KOSTRA – en tall- og fallgruve Institutt for journalistikk 1.–2. mars 2007

ij2007.olepetter.net Lysarkene Oppgaver Ting vi lager i løpet av kurset ij2007@olepetter.net egen epostliste i etterkant av kurset, for spørsmål og videre diskusjon.

Hva skal vi snakke om? Torsdag: Fredag: Hva er KOSTRA, og hvordan finne fram? KOSTRA og kildekritikk Hva er gode tall, og hvordan henter vi dem ut? Vi finner tallene – er saken ferdig? Fredag: Hva er nytt i 2007-tallene? Praktisk jobbing: Saker og emner som DU har nytte av

Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Samling data om kommuneregnskap, omfang av kommunale tjenester Sier mye om produktiviteten Sier lite eller ingenting om kvaliteten på tjenestene (nye kvalitetstall i år?)

Hva er KOSTRA? Tallene hentet fra forskjellige baser Fellestrekk: Nesten alt er levert av kommunen selv Dataene presenteres som to typer: Nøkkeltall og grunnlagsdata Nøkkeltall: Prosent, kroner per innbygger, datamaskiner per elev (teller/nevner) Grunnlagsdata: kroner, antall (basis for nøkkeltallene)

Hva er KOSTRA? Presenteres av SSB, på www.ssb.no Hittil presentert på to måter: Via Statistikkbanken Via egne KOSTRA-sider Statistikkbanken best ved mange data/tidsserier/mange kommuner Statistikkbanken har et kaotisk inngangsbilde De egne KOSTRA-sidene mest egnet for de som bare ser på én kommune

Hva er KOSTRA? Tallene delt inn i emner Gyldige tall tilbake til 2001 Statistikkbanken: 24 emner/mapper Den spesialiserte KOSTRA-basen: Kommunene: 25 emner Fylkeskommunene: 12 emner Gyldige tall tilbake til 2001 Glem tallene for 1999/2000

Inndelingen i Statistikkbanken Bruke en del tid her: Vise fram emnene, bruk god tid på dette

Inndelingen i KOSTRA-basen Kommuner Fylkeskommuner

Hva er KOSTRA? Bakgrunnsinformasjon og veiledning på de særskilte KOSTRA-sidene på www.ssb.no Kontaktpersoner i SSB Hva er nytt i årets tall/veileder Hvor kommer dataene fra

Hva er KOSTRA? Tallene hentes fra Internett og over i et regneark Må kunne elementær matematikk (barneskolenivå) for å bruke databasen skikkelig

Hvordan bruke KOSTRA Vi henter ut data fra www.ssb.no – statistikkbanken – kostra Test 1: Gå til Nøkkeltall – Grunnskole Hent tall for en eller flere kommuner

Hvordan bruke KOSTRA

Hvordan bruke KOSTRA Flytt data fra nettleseren til regnearket Dette er bare en test! Det er lov å feile  Vi kommer tilbake til dette senere…

Hvordan bruke KOSTRA Test 2: Gå til den spesielle KOSTRA-basen, finn fram til Finansielle nøkkeltall, kommuner

Hvordan bruke KOSTRA Flytt informasjonen over i regnearket ditt Dette er bare en test! Det er lov å feile 

Hvordan bruke KOSTRA Bruk ti minutter på å gjøre deg kjent med KOSTRA i Statistikkbanken. Finner du fram? Lunsj – men først en liten oppgave… Oppgave: 3+3 minutter – to og to – hva er KOSTRA? Hva har du oppfattet som det viktigste ved databasen?

Hvordan bruke KOSTRA Fram til lunsj: Vi går igjennom faktaarkene: Hvilke tall finner vi hvor?

Kildekritikk Snakker tallene sant? Forteller tallene noe fornuftig? Kan tallene sammenlignes mellom kommunene, fra år til år?

Kildekritikk ”Overraskende at journalister ikke bruker KOSTRA mer som kilde til spørsmål framfor en del av den ukritiske publisering av 'sannheter' som vi ser en del” Rådmann om journalisters bruk av KOSTRA

Kildekritikk

Kildekritikk En del nøkkeltall er ikke brukbare. Dette er min egen artikkel samme dag som KOSTRA-tallene ble lagt ut. Jeg brukte netto driftsresultat fratrukket momsrefusjon på investeringer. Tallet er meningsløst, og vi kom med ny sak uka etter...

Kildekritikk ...noen ganger er det like greit å krype til korset...

