitetsutvalgene spørreundersøkelse blant studentene om tidsbruk møter med HiST-ledelsen bidrag fra programansvarlige, internasjonale koordinatorer og FoU-koordinatorer, m.fl., ialt har ca 16 personer deltatt i skriveprosessen arbeidsgruppen har hatt 15 møter dekan Sissel Ravnsborg, AFT dekan Per Borgesen, AITeL rådgiver Sigmund Grimstad, AFT programansvarlig Else Lervik, AITeL rådgiver Pål Risan, SFS 46 sider hovedrapport, 20 sider tabeller

12. Sammenfattende vurderinger, sterke sider side 44 Kandidater som kommer fra Realfagskurs og Forkurs har en betydelig bedre gjennomføringsevne enn de som kommer via ordinært opptak God ressursutnyttelse i ingeniørprogrammene Blant de beste i landet med hensyn til gjennomføringsgrad, selv om den er for lav Gode opplegg for mottak av studenter og oppfølging av studenter ved starten av studiet Tett kontakt med næringslivet

12. Sammenfattende vurderinger, svake sider Svak søkning i forhold til antall studieplasser for enkelte programmer Gode argumenter for å opprettholde studieplassene og jobbe mer med rekrutteringen Svakere resultater både på gjennomføring og på faglig nivå for disse programmene Svak kvinnerepresentasjon på en del programmer, både blant studenter og tilsatte Frafallet er for høyt, selv om det er bedre enn ved andre ingeniørstudier Andel FoU er for lav For liten internasjonalisering

12. Sammenfattende vurderinger, endringer? Forkurs og realfagskurs fungerer svært bra. Forsøke å rekruttere en større andel av de som går der. Forsøke å øke gjennomføringsprosenten. Økning i antall plasser? økte kostnader praktiske problemer Til tross for at gjennomføringsprosenten er blant landets høyeste, mener vi at det er mulig å øke den. Gi en mer realistisk forventning til hva som kreves for å fullføre studiet helt fra studiestart. Jenteandelen ved de fleste programmene er for lav. Evalueringen har vist at flere jenter enn gutter, relativt sett, gjennomfører studiet på normert tid. Opprettholde og gjerne forsterke vekten på rekruttering av jenter.

12. Sammenfattende vurderinger, strategier for utvikling av ulike studieretninger Logistikk Endre studiet, slik at også disse studentene kan tas opp direkte i 4. år på NTNU. Hvordan knytte FoU-virksomheten nærmere til undervisningen? Data Faglig sett mulig å etablere en studieretning innen visualisering, men med dagens opptakstall er dette neppe realistisk. Videreutvikle internasjonaliseringen Fortsette å søke IP (Intensive Programs) innen relevante fagområder. Generelt god kontakt med næringslivet gjennom studentenes hovedprosjekter. Planer og aktivitet i gang for mer systematisk samarbeid. Brukerforum med deltakelse fra næringslivet. Økt bruk av gjesteforelesere og bedriftspresentasjoner.

Oversikt over utdanninger, videre- og etterutdanning og kursvirksomhet, side 1 Tabellene 1, 2, 3, 4 side 47-50 Program, 3-årig bachelor i ingeniørfag Data (DATA) Bygg og miljø (BYG) Elektro- og datateknikk, også 2-årig (EDT) Maskinteknikk og logistikk (MAL) studieprogram Maskinteknikk, også 2-årig studieprogram Logistikk og transportteknikk Kjemi og materialteknikk (KMT) studieprogram Kjemi studieprogram Materialteknikk Program for allmennfag (ALM) Videreutdanning (med studiepoeng) Etterutdanning (oppdatering av kunnskap)

2. Organisering, ledelse og styring, side 1 Visjoner HiST: Med profesjon i fokus – kvalitet basert på yrkeserfaring og forskning AFT: Refleksjon i praksis – ingeniørkunst for menneskenes framtid AITeL: AITeL skal til enhver tid være den foretrukne utdanningsinstitusjon innenfor våre satsningsområder. AITeL skal være den institusjon som har det beste og største tilbudet innen IKT-fag via nettbasert læring. AITeL skal ligge i nasjonal front på sine faglige satsningsområder.

