Senter for IKT i utdanningen Sylvi Barman-Jenssen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Markedsføring, rekruttering og lojalitet
Advertisements

Fellesfag Yrkesretting Relevans
Litt om alt Leiarsamling NSKR Ålesund 2. april 2006 Kristine Sevik.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
Noen utfordringer for skolene
Naturfag Nasjonal digital læringsarena, Naturfag
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Inn i læringens landskap.... Elever skal lære på skolen, men elever må også lære å lære.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Oppsummering Kvalitetsutviklingsplan
Skrivestien.
for minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Lektor-2 Innlandet. Seminar GLT-regionen, Ingunn Hermansen, prosjektkoordinator i Innlandet.
NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE - ERIK HEIER
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Oslo kommune Utdanningsetaten Stovner videregående skole BRUK AV IKT I LÆRINGSARBEIDET Hvordan fungerer IKT som pedagogisk verktøy/hjelpemiddel ved Stovner.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslo kommune Utdanningsetaten Delprosjekt 1: Anvendelse og spredning av eksisterende digitale læringsressurser i realfag.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Berit Bratholm : BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanning og institusjon Nye førskolelærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale.
Kampen om de kloke hodene -og jobben med å få dem ut til næringen…
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Normprosjektet: utvikling av skriveoppgaver og strategier for vurdering: våren 2012 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Pedagogiske utfordringer og fremtidige utviklingstrekk
Nasjonale prøver.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Lærerutdanning 2005 Leikny Øgrim, Monica Johannesen IT-seksjonen Personalseminaret, LU
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
LP-modellen fra et rektorperspektiv
EN ARENA FOR DIGITAL UTVIKLING
Velkommen til et nytt skoleår!
Utdanningsforbundet Bergen Seksjon grunnskole Nettverk våren 2011 Den digitale lærer.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye førskolelærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning, førskolelærerutdanningen.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
COMENIUS REGIO Konferanse 28.4 og 30.4.
Grunnskole for voksne. Opplæringsloven Alle som har behov for opplæring i grunnskolefag, kan få slik opplæring gratis i sin kommune Det er mulig å få.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
MATEMATIKK Åmot ungdomsskole Erfaringer -Vurdering -Karakterer -Ulike mål -Hva kan hjemmet bidra med? -Oppgave fra prøve i matematikk 8. trinn.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Realfagskommunen Asker
Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
Sammenhengen mellom IKT-bruk og. læringsutbytte (SMIL) i videregående
IKT for læring Mattias Øhra.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
9/17/2018.
Den teknologiske skolesekken og fagfornyelsen
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Utskrift av presentasjonen:

Senter for IKT i utdanningen Sylvi Barman-Jenssen

 Hvem er vi?  Hva gjør vi?  Noen funn fra forskning

Hvem er vi?  Senter for IKT i utdanningen ble opprettet 1. januar 2010  Sammenslåing av tre enheter: ITU, UNINETT ABC og utdanning.no  Kontorer i Tromsø og Oslo  Ca 55 ansatte 3

Vår oppgave  Senter for IKT i utdanningen skal arbeide for bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier i utdanningen.  Senteret skal vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere deres pedagogiske potensial.  Senteret har ansvar for å formidle kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring.  Senterets virkeområde er i hovedsak grunnopplæringen, barnehageområdet og lærer- og førskolelærerutdanningen.

Våre hovedmålgrupper  Barn i barnehagen  Elever i grunnskolen og videregående opplæring  Studenter i førskolelærer- og lærerutdanningen

Hva gjør vi? Noen eksempler:  Digitale praksisnettverk og Rom for læring  iTEC  FEIDE 6

Gripe tak i den gode praksisen

Rom for læring 8

Prosjektet iTEC  Innovative Technologies for an Engaging Classroom  Hovedmål: å utvikle engasjerende scenarier for læring i fremtidens klasserom, som kan valideres i stor-skala pilotforsøk og senere tas i bruk på bred basis.  iTEC skal utvikle en modell som beskriver hvordan bruk av teknologi som støtter innovative lærings- og undervisningsprosesser kan tas fra små-skala pilotering til å bli en del av praksis i svært mange europeiske klasserom.

Organisering  Varighet 4 år  Oppstart september 2010  Pilotforsøk i mer enn 1000 klasserom, fordelt på 12 land  27 partnere, inkludert utdanningsmyndigheter, forskere, teknologileverandører, innovative lærere og andre eksperter på teknologi-støttet læring  Støttet av EU-kommisjonen med 9,45 milloner Euro  Koordinert av European Schoolnet

Gjennomføring  Prosjektet er rettet mot fagene matematikk og naturfag i ungdomsskolen  Vi skal rekruttere klasserom til pilotforsøkene  Prosjektet vil ikke utstyre skoler med teknologi, man vil benytte den utrustningen som allerede finnes i skolene.

 En viktig mekanisme for å skape et velfungerende marked for digitale læremiddel FEIDE - Felles elektronisk identitet 12

Noen funn fra forskning 13

Elevmotivasjon og digital kompetanse  Monitor 2009 viser sammenheng mellom digital kompetanse og skolemotivasjon  Dette betyr at elever som ønsker selvutvikling og mestring er mer digitalt kompetente enn andre  Undersøkelsen tester ikke sammenheng mellom motiviasjon og spesifikke digitale verktøy 14

Differensiering  IKT gjør det mulig å differenserie mellom elever når det gjelder: •forventning •målsetting •innhold •oppgavetyper •innlæringstempo •ulike mediesjangre 15

Læringstrykk  IKT gir mulighet for kontinuerlige innleveringer og tilbakemeldinger  Leksearbeidet blir mer synlig, elevenes faglige arbeid og innsats blir sett og følgelig blir elevene mer motiverte  Gode lærere bruker teknologi til å gå i dialog med elevene om hvordan de skal nå læringsmålene sine. 16

Evaluering  Monitor 2009 viser en sammenheng mellom skolens bruk av IKT, lærernes digitale kompetanse og skolens satsning på formativ vurdering.  IKT gjør det mulig å både gjennomføre formativ og summativ evaluering  Summativ evaluering kan automatiseres, f.eks. ved quiz.  Quizer kan også brukes formativt for å trene mot en prøve eller en eksamen. Internasjonal forskning viser at dette bidrar til bedre elevprestasjoner. 17

Elever om hvordan digitale læremidler kan motivere, fra Monitor  “…Det er mye fetere å konstruere et øye enn å skrive om hvordan det ser ut, naturfag for eksempel”.  “…på nettet til læreboka er det videoklipp, og så er det noen som leser, og så får du oppgaver til det du nettopp har sett. Det synes jeg er veldig bra”.  Elever, 9. trinn 18

Kontaktpersoner  Rom for læring: Øystein Nilsen,  iTEC: Ola Berge,  FEIDE: May Britt Stamsø,  Informasjon og kommunikasjon for senteret, Vibeke kløvstad, 19