Svakheter i KOSTRA Kommunal Rapport nr 10/2004 og 10/2005 År etter år viser det seg at mange kommuner ikke klarer å levere regnskapsdata i tide til innleveringen. I tillegg er det et problem med tallene 15. mars at de ikke er til å stole på. Eksempler i 2005: Helt feil SFO-tall, mange feil i kulturtallene, minst 25 kommuner med feil i økonomiske nøkkeltall, bare 109 kommuner (SSBs faste utvalg) med tall for barnehagepriser. Gode lokale saker er jo hvorfor kommunen ikke har klart å levere i tide; de fleste klarer det tross alt. Jeg mener imidlertid at datakvaliteten ville blitt mye høyere om tallene ble lagt ut 30. mars, slik at kommunene/SSB fikk to uker ekstra på kvalitetssikring. Dernest burde de reviderte tallene være klare 1. mai – og ikke 15. juni. Det ville i hvert fall gitt langt større medieoppmerksomhet om tallene. Kommunal Rapport nr 10/2004 og 10/2005

Svakheter i KOSTRA Nordland 20 Troms 16 Hordaland 12 Finnmark 11 Sør-Trøndelag 9 Nord-Trøndelag 9 Hedmark 8 Aust-Agder 7 Møre og Romsdal 7 Oppland 5 Telemark 5 Vestfold 4 Aust-Agder 4 Rogaland 4 Sogn og Fjordane 4 Akershus 3 Buskerud 3 Østfold 1 Antall kommuner som ikke hadde levert økonomiske data til foreløpig publisering 15. mars 2006

Svakheter i KOSTRA De første tallene 14 dager for tidlig, de siste tallene seks uker for seint For mange feil i marstallene Detaljerte regnskapsdata, ”uviktige” sektorer Mange uvesentlige nøkkeltall Kommunale foretak: Upålitelig Vanskelig brukerveiledning Nesten ingen informasjon om etterspørsel Lite informasjon om kvalitet (noe kommer)

Svakheter i KOSTRA Organiseringen betyr mye – forstyrrer tallene Røyken har organisert eiendommene sine (og dermed mye av gjelda i et AS). Moss har organisert mye i kommunale foretak. Den store tabellen er langsiktig gjeld minus pensjonsforpliktelse for kommunen. Det lille utvalget mot høyre er gjeld minus pensjonsforpliktelse for foretak. Da kommer kommunale foretak med, mens Røyken står med stadig like lite gjeld som før. Det er fordi gjelda er i AS-et, og det klarer ikke KOSTRA å fange opp.

Svakheter i KOSTRA

Svakheter i KOSTRA Problemtall som ofte blir brukt Nesten alle nøkkeltall basert på totalt innbyggertall Svært få tjenester tilbys hele befolkningen. Bruk nøkkeltall basert på målgruppa (penger til undervisningsmateriell per skoleelev, ikke per innbygger i kommunen) Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Begge inneholder pensjonsforpliktelsen (nye tall i år?) Frie inntekter i kroner per innbygger Sier ingenting om friheten – bruk heller TBUs ”Korrigert inntekt” Netto driftsutgifter pr. innb. i kr, adm., styring og fellesutgifter, ekskl. funksjonene 170, 180 og 190 Ubrukelig til sammenligninger mellom kommuner. Kan kanskje bruke tidsserier – men du må sjekke hva som ligger i tallene

Svakheter i KOSTRA Det kan ta tid før tallene blir gode

Svakheter i KOSTRA

Svakheter i KOSTRA

Hva er den ”riktigste” saken?

Hva er den ”riktigste” saken? Åseral er nå 3,7 ganger dyrere enn Kristiansand – ikke 7 Åserals reduksjon 2001–05: 40% Kristiansands økning 2001–05: 27%

Svakheter i KOSTRA Noen tall kan forvirre mer enn forklare Klikk her for å gå til ssb.no Rød merking: Uvesentlige tall Gul merking: Problematiske tall Grønn merking: Tall for nerdene Blå merking: Gode nøkkeltall

Svakheter i KOSTRA Grunnskolen i Vestby Bruker 39,8% av budsjettet på grunnskole (11. mest i Norge) 8.133 kroner til grunn- og spesialskole, per innbygger (374. plass) 58.820 kroner til grunnskoleopplæring, per innbygger 6–15 år (399. plass)

Kildekritikk – ha hodet med deg Hvor mye er mye? Sak i KR i fjor. Journalisten er tydelig imponert over at politikerne prioriterer skole høyt. Hver tredje krone går jo til skolen. Men... er det ikke noe som skurrer? Kommunen bruker mindre penger per elev enn de fleste andre.

Kildekritikk – ha hodet med deg 33% til skole – mye, ikke sant? I KOSTRA kan vi se hvor høyt kommunene prioriterer de forskjellige oppgavene. Bamble bruker litt mer penger på grunnskole enn snittet.

Kildekritikk – ha hodet med deg ...eller kanskje ikke? Men ”prioritering” i KOSTRA forteller ikke så veldig mye. Bamble har nemlig flere barn i grunnskolealder enn andre kommuner. Det kan forklare noe/mye/alt. Kommunen bruker ikke mer på skole fordi den satser på skole, men fordi den har mange elever? En utfordring i KOSTRA er at du bør kryssjekke dataene med andre data. Begrepet ”prioritering” gir heller ikke så mye mening.

