Introduksjon til lærebok 1 Pensum: Olsen, K.A. The Internet, the Web and eBusiness, Formalizing applications for the real world, Scarecrow Press, 2005.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

HVA ER ?.
I.
Teknologi i klasserommet
Kulturelle begrensninger Pensum: Olsen, kap. 4 ”Cultural Constraints”
YouTube Amerikansk nettside Gratis Video og musikk
Internett for nybegynnere
En innføring i spillet: Lag En Setning
Refleksjoner og tanker rundt bruk av C-map i skolen
HVA ER ?.
Slik kommer du til «Personverninnstillinger»: Logg inn på Facebook.
Hvordan intervjue en forsker?
Slik kommer du til «Personverninnstillinger»: Logg inn på Facebook.
Nettprosjekt Kundeservice på nett •Bakgrunn –SiT hadde gamle nettsider med mye og utdatert innhold og funksjonalitet •Formål –Bidra til at.
Nyhetsfôring med RSS ALEPH brukermøte 2006
Lag film. Lag video •Videoteknologien har utviklet seg raskt de siste årene. Digital video er i ferd med å avløse analoge systemer. Med digital video.
B IBLIOTEKSKURS 2 INFORMASJONSSØK KILDEKRITIKK. ATEKST Du finner ATEKST i Fronter eller på bibliotekets forside. Kun datamaskiner på skolen har tilgang.
Denne presentasjonen er en del av Foreldrepulsen ® - Kan kun benyttes av infoREGI kunder Spørmål rettes til Foreldrepulsen ®
Workshop 8. februar 2013 Nye nettsider Maria og Martin.
MS kap 61 Nye trender  Vi skal se på  Virtualisering  ”Cloud computing”
Surfing sosiale medier - kjendiser Om du lurer på om sosiale medier er noe for deg kan du titte på en del av inneholdet før du bestemmer deg. Vi skal se.
Hvordan åpne døren inn til en verden med produserende elever?
Hva er Fronter.
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
+ Wiki i klassen Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsud TOS IKT1.
Opplæring: Digital Diktering
Avdeling for sosionomutdanning
Blogging med Google Blogger
12 Reflekterende lesing.
Publisering på verdensveven Kursdag 2 VÅFF, våren 2002.
Publisering på verdensveven Kursdag 1 VÅFF, våren 2002.
Publisering på verdensveven Kursdag 3 VÅFF, våren 2002.
Bli kjent med IKT. © Eduke as Basisferdigheter 1. Lese 2. Skrive 3. Regne 4. Muntlig fremstilling 5. IKT.
10 regler for å skrive for web
Kvalitative og kvantitative metoder
EPost Pensum: Olsen, kap. 7 ” ”. Egenskaper ved ePost Asynkron Tekstlig Enkel Effektivt Universell adressering (IP adresser) Universell bruk Vedlegg.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
10/18/11 Skrive for nett Skriveuka 2011 Tengel Aas Sandtrø Pedagogisk utviklingssenter.
8. Writing for the Web Skrive for Web. Presentasjon av informasjon Tekst er viktig Da må den være lesbar Enkel, direkte, kompakt Vi ser overskrifter og.
1 Kap. 17 – Interactive computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Prosjektsamarbeid eDialog24 og Telehuset. Telenor Telehuset AS 100% eid av Telenor i eget AS Mer enn 10 års erfaring i markedet Markedsleder på SMB og.
Termbaser Lars Nygaard. Termbaser Database over begreper Innhold –Definisjoner –Oversettelser –Leksikalske relasjoner –Eksempler.
Formalisering av B2B applikasjoner
Nye forretningsprosesser Pensum: Olsen, kap
11. Balancing technology with people’s needs Bruk av teknologi.
1 Kap. 17 – Interactive computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
1 Kap. 61 – Case: An Adaptive System How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Fremtidens Web Pensum: Olsen, kap se også: Berre A & Olsen, K.A. (2004) Brytningsteknologier og pirater, kronikk i Bergens Tidende,
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F06-Heltid 2006/2007 Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Introduksjon Pensum: Olsen, K.A. The Internet, the Web and eBusiness, Formalizing applications for the real world, Scarecrow Press, 2005.
9. Product information Produktinformasjon. Online kjøp Som vi har sett har vi ikke noe produkt å se på, holde i, prøve ut, … Da må vi ta igjen på andre.
Kulturelle begrensninger Pensum: Olsen, kap. 4 ”Cultural Constraints”
Symbolske data Pensum: Olsen, kap. 2 ”Symbolic Data”
Fremtidens Web Pensum: Olsen, kap se også: Berre A & Olsen, K.A. (2004) Brytningsteknologier og pirater, kronikk i Bergens Tidende,
1 Kap. 8 – Cost-benefit of Formalization How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen,
Nye forretningsprosesser Pensum: Olsen, kap
1 Kap. 57 – Cloud Computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Kap. 9 – Computer Intelligence How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen,
Kap. 6 – Cases of Formalization Level How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai.
Mobilapper. Nett bank apper Reise og navigasjon.
Kap. 45 – Online Symbolic Services – Case studies How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Kap. 4 – Cases of Formalization How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A.
Kap. 4 – Cases of Formalization
Kvalitative og kvantitative metoder
Kap. 4 – Cases of Formalization
Kap. 48 – A Better Model? How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Kap. 65 Internet and Democracy
Kilder og kildebruk.
i Word 5 nye måter å jobbe på
Utskrift av presentasjonen:

