Bokmediet og trykkekunsten ABI – 26.03.14 – HR

Papyrus

«Codex» Fra latin «caudex», som betyr «trestamme» (fordi vokstavlene ble lagd av tre) Fransk «bois» («skog») – «book», «Buch», «bok» osv.

Ny «skriveteknologi» Skinn- codexer Pergament Velin (vellum) Latin «vitulinus» = kalv

Illuminasjon

Boksamlinger

Lenkete bøker

Posebok

Tidebok

En privat bok til bønner og andakter En illustrert bønnebok organisert etter de bønnene som ble framført til bestemte tider – Prim, Terz, Sext, Non, Vesper, Complet   Mellom de vanlige tidebønnene: bønner til Maria, til andre helgener, bønner knyttet til messen, nattverden og lignende Noen bønner kunne gjelde helt private anliggender, altså helt personlige bønner for eieren av boka

Bokspenner

Eleonore av Aquitania – dronning av Frankrike og av England Under sin sønn Rikard Løvehjertes korstog 1189-94 styrte hun England

Palimpsest

Johann Gutenberg (1397–1468) Gullsmed Edelsteinsliper Speilprodusent

Det første eksemplet på en trykt tekst i Europa er fra 1445-46 og ble trykt i Mainz G. trykte en latinsk skolegrammatikk, fire kalendere, en pave-bulle, en opplisting av bispedømmer, et bønneblad og avlatsbrev

Summen som Gutenberg trengte for å opprette en effektiv trykkeribedrift, tilsvarte verdien av flere store bondegårder Juristen og forretningsmannen Johannes Fust Kapitalistisk investering Taushetsed

«Samlebåndsarbeid» Kanskje ønsket ikke trykkerne å lage en ny type bok, men å framstille en kjent og etterspurt «vare» på en mer effektiv måte Middelalderens illuminerte håndskrifter var Gutenbergs høye estetiske ideal

Gutenbergs 42-linjers Bibel, Biblia Latina, ble trykt i årene 1450-55 = B42 Opplaget var på ca. 150 eksemplarer eller 160-185 eksemplarer (usikkert) Trykt både på papir og pergament 22 fullstendig bevart i dag – Library of Congress’ pergament-eksemplar regnes som det mest verdifulle av dem

Skrift- og trykkeeksperter : B42 har sysselsatt først 4-6 settere Trykkingen foregikk antakelig på seks forskjellige trykkpresser En setter kunne bare klare å sette én side per dag Trykkerne har ikke kunnet klare å trykke flere enn 10 sider i timen per trykker

Gutenberg brukte omtrent 300 forskjellige typografiske tegn i trykkingen Til de 35 pergamentbiblene trengtes det skinn fra ca. 6.000 kalver og bare disse hudene må ha kostet 500 gylden De ca. 150 papirbiblene krevde 51.000 papirark i klutepapir - utgiften til alt papiret kan ha vært på 900-1000 gylden

Kreditorene med Fust i spissen tok over hele trykkeriet Arbeidet med trykkingen av Bibelen var da godt i gang, kanskje nesten ferdig Det var under Fusts ledelse at Gutenberg-Bibelen ble fullført

En bokhistoriker hevder at både Fust og trykkeren Schöffer deltok aktivt i arbeidet med oppfinnelsene (Blasselle 1998) Fust og Schöffer produserte fram til 1466 omtrent 30 forskjellige verk av ulik kvalitet

Da 42-linjersbibelen var ferdigtrykt, hadde Gutenberg lagd en av verdens vakreste bøker, knapt overtruffet av noen annen trykt bok fra senere århundrer

I 1462 ble Gutenbergs hjemby Mainz erobret av fiendtlige leietropper og mange borgere ble drept eller forvist fra byen En del trykkere var blant de forviste og disse tok opp igjen boktrykkerkunsten på stedene der de slo seg ned Fra Mainz spredte trykkekunsten seg raskt i Europa

Universitetsbyer i de europeiske landene var blant de første byene som fikk trykkerier Fust og Schöffer opphold seg i perioder i Paris, og det kan ha vært en grunn til at byen raskt fikk et trykkeri En stor universitetsby Kjennskap til trykkekunst ble en tysk eksportvare. Tyske trykkere etablerte seg i Italia allerede fra 1464

