Et initiativ for økt verdiskapning i det maritime Norge for

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
Advertisements

Sist oppdatert august Tallene i presentasjonen bygger på regnskapsdata hentet Brønnøysundregistrene. Bedriftene som er med i utvalget er innen de.
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Insert company logo here. Bergensregionen Insert company logo here Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER:
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Medvirkning til utvikling Anja Kildal Gabrielsen, LO www. fellestiltak
En kunnskapsbasert bygg-, anlegg og eiendomsnæring
Kommersialisering CO2 lagring Kommersialisering CO 2 lagring.
Gauldalskonferansen 2. november 2011 Lars E. Onsøyen.
Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi.
Møte i Programstyret MARITIM En orientering om status for Prosjektet
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
NÆRINGSVENNLIGE ASKVOLL SEMINAR FOR POLITIKERE 22.APRIL 2013.
1 Noen utfordringer for fagbevegelsen – særlig i instituttsektoren Espen Løken, Fafo Innledning for NTL Forskningsinstituttene 24. september 2008.
Norsk Tverrfaglig Maritim Forsknings-stiftelse (NTMFs)
Strateginotat for Norges forskningsråd
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe
Lønnsom og bærekraftig vareproduksjon i framtidens Norge Innovasjon i vareproduserende industri - hvilken rolle skal forskningen spille? Eirik Normann,
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
© Bergen kommune Bergen og Hordaland - et sterkt lag Presentasjon av ordfører Gunnar Bakke Torsdag 3 januar 2008.
NY FORSKNINGSMELDING – NY GIV FOR NÆRINGSLIVETS FOU? Finn Bergesen jr. Administrerende direktør Næringslivets Hovedorganisasjon.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Sats på nyskaping – utnytt skatteFUNN
DEEP Community Visjon DEEP Community skal befeste Norge som et globalt senter for subsea- og subsurface industri.
Maritim visjon 2020 v/ Lars Peder Solstad Haugalandskonferansen 2010.
En orientering om: på TBL møte 10 januar 2001 Prosjektet 2010.
Norge forsterker sin stilling som verdens ledende maritime kompetansesentrum frem mot år Verftskonferansen, Bergen, november 2000.
M. Førde, 2001 TBL/Seaway-begrenset Innspill fra TBL til En sammenfatning fra TBL’s samling på Gardemoen Februar 2001 ang.
Betydningen av entreprenørskap i skoleverket
……vi bygger Universitetet i Bodø………………………… Forslag Innovasjonsprogram Salten Innovasjonsprogram Salten Innovasjonsprogram.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Anvendt økonomi Vår forskning handler om å utvikle et bedre grunnlag for rasjonelle beslutninger i næringsliv og offentlig forvaltning. Det dreier seg.
Sist oppdatert november 2013.
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Senter for operativ virksomhet i nord NMI Årskonferanse 22.okt.2008 Kristine Lind-Olsen, senterleder Møte mellom forskning og næringsliv.
1 Bedriftssamarbeid som middel for økt rekruttering Et case fra Høgskolen i Vestfold 24. Okt 2008 v/Marius Imset.
FORUM PRODUKTUTVIKLING OG DESIGN MÅLSETNING Møtested for alle som arbeider med problem- stillinger knyttet til produktutvikling og design Utveksling.
Samspill mellom akademia og næringsliv - Utfordringer og virkemidler.
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
HVA KJENNETEGNER OSLOREGIONEN UTVIKLINGSRETNINGER EIRIK VATNE NORGES HANDELSHØYSKOLE INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI SEKSJON FOR ØKONOMISK GEOGRAFI.
Langtidsplan for forsking og høyere utdanninG (meld. St. 7)
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Sammen om å gjøre norske bedrifter verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi 19. januar 2015.
Regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Møte HOD og NHD, 26. januar 2007 Hans Petter Aarseth Sosial- og helsedirektoratet.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
”Innovasjonsmodell Rogaland”
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
Strategi for Puls-programmet Denne presentasjonen støtter kortversjonen av programmets strategi publisert på programmets nettside i juli 2003.
Nasjonal satsing på TRE – ”Fellessatsing TRE” Tre i bygg Gardermoen
Regionale forskningsfond
els-fredrikstad En moderne industripolitikk for innovasjon og konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Sunndal 3. desember.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral NHO Oslo, 4. mars 2016 Forskning og innovasjon for omstilling.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
- På vei mot universitet1 ”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering” - implementere nHS i organisasjonen Leif Aage Eilertsen Prosjektledersamling, Oslo.
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Rekommunalisering eller en entreprise?
”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering”
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Miljøstrategiprosjekt Telemark 2017 «Telemarkindustriens posisjon i det grønne skiftet» Status Steinar Kvisle og Grant Gundersen Periti AS.
SYV MILJØER FÅR NY KLYNGE-STATUS --- ACT BLIR ARENA-KLYNGE
Utskrift av presentasjonen:

En orientering om ProsjektetSeaway@2010 Et initiativ for økt verdiskapning i det maritime Norge for Norges Rederiforbund FoU styret (20. februar, 2001)

Hvorfor dette initiativet? Gitt dagens utvikling til våre kjente virksomhetsområder, vil det gradvis og i løpet av en tyveårs-periode oppstå et verdiskapningsgap på i størrelsesorden 500-1000 milliarder NOK! Den maritime sektor må minst bidra med 50 til 100 milliarder ProsjektetSeaway@2010

Hva gjør vi av FoU i Norge? Mange land det er naturlig å sammenligne oss med investerer mellom 4 til 8% av sitt BNP i FoU Norge investerer i underkant av 2% Landene som investerer i FOU opplever vekstrater (BNP) i størrelsesorden 3 til 5 prosent Skal Norge vokse med minst to prosentpoeng i BNP for å opptrettholde dagens velferd, må også FoU innsatsen økes til det dobbelte! ProsjektetSeaway@2010

Hva kan den maritime klynge bidra med? Forutsettes det at den maritime klynge skal bidra til verdiskapningen minst i samme størrelsesorden som i dag, må vekstbidraget fra klyngen være ca. 2 til 3 milliarder NOK i året i de neste 20 årene Tror vi på at det er en årsakssammenheng mellom vekst og FoU-innsats, må det mer-investeres ca. 150 millioner NOK i forskning og utvikling i klyngen i de neste årene om landets verdiskapnings-måloppfyllelse skal nåes ProsjektetSeaway@2010

Et kvantesprang er nødvendig i den maritme sektor! Norsk maritim FOU- innsats må økes fra ca. 130 millioner per år til ca. 300 millioner NOK pr. år Næringen selv må fremskaffe ca. 200 millioner NOK og NFR og SND tilsammen bør kunne bidra med de resterende ca. 100 millioner NOK ProsjektetSeaway@2010

Verdi skapes gjennom... Innovasjoner Komplementariteter Kunnskapseksternaliteter Reallokering av ressurser Høyere utnyttelsesgrader av ressursene Oppgradering av ressurser Utvikling av nye ressurser Reduserte transaksjonskostnader … Med unntak av sjømat og ferskvann tror vi neppe at videre ny verdiskapning i Norge vil skje gjennom ressursbasert virksomhet! ProsjektetSeaway@2010

Innovasjon gjennom FoU... Innovasjon (®;™;©) = Nyskapning + kommersialisering + ... ProsjektetSeaway@2010

Hvordan fremskynde og forsterke nyskapningen ved hjelp av FoU? Stabilitet Langsiktighet Struktur Nyskapning! Ideer Kompetanse Teknologi og metode Kreativitet Tverrfaglighet Ressurser ProsjektetSeaway@2010

Forskning er nødvendig! µ¶¢ Nyskapning! Ideer Kompetanse Teknologi og metode K > δx1 + δx2 + … + δxn + ε Y = ƒ [άA + άB + …] ProsjektetSeaway@2010

Hvordan drives FoU-arbeidet i den maritime sektor? Norges Forskningsråd introduserer en ny modell: “FoU for næringsrettet verdiskapning” Når denne modellen er fullt iverksatt vil satsnings-programmet Maritim forsvinne og erstattes med kompetansefeltet marin teknologi (innen innovasjons-feltene: maritim industri, fangst og oppdrett, maritim offshore, skipsfart, nytt næringsliv, og bedriftsutvikling)… Med dette mister den maritime næringen i utgangspunktet: i) en arena for å diskutere, initiere, samordne og prioritere FoU; ii) sårt tiltrengte øremerkede midler for FoU oppgaver; iii) styringskomite, programvalgsrådgivere, programkoordinator Nye felt skal fokuseres: a) marine ressurser, b) naturgass, c) tjenesteyting, d) ufødt/nytt næringsliv ProsjektetSeaway@2010

Forskningsstruktur for verdiskaping Marin teknologi - felles kompetansebase for sentrale norske næringer Næringsrettede Infra - Fag/ I n n o v a s j o n kompetanse- struk - disi - felt Fokuserte tur pliner innovasjonsfelt 1 1 2 3 4 5 6 Bioteknologi 2 Ufødt Materialteknologi Naturgass Fangst Skipsfart Regionaltiltak Tjenesteyting Bedriftsutvikling 3 IKT og Etablert næringsliv oppdrett 4 Energi og petroleum Maritim Maritim /nytt næringsliv Marine ressurser - Teknologi industri offshore 5 Produktivitet /Marked Kompetanseledelse 6 Bioproduksjon 7 Marin teknologi 8 Prosessteknologi 9 Bygg- og miljø- teknikk