2. Organisering, ledelse og styring, forts. HiST har sju avdelinger Ingeniørutdanning ved to avdelinger Avdeling for teknologi (AFT) Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) Dekan Avdelingsstyret Programansvarlige Studiekvalitetsutvalget Tilsettingsutvalget Emneansvarlig (fagansvarlig) FoU-koordinator/-leder Internasjonal koordinator Markedsføringsgruppen/-utvalget Studentutvalget Personalseminar, allmøter

3. Rekruttering og opptak, frafall og gjennomstrømning, side 10 Mange ulike rekrutteringstiltak Utfordringer flere studieplasser som krever fordypning i realfag enn det er ungdom som velger disse fagene i vgs rekruttere/beholde lærerpersonale Tabell som viser andel som gjennomfører på normert tid tabell gitt av NOKUT (side 69), kilde DBH detaljer på program, se tabell 6, side 50-52 (kilde LIST) Opptaksår HiST Landsbasis 2000 41,0% 42,9% 2001 45,9% 44,7% 2002 46,1% 42,5% 2003 47,1%

3. Rekruttering og opptak, frafall og gjennomstrømning, forts Gjennomføringsprosent (normert tid) i forhold til opptaksvei og kjønn. Opptak 2003. Kilde FS. Opptaksvei/kjønn Fullføringsgrad, normert tid Forkurs 72% Realfagskurs 81% Generell studiekompetanse 49% Kvinner 78% Menn 52%

3. Rekruttering og opptak, frafall og gjennomstrømning, forts Tiltak for å motvirke uønsket frafall og øke gjennomstrømningen frivillig oppfriskningskurs i matematikk innføringskurs i kjemi godt organisert fadderordning AFT – ENTERing, FOLOWing AITeL – En bedre studiestart – under revisjon noen program: medarbeidersamtaler med alle studentene obligatoriske arbeider i nesten alle emner midtsemesterprøver studentene har tilgang til sin utdanningsplan gjennom StudWeb der de kan følge sitt studieløp studenter som er forsinket, får tilbud om samtale med studieveileder, der individuell plan kan settes opp Viktig å opprettholde det faglige nivået selv om studentene har mangelfulle forkunnskaper

4. Studieforutsetninger og studieinnsats, side 18 Spørreundersøkelse med svarprosent på 40 Alle svar pr uke Middelverdi Standardavvik Til stede på studiestedet 27,5 10,6 Betalt arbeid, faglig relevant 3,5 5,0 Betalt arbeid, ikke-faglig relevant 1,0 Tid brukt på studiene, vanlig uke 33,0 9,6 Tid brukt på studiene, eksamensuke 46,0 10,7

5. Medinnflytelse, side 20 Hvordan sikres studentene medinnflytelse i undervisningssituasjonen og i de faglige vedlikeholds- og utviklingsprosessene? Representasjon i Høgskolestyret og i avdelingsstyrene Høgskolens Læringsmiljøutvalg Høgskolens Kvalitetsutvalg Studiekvalitetsutvalgene ved avdelingene Planlagte og formelle evalueringer av undervisningen hvert semester med møter mellom studenter og programansvarlige. Konkrete tiltak. Tillitsvalgte i hver klasse Daglig kontakt lærere - studenter

6. Ingeniørutdannernes kompetanse, side 21 40% av de faglige tilsatte har førstekompetanse 90% har erfaring fra arbeidslivet utenom undervisning Med dagens arbeidsmarked og lønnsnivået ved HiST er rekruttering av faglig ansatte svært vanskelig. Henvisninger til Strategisk plan for hhv AFT og AITeL Kompetanseplaner Nåværende kompetanse kartlagt Sannsynlig utvikling mot 2010

7. Faglig nivå og kvalitet, programkvalitet, side 22 Forholdet til rammeplanen omfang, mål og vektlegginger struktur sammenheng i utdanningen studieretninger Prosedyrer og praksis for å sy sammen emneplanene til helhetlige studieretninger utvalg og vurdering av lærestoff Forholdet til kvalitetssystemet når det gjelder faglig vedlikehold og utvikling

