Odd Jørgensen Oslo brann- og redningsetat Fareklasser og faresedler Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Odd Jørgensen Oslo brann- og redningsetat

Alle kolli eller tanker med farlig gods skal være merket med faresedler som viser primær fare. Faresedlene følger klassifiseringen i henhold til ADR-regelverket, men klassene er i tillegg delt inn i et antall undergrupper. Faresedlene angir også hvilken undergruppe varen tilhører. For innsatsmannskaper er det viktig å ha en kunnskap om de forskjellige klassene og hvilke farer som kan oppstå ved en brann eller ulykke.

Fareklasse 1. Eksplosiver. Klassen er delt inn i 6 faregrupper: 1.1 masseeksplosjon 1.2 deleksplosjon med utkast 1.3 stor brannintensitet, mindre fare for sprengning og utkast. 1.4 kun brannfare 1.5-1.6 er ikke i bruk i Norge.

Hver faregruppe har foruten A. D Hver faregruppe har foruten A.D.R- siffer også en inndeling i forenligsgrupper. Hver forenligsgruppe er satt sammen av stoffer med tilnærmet like egenskaper. Dette er fordi det stilles krav til samemballering av de forskjellige faregruppene, eks. 1.1 b kan ikke samemballeres med 1.1 d. Forenlighetsgrupper som ikke kan samemballeres, kan sendes med samme kjøretøy, men da med restriksjoner. F.eks. kan dynamitt som er i forenligsgruppe 1.1 d, fraktes sammen med tennmidler som er 1.1 b.

Ved transport av 50 kg dynamitt i lasterom, kan 100 tennere ligge i førehuset, hvis avstanden imellom kolliene er minst én meter. Dette er begrenset mengde. Husk at ved brann i gods merket med fareklasse 1.1 og 1.2 skal man ikke foreta noen innsats, kun evakuere. Sikkerhetsavstand er ca. 1000 meter.

Fareklasse 2. Gasser. Denne klassen kan gi brannrnannskapene de største problemene. Ved siden av å være gass, har de andre egenskaper. De er giftige, brannfarlige, etsende, oksyderende og dypkjølte. Klasse 2 har ingen egen fareseddel som f.eks. viser at den er giftig, men seddel til klasse 6 blir brukt, men uten siffer. Gassene blir transportert på forskjellige måter, komprimert, kondensert, dypkjølt og oppløst under trykk.

De kondenserte og dypkjølte fraktes i væskeform, slik at et utslipp vil gi stort gassvolum. Trykket er avhengig av utetemperaturen i de kondenserte gassene. De dypkjølte gassene har isolerte tanker slik at temperaturen er konstant. Noen eksempler på kondenserte gasser er: Ammoniakk, klor, svoveldioksyd og propan. Dypkjølte gasser er: Nitrogen, oksygen, argon, metan. Acetylen fraktes på stålflasker oppløst i aceton.

Fareklasse 3. Brannfarlig væske. Det er flammepunktet som bestemmer om væsken skal være underlagt A.D.R. Den øvre grensen er satt til 61 grader. Diesel og fyringsolje er likevel inkludert i A.D.R. Det er petroleumsprodukter som har den største andel av klassen. Andre væsker er: Aceton, alkoholer, touien og xylen som er løsningsmidler.

Husk at vanlig skum ikke kan brukes mot væsker som er blandbare med vann. Mot aceton og alkoholer må vi bruke geledannende skum. Filmdannende skum vil løse seg opp. Væsker med flammepunkt under 23 grader er meget brannfarlig. Stoffer i klasse 3 kan være brannfarlige og etsende eller brannfarlige og giftige. Utrykningslederen må da ut i fra flammepunkt, tenntemperatur og metningskonsentrasjon, bestemme vernetøy. Husk det kan være forskjell på utetemperaturen og væskens temperatur.

Fareklasse 4 Brannfarlige faste stoffer Denne klassen er delt i 4.1, 4.2 og 4.3. Stoffer i 4.1 er lett antennbare og brennbare, men det må en tennkilde eller varmetilførsel for å starte forbrenningen. I denne klassen finner vi blant annet: svovel, rødt fosfor, metaller som aluminium, magnesium og sink i spon eller pulver.

4.2 er selvantennende stoffer, disse stoffene trenger bare luft for å antenne. Enkelte metaller i form av pulver eller støv kan være selvantennende. Andre stoffer er hvitt og gult fosfor, kalium og natriumsulfid. Mange av de selvantennende stoffene har også giftige egenskaper, som vil finnes i branngassene.

Klasse 4.3. Stoffer som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann. Stoffene kan utvikle gasser som er både brannfarlige og giftige. Amider og fosfider danner ammoniakk og fosfin under oppvarming. De vanligste metallene er natrium og kalium. Disse frigjør hydrogen i kontakt med vann. Dette skjer med stor varmeutvikling slik at gassen antennes. Disse og andre metaller i klassen, lagres i parafin for å unngå fuktighet. Reaksjonen kalsiumkarbid og vann, utvikler acetylen.

Fareklasse 5.I. Oksyderende stoffer Stoffer i denne klassen er ikke selv brennbare, men vil under oppvarming frigjøre oksygen Dette vil øke brannens intensitet og eksplosjonsfare. En økning med to prosent oksygen firdobler forbrenningshastigheten. Eksempler på oksyderende stoffer er: Hydrogenperoksyd, nitrater og klorater.