Takket være trykkekunsten var Luthers 95 teser spredt over hele Tyskland i løpet av to uker, og over hele Europa i løpet av en måned De nye protestantiske teologenes verk ble i mange tilfeller solgt i store opplag «Mye av den religiøse radikaliseringen som til slutt førte til de konfesjonelle spaltningene [i renessansen], kan føres på trykkekunstens konto, fordi trykkekunsten offentlig fastlegger posisjoner som personer vanskelig kan trekke tilbake når de først har blitt identifisert med posisjonene.» (Pias et al. 1999 s. 62-63)

Den franske kongen Charles 7 Den franske kongen Charles 7. ga i 1458 beskjed av at det skulle sendes spioner til Tyskland for å finne ut mest mulig om trykkekunsten, den nye oppfinnelsen som kongen hadde hørt rykte om Spionen som ble sendt til Mainz het Nicolas Jenson Trykkekunstens «hovedstad» skulle vise seg å bli Venezia - mer enn 500 trykkere var etablert der før år 1500, og de publiserte over 4000 forskjellige verk En av trykkerne i Venezia i perioden 1470-80 var Nicolas Jenson

Den mest berømte Venezia-trykkeren var Aldus Manutius Fra 1489 ga Manutius ut en rekke antikke tekster, bl.a. fem bind med verker i folioformat av filosofen Aristoteles Oktavformat I løpet av 20 ga Manutius’ trykkeri ut omtrent 150 titler med hovedsakelig tekster på latin og gresk, og grammatiske verk Hans bøker var de første der paginering forekommer

Folio: tilsvarer omtrent en side i dagens tabloidaviser

Kollasjoneringsmerker

Inkunabel Fra latin «incunabulum»: «vugge» Også kalt «vuggetrykk» Brukt om enhver bok som er trykt mellom tiden for Gutenbergs oppfinnelse og år 1500 (eller 1501) I dansk-norsk sammenheng bruker noen betegnelsen inkunabel om bøker trykt i Danmark-Norge inntil år 1550 (med begrunnelsen at trykkekunsten kom langt senere hit enn til f.eks. Frankrike og England)

Europa: under 100 millioner innbyggere, for det meste analfabeter 20 millioner inkunabler? Europa: under 100 millioner innbyggere, for det meste analfabeter Antall inkunabler blir svært forskjellig om kun bøker regnes med eller om alle ettbladstrykkene også inkluderes Endringer av trykkfeil underveis

Jean-Paul Fontaine: ca Jean-Paul Fontaine: ca. 20 millioner inkunabler, og over 75 % av disse var på latin Omtrent 7 % var på italiensk, 6 % på tysk, 5 % på fransk, 1% på flamsk osv. Nesten halvparten er religiøse tekster, mens den andre halvparten fordeler seg på jus-bøker, vitenskapelig litteratur, skjønnlitteratur m.m.

Klutepapir: lin, bomull, … Vellum-papir: lignet på svært fint pergament, dvs. vellum «De nye maskinene skapte fullstendig kaos på det på forhånd knappe råstoffmarkedet. Mot slutten av 1700-tallet ble situasjonen akutt. Man eksperimenterte med alle slags fibre fra sjøgress og bark til potetskrell. På jakt etter nye råstoffkilder fant man, bl.a. ved å studere vepsebol, at et papirlignende materiale kunne fremstilles av trevirke. I 1840 tok Friedrich Gottlob ut patent på slip-prosess, en maskin som malte trestammer til papirråstoff.» (Hesselberg-Wang 2009c)

I 1896 tilbød den engelske forleggeren George Newne romaner av Walter Scott, Charles Dickens, Alexander Dumas og andre til én penny per stykk

Klaffebind: bokbind der overtrekksmaterialet stikker utenfor bokas format og beskytter bokas snitt

Snittdekorasjon: i middelalderen og opp til 1600-tallet ble bokas tittel ofte skrevet på forsnittet og bokas toppsnitt ble ofte dekorert Fra midten av 1600-tallet og langt inn på 1800-tallet finnes det eksempler på snittmalerier, dvs. ornamenter, portretter, landskapsbilder og lignende malt på snittet