7. Faglig nivå og kvalitet, undervisningskvalitet, side 25 Organisering av undervisningen Teknologisk utvikling lærestoff tilgjengelig på Internett samarbeidsverktøy Infrastruktur Velutstyrt bibliotek med service-innstilte medarbeidere For få lesesalsplasser og grupperom Utstyr Tilbud om praksis Idéportalen (sommerjobber, prosjektoppgaver) BYGG: “Styrt praksis”, 6 uker AITeL: Tihlde Bedrift, formidler sommer- og deltidsjobber Hovedprosjektet, 18 sp

8. FoU som grunnlag for en kunnskapsbasert ingeniørutdanning, side 33 AFT Biokatalyse. Aluminium. Digitale læringsressurser innen ingeniørfag. Simulering og digitalisering innen ingeniørvitenskap. Teknisk bygningsvern. Relevans I forhold til ingeniørutdanningen: Studentdeltakelse, hovedsakelig gjennom hovedprosjekter I forhold til næringslivet, prosjektsamarbeid. AITeL e-læring med spesialisering innen teknologiutvikling, økonomi og organisasjonsutvikling systemutvikling med spesialisering innen visualisering. E-læring: Avdelingens omfattende portefølje av nettbaserte fag Visualisering: Mange tverrfaglige anvendelser. Samarbeid med radiografmiljøet ved AMMT og fysioterapiutdanningen ved AHS

8. FoU som grunnlag for en kunnskapsbasert ingeniørutdanning, forts Ressurser Mål: Faglig tilsatte skal i snitt bruke 25% av tiden på FoU Bevilgninger fra avdelingene, fra HiST sentralt og fra eksterne midler (NFR, EU, Norgesuniversitetet, m.fl). Samarbeid, nasjonalt og internasjonalt Begge avdelingene har formaliserte samarbeid med mange institusjoner i Norge og i utlandet, se tabell side 63-65 Næringsrettet høgskoleprosjekt (nHS) HiST medlem av Norwegian Centre of Expertise (NCE) Instrumentering. HiST medlem av Nettverksuniversitetet Samarbeid via studentenes hovedprosjekter

9. Yrkesmessig relevans, side 38 Hvordan sikrer institusjonen og de faglig tilsatte seg nødvendig innsikt i arbeidslivets behov for kompetanse? eksterne studentprosjekr markedsundersøkelser hospitering av lærere formaliserte avtaler med arbeidslivet FoU-prosjekter med næringslivet gjesteforelesere og timelærere ekskursjoner/bedriftsbesøk næringslivsdager bedriftspresentasjoner innspill fra eksterne styrerepresentanter

10. Internasjonalisering, side 40 AFTs mål Minst 5 ansatte skal ut og 5 inn hvert år Minst 10 % av studentene skal ut og halvparten så mange studenter inn hvert år Vi skal arrangere minst en internasjonal konferanse i planperioden Det skal tilbys minst 12 studiepoeng fellesemner på engelsk AITeLs mål 1-2 prosjekter og 15 - 20 bilaterale avtaler innen Socrates eller Leonardo om studentutveksling 1-2 Intensive Programs med lærer og studentutveksling En balansert studentutveksling der 20 - 30 studenter reiser ut / kommer inn hvert år Å tilby et helt studieår på campus på engelsk Å tilby et helt studium på nett på engelsk

11. Studentenes sluttkompetanse, side 43 Sluttkompetansen defineres som de ferdige kandidatenes evne til å fungere i arbeidslivet Hovedprosjektet en meget god indikasjon på studentenes sluttkompetanse oppgavene er nesten alltid gitt av næringslivet med reelle problemstillinger. gjennomføres normalt i grupper slik at samarbeid med andre blir en forutsetning for et godt resultat. forventer at bedriftene bruker tid på å veilede oppgavene vektlegger ikke bare sluttproduktet, men også kvaliteten på gjennomføringsprosessen.