Introduksjon til lærebok 1 Pensum: Olsen, K.A. The Internet, the Web and eBusiness, Formalizing applications for the real world, Scarecrow Press, 2005

Formål  Kunne forstå og bruke begrepet formalisering, åpen og lukket  Bestemme oppgaver ut fra om de er åpne eller lukkede  Forstå begrepet formaliseringsnivå  Forstå ideen bak symbolsk og digital representasjon  Utnytte kunnskapen til å analysere gode anvendelser for IT

Formalisering  Vi skal krysse fjellet:  Terreng  Sti  Kjerrevei  Bilvei  Motorvei  Jernbane  T-bane

Krysse fjellet ”med” datamaskin  Datamaskinen krever høyt formaliseringsnivå  Kan gi oss posisjoner langs stien og kart basert på GPS  Teoretisk anvendelig for styring av biler på motorvei eller styring av tog  I dag praktisk anvendelig kun for T-bane, og da helst i ytterligere formaliserte omgivelser  Mulig også for andre formål, men der vi har begrenset frihetsgrader (som styring av biler på spesialveier, lukeparkering, advarsler, militære anvendelser, m.m.)

Lukkede oppgaver  Formaliserte oppgaver kan vi kalle lukkede.  Eksempler:  Regnskap  Telefoni  Styring av T-bane

Datamaskinen krever formalisering  Data og operasjoner ha en eksakt og utvetydig beskrivelse.  Det kan vi få til på lavt nivå, f.eks. på tegnnivå eller på høyere formaliseringsnivå.  Formaliseringsnivået på data definerer de operasjonene vi kan utføre

Eksempel  Lavt nivå - tegnnivå:  ” Olsen, K.A. The Internet, the Web and eBusiness, Formalizing applications for the real world, Scarecrow Press, 2005”.  Datamaskinen kan brukes for å lagre, presentere, redigere og oversende denne teksten.  Høyere nivå (XML Olsen, K.A. The Internet, the Web and eBusiness, Formalizing applications for the real world Scarecrow Press 2005  Søke ut tittel, forfatter, forlag m.m. Utføre operasjoner på dette nivået.

Åpne oppgaver  Dette er oppgaver som (ennå) ikke er formaliserte  Eksempler:  Oversetting av språk (det finnes oversettelsesprogrammer men disse er meget begrenset)  Pasientbehandling  Styring av bil i vanlig trafikk  og som da i utgangspunktet ikke kan gjøres automatisk av en datamaskin.

Interaktive oppgaver  Samspill mellom menneske og maskin  Mennesket gjør den åpne delen  Maskinen gjør den lukkede delen  Eksempel:  Tekstbehandling (mennesket står for språk og innhold, maskinen tar seg av detaljer i formatering)

Eksempel språk  Tre nivåer:  1. Leksikalsk (tegn, ord)  2. Syntaks (grammatikk)  3. Mening (semantikk)  Tekstbehandleren:  Arbeider på nivå 1  Kan gjøre litt på nivå 2 (enkel grammatikk- kontroll)  Kan også jobbe på nivå 2 og 3 i lukkede verdener, f.eks. skriving og utsending av standardbrev

Maskinen tar over  Maskinen tar over formaliserte oppgaver.  Jobber som forsvinner:  Skrivemaskinoperatør  Sentralbordoperatør  Bomvakt  Maskinoperatører i industrien  Mange jobber i bank  Aksjemegler?