Hydrogenperoksyd er meget ustabil i ren tilstand, og blir fraktet i vanlig løsning eller under temperaturkontroll. Amoniumnitrat blir brukt som gjødsel og sammen med dieselolje blir dette til sprengstoff. Natriumklorat blir brukt til ugressmiddel. Oksygen reagerer kraftig med en del organiske stoffer som f.eks. fett og oppvarmet asfalt.

Klokken 09:02 på morgenen onsdag 19 Klokken 09:02 på morgenen onsdag 19. april 1995 eksploderte en leiebil med omtrent 2,3 tonn eksplosiver i Oklahoma. Bomben i leiebilen var laget av ammoniumnitrat, brukt i kunstgjødsel, og drivstoffet nitrometan - en blanding som kalles ANFO.

Klasse 5.2. Organiske peroksyder Disse stoffene inneholder både oksygen og brennbart materiale, som gjør at de er meget ustabile. Oppvarming av stoffene vil føre til en akselererende spalting og eksplosjon. Et stabiliserende stoff blir tilsatt peroksyden, for at den skal kunne håndteres. A.D.R. stiller krav om maksimum konsentrasjon, nedkjøling og temperaturkontroll.

Fareklasse 6.I. Giftige stoffer. Stoffene er klassifisert fordi det er akutt forgiftningsfare, og symptomene vil vise seg med en gang eller etter timer og døgn. Hvor stor den reelle faren er, kommer an på stoffets form. Et gassutslipp vil kunne gi akutte problemer for mennesker og dyr. Et uhell med væske eller fast form kan føre til akutt eller lenger miljøskade. De vanligste stoffene i 6.1. er plantevern og ugrassmiddel, cyanider og arsenikkforbindelser.

Cyanidene blir fraktet i fast form. Løst opp i vann blir dette til hydrogencyanid (blåsyre). Den opptas gjennom huden og er i tillegg brannfarlig. De vanligste giftgassene er ammoniakk, klor og svoveldioksyd. Fenol er et giftig stoff som ved vanlig temperatur er i fast form, Anilin er et giftig stoff, som blir brukt til behandling av skinn. I A.D.R kreves det på grunn av forgiftningsfaren ved spill, at stoffer i klasse 6.1 skal transporteres adskilt fra konsumvarer. Husk at avrennende slokkevann kan være miljøfarlig.

Klasse 6.2. Infeksjons- fremmende stoffer Dette er stoffer som sopp, virus, bakterier, sykehusavfall, o.l

Klasse 7. Radioaktive stoffer Radioaktive stoffer anvendes både i industrien og i sykehus. I A.D.R er radioaktive stoffene inndelt i 13 grupper (blad), hvor 14 har den laveste risiko. Emballasjekravene er meget strenge, slik at muligheten for spill er minimal. I norske brannvesen er det ingen spesiell beredskap for brann eller uhell med disse stoffene. Kompetanse og beredskap finnes sentralt ved Statens strålevern og i Forsvaret

Klasse 8. Etsende stoffer Med etsende menes stoffer som løser opp eller spalter menneskelig vev gjennom hudkontakt, innånding eller svelging. Hovedgruppene av etsende stoffer er syrer og baser. Det er to typer syrer: organiske og uorganiske. De sterkeste er de uorganiske som f.eks. svovelsyre, saltsyre, saltpetersyre og flussyre. Disse syrene utvikler varme når de løses i vann, og vi kan da få en voldsom koking og sprut.

Bland aldri små mengder vann i en sterk syre. Syrer angriper metaller og utvikler hydrogengass. Organiske syrer blir regnet som mindre farlig fordi de ikke har en så sterk reaksjon i løsning med vann. Maursyre og eddiksyre er to organiske syrer. Baser løser seg i vann under sterk varmeutvikling. De fleste uorganiske baser er faste stoffer (krystaller). De angriper mange organiske materialer og i likhet med syrene, metaller med hydrogengassutvikling. Eksempel på baser er: Natriumhydroksid, kaliumhydroksid og 25 prosent vannløsning av ammoniakk.

Klasse 9. Forskjellige farlige stoffer Her finnes stoffer som anses som farlig gods, men som ikke kommer inn under noen av de andre klassene. Klasse 9 er inndelt i: A. Stoffer som er helseskadelig ved innånding i støvform, eks. blå brun og hvit asbest. B. Stoffer og produkter som i brann danner dioksiner, eks. polyklorerte bifenyler (pcb). C. Stoffer som avgir brennbar damp. Ekspanderbare polymerer som inneholder rester av brennbar væske med flammepunkt 61 grader eller lavere, er eksempel på stoffer i c.

D. Litiumbatterier. E. Livredningsmateriell. Livredningsmateriell kan inneholde utstyr med: signalmidler av kl. 1, ikke brennbare gasser, ikke giftige gasser, brennbare stoffer og akkumulatorer med etsende innhold. F. Miljøskadelige stoffer. Flytende og faste stoffer som er farlige for vannmiljø. Faresedlene viser med et symbol hvilken klasse de tilhører. Et kolli kan ha fareegenskaper som krever to sedler. Merking av kolli er avsenders ansvar.

SLUTT www.brannmannen.no Denne artikkelen kan også leses på hjemmesiden til Tidsskriftet Brannmannen www.brannmannen.no SLUTT