Skjulte snittdekorasjoner/-bilder: kan bare ses når bokblokka bøyes slik at bladene ligger i vifteform Dobbelsnitt Trippelsnitt Panoramisk

Ornamenter eller bildemotiver på omslaget, gulldekor osv. Relieffpressing, blindpreg (eng. «embossing»)

Valentin Haüy: Essay om de blindes utdannelse (1786) – den første bok som inneholder trykt tekst beregnet for å leses av blinde Bokstaver fra det latinske alfabetet er trykt så hardt på boksidene at de har lagd relieff/dybdevirkning og kan dermed avkodes med fingertuppene

Klenodiebind: bokbind utsmykket med elfenben, sølv- eller gullornamenter og prydet med edelsteiner Disse bokbindene var ofte i større grad gullsmed- og juvelerarbeid enn bokbinderarbeid. I klenodiebind fra middelalderen er det vanlig med hjørnebeslag av metall, og en eller to spenner til å holde boka sammen

Grolier-bokbind: oppkalt etter den franske boksamleren Jean Grolier Innbundet i kalve- eller maroquinskinn, og rikt dekorert og forgylt

Tårebind: bokbind overstrødd med små gullornamenter som ligner på tårer

Le Gascon-bind: rikt dekorert skinnbind, oppkalt etter den franske bokbinderen Le Gascon, ca. år 1620 Le Gascons innbinding av Officium Beatae Mariae Virginis, 1622, (24 x 18 cm)

Fanfarebind: et fransk, barokk bokbind med forsiden dekket av mønster i gull Betegnelsen stammer fra verket Les Fanfares et courvées abbadesques (1613) som den franske bibliofilen Charles Nodier i 1830 lot innbinde i denne stilen

Speilbind (også kalt holbergbind): har et midtfelt på bokbindets forside, som regel i en annen farge enn resten av bokbindet

Katedralbind: bokbindstil fra 1830-40-årene og som var resultat av datidens gotikk-begeistring Som ornamenter i bøkene ble det brukt arkitekturdetaljer (f.eks. vindusåpninger), rosetter osv., og det ble brukt farger som skulle ligne gotiske glassmalerier

Papirbind: et helbind utført med papir Det kan trykkes før innbindingen, eller det kan klebes som en etikett på bokblokka

«Narrativt bokbind» («reliure parlante») Innbinding der dekorasjonene har tydelig sammenheng med bokas innhold

Ragnar Hovland: Halve sanninga (1997) – en roman om et trekantdrama

Bok-magebind

Bok-kassett (samleboks)

John James Audubon: Birds of America (1827-39) – et flerbindsverk der sidene er så store at svært nøye utførte tegninger av fugler er i dyrenes naturlig størrelse 200 bøker produsert 1065 bilder

Poetry City Marathon av Dave Morice (aka Dr. Alphabet) 10.119 sider «The Biggest, Most Humongous Book of Poetry (Or Anything Else) Ever Published»

Minibøker 0,5 cm x 0,5 cm

Leonard Plukenet: pressed insects (1690) Den eldste samlingen av insekter i verden

Bøker med presset tang Victoriatiden

Bryan Stanley Johnson: Albert Angelo (1964) – på noen boksider er det klipt vekk tekst, slik at leseren kan se smale partier av tekst på de neste sidene, og dermed bli forberedt på hva som skal komme i fortellingen

Niels Lyngsø: Morfeus (2004) «Morfeus består af en hel masse stykker: digte af forskellig art, reflekterende prosa, fritsvævende vers og strofer» Sonetter, fragmenter, konkret poesi, ... Poetikk-tekster

Den franske forfatteren Philippe Corentin: Plask! (på norsk 1993)

Minibøker sammenbundet

Batteribok

Bok med «lydpanel»

Leporellobok Trekkspillbok Concertina (accordion book)

Formbok (shape book)

Tøybok

Putebok

Badebok

Hullbok

Popp-opp-bok

Strimmelbok

Raymond Queneau: Hundre tusen milliarder dikt (1961)

Ta-på-bok

Klaffebok

Flippbok

Tunnelbok

Rombok

3D-bok

Postkortbok

Xylotekbok