Mål for prosjektet Den overordnede målsetting for ProsjektetSeaway@2010 er at Norge skal forsterke sin posisjon som verdensledende innen maritim transport og industri, og offshore operasjoner frem mot år 2010. ProsjektetSeaway@2010

Seaway@2010 prosjektorganisasjon 10 medlemmer Programstyret Maritim 10 medlemmer 11 sponsorer Referanse- gruppen 8 medlemmer NFR administrasjonen Prosjekt- gruppen DNV support Del- oppgaver Del- oppgaver 6 innovasjons- tema 9 delprosjekter ProsjektetSeaway@2010

Prosjektets delmål: ProsjektetSeaway@2010 - Å redusere eventuelle negative konsekvenser med hensyn til forsknings- og utviklingsinnsats som en slik ny modell kan føre til. - Å støtte Norges og NFRs initiativ til å løse den verdiskapningsutfordring Norge står overfor i et 20 års perspektiv. - Å bidra til en realisering av norsk næringsrettet forskningspolitikk i den maritime klynge med basis i en ny modell. Dette betyr at det videreutvikles en maritim næring i Norge med stor evne til å fremskaffe og ta i bruk ny teknologi og kunnskap, drive innovasjon, forskning og utvikling som grunnlag for økt verdiskaping innenfor rammen av bærekraftig utvikling. - Å gi svar, gripe mulighetene til å påvirke situasjonen og bidra til at prosjekter og initiativ etableres der dette er realistisk. ProsjektetSeaway@2010

Utfordringer... Etablere store ambisiøse prosjekter med fokus på innovasjon og verdiskapning Spesifisere kompetansebehov og etablere prosjekter som utvikler og vedlikeholder felles viktig og nyttig kunnskap Motivere næringen og myndighetene til å satse mer midler på FoU Skape møteplasser som erstatter de gamle programstyrer hvor utfordringer, løsninger, strategier og visjoner knyttet til norsk og internasjonal FoU og kunnskapsgenerering diskuteres ProsjektetSeaway@2010

Prosjektet skal bidra til dette ved å: - Legge forholdene til rette for en høyere innovasjonstakt, mer effektiv forskning og utvikling og anvendelsesgrad av oppnådde resultater. - Særlig virke for at teknisk, markedsøkonomisk og organisatorisk kunnskap og kompetanse videreutvikles på en systematisk og langsiktig måte. - Utvikle og forankre i næringen krevende visjoner for et begrenset antall kjerne- prosjekter som kan vise veien for et samvirkende norsk maritimt nærings- og FoU miljø. - Sørge for at eksisterende kunnskapsbasert tjenesteyting stimuleres, ny tjenesteytende næring etableres og høy- teknologiske produkter der Norge har særlige fortrinn innoveres. ProsjektetSeaway@2010

Leveranser fra prosjektet... Seaway-utredningen (“kartet”) Seaway-programmene (“stjernebildet”) Seaway-fondet (“støtten”) Seaway-rådgiveren (“ekspertisen”) Seaway-portalen (“kommunikasjonen”) Seaway-modellen (“strukturen”) Veiviseren ProsjektetSeaway@2010

Seaway-programmene: Innovasjonstema Sjømatlogistikk Transportsystemer og logistikk Fremtidens skip og skipssystemer Marine operasjoner i krevende farvann Den maritime nettverksbedrift Fremtidens kompetanse-utfordringer og -utnyttelse Kompetansefelt Nyskapningsideer Teknologi & Metode Operasjon Organisasjon Innovasjonsfelt ProsjektetSeaway@2010

SEAWAY-Programmene ProsjektetSeaway@2010

Seaway-programmene fortsetter...

Seaway-programmene: ‘Lovende’ nyskapningsideér 1. ‘Nettverks’-rederiet (NVR) 2. ‘Modulsystem’-skipet (MSS) 3. ‘Montasje’-verftet (MV) 4. ‘Modul’-leverandøren (ML) 5. ‘Systemintegrator’-rådgiveren (SIR) 6. Frakt av gass med gass (FGG) 7. Tverrfaglig maritim virtuell forsknings- og kunnskapsforvaltning ProsjektetSeaway@2010

Arbeidsmetodikk (modell 1) i Seaway@2010 prosjektet Innovasjonstema Innovasjonstema Innovasjonstema Innovasjonstema Innovasjonstema Innovasjonstema Foreløpig innovasjonstema (1 til 6) Foreløpig nyskapningsideér (1 til 7) Prosjekter Prosjekter Prosjekter ProsjektetSeaway@2010

