Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen

Presentasjon om: "Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen
Inergen Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen

2 Som vi vet ble det ved Montreal-protokollen (ratifisert av 90 land) fastsatt at halon, som er en av KFK-gassene, (klor, fluor og karbon) skulle fases ut som slokkemiddel, sluttdato ble fastsatt til Grunnen er at det viste seg at halon har en nedbrytende effekt på ozon-(03)laget i atmosfæren. Som kjent beskytter ozonet oss mot for sterk ultrafiolett stråling.

3 Det er synd at halon ikke lenger kan brukes som slokkemiddel, for det var et utmerket middel, basert på inhibitorisk (antikatalytisk) slokkevirkning og egnet seg meget godt til slokking av brann i væsker og gasser i lukkede rom. En spesiell fordel var at slokkevirkningen brukt i riktig konsentrasjon (ca. 4,5 %) ikke hadde noen målbar virkning på den menneskelige organismen. Halon vil dog fortsatt kunne finnes som slokkemiddel i båter, fly og helikoptre, mens halon handslokkere er ute av markedet.

4 Kriterier for nye slokkemidler
Arbeidet med å erstatte halon er for lengst satt i gang og har gitt resultater. Men det har vist seg vanskelig å finne et slokkemiddel med så gode slokkeegenskaper, uten påvirkning på den menneskelige organismen, og uten negativ påvirkning på miljøet som halon. For å si det litt spøkefullt og sleivete (jeg ønsker ikke bli sitert på dette!) blir et nytt slokkemiddel nå vurdert i følgende prioriterte rekkefølge: virkning på miljøet, virkning på den menneskelige organismen, pris og så evnen til å slokke brann, mens før var det omvendt.

5 To faktorer som i dag tillegges stor vekt er:
ODP, Ozone Depleting Potensial, (ozonødeleggende potensial) GWP, Global Warming Potensial, (global oppvarmingspotensial) De nye slokkemidlene baserer seg i vesentlig mindre grad på inhibitorisk (antikatalytisk) slokkevirkning enn halon gjorde. De nye baserer seg på oksygenfortrengning (kveling), en kombinasjon av oksygenfortrengning (kveling) og inhibitoriske (antikatalytisk) slokkevirkning eller kjølende.

6 De slokkemidlene som baserer seg på oksygenfortrengning kan deles i tre kategorier:
1. Effekten av oksygenfortrengning (eks. nitrogen) 2. Effekten av oksygenfortrengning og en sterk fysiologisk effekt (eks. karbondioksid) 3. Effekten av oksygenfortrengning og en balansert fysiologisk effekt (eks. Inergen)

7 Vi skal i det følgende ta for oss et nytt slokkemiddel i hvert nytt nummer av bladet.
Formålet er ikke å vurdere det ene opp mot det andre med hensyn til effektivitet, pris eller lignende, men kun å ta for seg sammensetningen, slokkevirkningen, fysiologisk innvirkning og hvor vi finner det. Mitt håp er at dersom det er interesse og behov for det kan man gå dypere inn i faget.

8 La oss først ta for oss Inergen.
Navnet er en sammensetning av ordene INERt gass og nitroGEN. Som vi skal se kommer den i den tredje av de overnevnte kategoriene, nemlig oksygenfortrengning med balansert fysiologisk effekt. Inergen leveres hovedsakelig på flasker med volum på 50 liter og trykk 200 bar. Anlegget dimensjoneres slik at det ved utløsning gir en % konsentrasjon av Inergen i det rommet som skal beskyttes.

9 Derved reduseres oksygeninnholdet i luften fra 21 % til ca 12,5 % eller noe lavere.
Karbondioksidinnholdet i Inergen er 8 %, og ved 50 % konsentrasjon i rommet blir det 4 %. Som Halon er Inergen først og fremst beregnet på slokking av gass- og væskebranner i lukkede rom.

10 Før vi går videre, la oss se på oksygenindeksen.
Det er den minste mengde oksygen i luften som må til for at et brennbart stoff skal kunne brenne. Bjerkeved har f. eks. en oksygenindeks på 20,5%, stearin bar 16 % og den laveste av dem alle er metanol, som har en oksygenindeks på 11 %. I parentes kan bemerkes at der selvsagt er stoffer som har høyere oksygenindeks enn 21 %, dvs. at de kan brenne når der er et høyere oksygeninnhold i luften enn normalt.

11 Så tilbake til saken: Riktig tilsetning av Inergen i rommet medfører følgende:
Oksygenkonsentrasjonene i luften blir så lav at flammebrann slokner. Karbondioksidinnholdet i luften øker fra 0,04 % til 4 %. Dette medfører en øking av pustefrekvensen hos personer som måtte oppholde seg i rommet. Denne økingen av pustefrekvensen er ikke betinget av økt fysisk anstrengelse og gir derfor den økte nødvendige oksygentilførsel til kroppens forbrenning.

12 Kroppen er på denne måten i stand til å nyttiggjøre seg oksygenet i luften, selv om det kommer i vesentlig lavere konsentrasjoner enn normalt. På denne måten har man oppnådd en viktig sikkerhetsmessig ting, nemlig at personer som måtte oppholde seg i rommet ikke omkommer på grunn av slokkegassen - i motsetning til nitrogen og karbondioksid, men tilsvarende halon. Godkjenning foreligger fra Det Norske Veritas og Sjøfartsdirektoratet. Egenvekt av Inergen i forhold til luft er ca 1,2, men blander seg helt med luften. Gassen er som forventet luktfri og usynlig.

13 Inergen er sammensatt av:
Luften er sammensatt av: Nitrogen (N2) 52 % 78% Argon (Ar) 40% 1% Karbondioksid (C02) 8% 0% Oksygen (02) 21 % Regnet i hele prosenter. Av dette fremgår at Inergen er sammensatt av gasser som forekommer naturlig i luften (karbondioksidinnholdet i luften er normalt 0,04 %).

14 Denne artikkelen kan også lese på Tidsskriftet Brannmannens hjemmeside
SLUTT