Kunden tar over  En gang var det bare reisebyrået som hadde kunne bestille billetter hos flyselskapene (over telefon)  Så fikk reisebyrået terminaler mot flyselskapenes bestillingssystemer  Men så ble denne ”terminalen” flyttet hjem til kunden  Kunden blir styrket (”empowered”)  Mellomleddet forsvinner

Bedrifter som forsvinner  Framkalling og kopiering av bilder  Videoutleie  Platebutikker  Bokhandlere?  Biblioteker?  Andre organisasjoner møter konkurranse fra nettet – mindre marginer

Vil jobben forsvinne?  Dersom du kan sette opp en meget detaljert og entydig beskrivelse av det du gjør kan jobben din forsvinne  Selv om dette ikke er 100% tilfelle kan ønsket om full automatisering kreve endringer i infrastruktur, m.m.  Eksempler:  Buss-sjåføren utfører en åpen jobb  Hun kan derfor ikke erstattes direkte  Men datastyrte tog kan gjøre det mer attraktivt å bygge ut T-bane  Slik kan buss-sjåføren miste jobben  I noen tilfelle vil vi ha et menneske der:  Vil du tørre å sette deg inn i et datastyrt fly?

Eksempel: Jobb i kassen på Rema  Fører varer forbi strekkodeleseren. Taster inn koder for frukt m.m. Tar imot penger av kunden og gir vekslepenger tilbake.  Relativt lukket beskrivelse, jobben er i fare  Men vil kreve endring i rutiner og teknologi om denne skal automatiseres:  Kan kunden betjene strekkodeleseren?  Skal vi bruke RFID brikker isteden?  Kan vi basere oss bare på kortbetaling?  Hva med frukt, kjøtt m.m.?  Hva med kundebehandlingen?

Jobb hos Elkjøp  Jobben krever kundebehandling  Har derfor åpne deler  Men kan ”erstattes” ved at kunden handler på nett  Vi aksepterer da at deler av kundebehandlingen forsvinner, mens andre deler ivaretas med god informasjon på nett (tekniske spesifikasjoner, sammenligninger m.m.)

Eksempel: Jobb i reisebyrå  Selger billetter til kunder som kontakter byrået personlig eller over telefon  Med Web kan kunden bestille billetter selv  Problemstillinger:  Kan alle kunder gjøre dette?  For alle billett-typer?  Vi skal komme tilbake til reisebyrå og bruke dette som en case.

Åpne jobber  Vil ikke bli utkonkurrert direkte  Men jobben kan endre seg:  Legen gjør en åpen jobb i pasientbehandlingen  Men vil bruke datamaskinen for arkivering, prøvetaking, kontakt med sykehus og apotek, oppslag, m.m.  Pasienten får tilgang på mer informasjon  Kan bruke Internett til å kontakte andre som har samme diagnose, pasienten vil kunne vite mer enn legen  Ny problemstilling: Hvem skal eie de medisinske data?  Ny teknologi: En datamaskin som hjelper?

Internet og Web  ”Demokratiske teknologier”:  Alle har tilgang for å lese  Alle får tilgang på mer dybdedata enn tidligere  Alle har tilgang for å skrive (dette er nytt i forhold til andre mediateknologier. Eksempler:: YouTube, Facebook, Wikipedia, blogger)  I praksis:  Hvor stor er interessen for å hente fram og lese data?  Vi ser ofte de samme maktstrukturer på Web som ellers i samfunnet  Det blir interessant å se hvordan bloggverdenen utvikler seg

Men  I de siste årene har vi fått noen ”demokratiserende” løsninger:  Flickr, alle kan legge ut bilder  YouTube, her kan du publisere din egen video  Blogger, du kan skrive din egen blogg  Ikke minst, Wikipedia  m.m.

Et paradoks  Med nytt verktøy for bilde og musikkredigering kan en ha sitt eget studio hjemme  Filmer, bilder, musikk, tekster kan distribueres via YouTube, Flickr og mange andre site  Et stort laboratorium der mange kan utvikle sine talenter  Men pga dette blir det kanskje ingen jobber for disse talentene

I boka  Skal vi studere disse tingene i detalj  Praktiske ”case”  Vi skal lære å vurdere applikasjoner ut fra deres formaliseringsgrad  Lære å formalisere  Forstå hva formalisering innebærer