Organisering og finansiering av maritim FoU i dag IE + NHD ~NOK 40 mill SND ~NOK 15 mill NR / DNK NFR ~NOK 75 mill ~NOK 130 Mill Verdi- skapning NOK x mill Bedrifter prosjekter Kapital & egen- innsats Bedrifts- lanseringer av innovasjoner programmer Grensesnitt Programstyret Maritim; Programutvalg; Programledere ProsjektetSeaway@2010

Ny organisering og finansiell målsetting for norsk maritim FoU er ~300 mill. NOK hvert år i 10 år ! Dep Dep NFR SND Innovasjons- tema/ Nyskapnings- ideér/ FoU prosjekter Samarbeids- utvalget for norsk tverrfaglig maritim FoU (SUM) Tverrfaglig maritim forsknings- stiftelse (TMFS) Bedriftene i den maritime klynge Kommers- ialisering/ Operasjon Verdi- skapning NR/ TBL/ NHO/ LO, etc. Fokus: - Shipping - Offshore - Sjømat Tverrfaglig maritimt forsknings- fond (TMFF) Universiteter Institutter Høyskoler ProsjektetSeaway@2010

Hvor kommer pengene fra? Engangsbidrag: Årlige bidrag: Bedriften SND Venture Xmill? Ymill? Zmill? NTMFF ~400mill Nyskapende Fou prosjekter ~100mill ~500mill NR/DNK Innovasjoner Næringen ~80mill ~ 20mill ~200mill NTMFS ~20mill Egen innsats ~300mill ~ 80mill NFR Kilder: - Engangsbidrag - Statlig ‘erstatning’ - Andre fond - ‘Milde’ gaver Departementene ~100mill Penger Struktur Kunnskaps- forvaltning Rådgivning FoU Kommers- ialisering Forklaringer: NTMFF ): Norsk Tverrfaglig Maritimt Forsknings-Fond; NR/DNK ): Norges Rederiforbund/Den Norske Krigsforsikring NFR): Norges Forsknings-Råd; Næringen ): Bedrifter i den maritime klynge; NTMFS): Norsk Tverrfaglig Maritim Forsknings -Stiftelse; SND ): Statens Nærings- og distriktsutviklings-fond; Venture ): Industrielle Venture fond;

Prosjektarbeidet vil bli utført med basis i følgende metodiske tilnærminger: - identifisering av, evaluering av og bruk av ulike eksisterende åpen og begrenset tilgjengelig informasjon og litteratur (litteratur triangulering). - kreative diskusjoner i fokus-grupper med representanter for næringen, det offentlige, FoU miljøene, bransjeorganisasjonene. - idédugnader - spørreundersøkelser med statistisk analyse - løpende dialog med- og utsjekking mot aktører i næringen. - presentasjoner ved seminarer og konferanser. - markedsføring og salg etter omforente regler av Seaway@2010 - ”portalen”. - kalibrering av foreslåtte innsatser mot hva som måtte foregå i andre land. - godkjennelse av igangsetting av tiltak basert på ’på forhånd’ definerte utvalgskriterier. ProsjektetSeaway@2010

Prosjektets nytteverdi ligger i at: 1. Et best mulig beslutningsgrunnlag utarbeides for større investeringer i ambisiøse satsinger på FoU. 2. En betydelig forståelse for satsning i næringen, i FoU miljøene og hos det offentlige etableres. 3. Betydelig større ressurser vil stå til rådighet for denne forskningen og utviklingen i form av samvirkende tverrfaglige miljøer, ekspertise, utførelseskapasitet og penger. 4. Et mer stabilt, langsiktig, troverdig og legitimt regime og støtteapparat for norsk maritim FoU etableres. 5. Økt verdiskapning i den maritime klynge oppnås gjennom økt innovasjonstakt. ProsjektetSeaway@2010

Samarbeidspartnere: ProsjektetSeaway@2010 Det Norske Veritas (DNV) MARINTEK Norges Handelshøyskole/Senter for Internasjonal Økonomi og Skipsfart Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) Handelshøyskolen BI, Senter for Maritime Studier Norges Rederiforbund (NR) Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) Maritimt Forum (MF) Oljeindustriens Landsforening (OLF) Norges Forskningsråd (NFR) Norske Maritime Eksportører (NME) ProsjektetSeaway@2010

Har vi gjort dette før - hva er nytt? * Er det et grunnlag for større volum i norsk maritim relatert forskning? * Finnes det virkelig oppgaver som vi i fellesskap kan tenke oss å investere i? * Er det en genuin interesse for drive tverrfaglig og inter- institusjonell og næringsrelatert innovasjon og FoU? * Har vi tolmodighet og vilje nok til å ‘drive frem’ vår egen fremtid? * Tror vi på den maritime klynge og dens evne til å akselerere verdiskapningen? * Tror vi at andre tror på det vi hevder og er villige til å gi oss en kanskje siste sjanse? ProsjektetSeaway@2010