Kildekritikk – ha hodet med deg 33% er i hvert fall langt fra mest

Kildekritikk – ha hodet med deg 246. plass målt per innbygger Måleenheter er viktig å tenke igjennom. Er det prosent av totalbudsjettet eller kroner per elev som gir det beste bildet? Ofte er det kroner per faktisk bruker som vil være det beste. Og da kommer ikke Bamble bra ut i det hele tatt – eller kanskje det er slik at kommunen er langt mer effektiv enn andre?

Kildekritikk – ha hodet med deg

Kildekritikk – ha hodet med deg Hva betyr ”prioritering”? Viktig del av SSBs tall / sentral plass = viktige tall? Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten ”Prioritering” og nøkkeltall må brukes med varsomhet Dekningsgrader og produktivitet er også kategorier som finnes blant nøkkeltallene i KOSTRA. Disse er generelt mye bedre enn Prioritering.

Kildekritikk – ha hodet med deg En sjekkliste Hva ønsker jeg å undersøke? Hva er de beste dataene jeg kan bruke? Sjekk de rare utslagene Store endringer fra et år til annet kan like gjerne være feil rapportering Bruk tallene til å stille gode, kritiske spørsmål – koble mot andre tall Økt pengebruk trenger ikke bety god kvalitet. Hva sier brukerne? Sjekk endringer fra året før: Veldig store forskjeller kan bety feil Når noe virker for utrolig til å være sant, er det som regel det Husk forskjellen på brutto og netto Brutto: Hva som brukes på tilbudet. Netto: Hvor mye av dette kommunen må spytte inn. Netto har ingenting med kvaliteten på/omfanget av tilbudet å gjøre Pause – men først en liten oppgave…

Forstår du tallene du bruker? Gran kommune ”Du” i betydningen du som journalist, men også ”du” i betydningen alle brukere av KOSTRA – ikke minst politikere og kommunebyråkrater

Forstår du tallene du bruker? Gran kommune har: Lave driftsutgifter per innbygger over 80 år Høye utgifter per kommunalt årsverk Lave utgifter i hjemmetjenesten Svært lave utgifter per institusjonsplass

Finn de gode tallene Østlandets Blad hadde mange gode KOSTRA-saker da David Krekling jobbet der. Her har han tatt tak i Ski kommunes skyhøye kostnader til å pleie bestemor. KOSTRA har data tilbake til 2001 for de aller fleste kommunene. Noe av det mest spennende med basen, er at det nå begynner å bli mulig å sammenligne over tid.

Finn de gode tallene Hamar Dagblad, 14. september 2006 Eksempel på god sak som er skuslet bort.

Finn de gode tallene Dagbladet i august. KOSTRA-tall, gjentatt i ny SSB-statistikk

Finn de gode tallene

Finn de gode tallene

Finn de gode tallene Saksbehandlingstid for byggesaker er lett å finne i KOSTRA, og kan brukes uten problemer.

Finn de gode tallene Lett å koble data mot partifarge På www.kommunejournalister.net er det lagt ut noen datasett som kan ha interesse. Blant annet ligger ordførerne ute. Ved å samkjøre KOSTRA-tall med ordførerparti, kan du få ut oversikter som denne.

Finn de gode tallene

Praktiske arbeidsverktøy Enkel innføring i regneark Alle ark delt i celler, med navn Rader fra 1 og oppover Kolonner fra A og bortover A1 = første kolonne (A), 1. rad B20 = andre kolonne (B), 20. rad

Praktiske arbeidsverktøy Enkel innføring i regneark For å legge sammen to eller flere celler selv, skal du skrive inn en formel Eksempel: =A1+A2 Summerer celle A1 og celle A2 = forteller programmet: ”nå kommer en formel” Samme prinsipp for å trekke fra (-), gange (*) og dele (/) Sorter for å finne kommuner som er ”best” og ”verst” Merk hele tabellen, og bruk Sorter-menyen (Excel: Data/Sorter)

Praktiske arbeidsverktøy Beregn endring fra et år til et annet (År2 – År1) / År1 Ranger kommunene RANG(Celle;Område;0 eller 1) 0: Høyeste verdi = nr 1 1: Laveste verdi = nr 1 Gjennomsnitt GJENNOMSNITT(Område)

Praktiske arbeidsverktøy Hvordan hente data fra KOSTRA? Alle tall, eller et utvalg? Finn utvalg i Statistikkbanken (SSB) Flytt tallene til Excel, og gjør beregningene der For stort utvalg: Omvei via PC Axis (ingen vei utenom...) Begynn med enkle tabeller, og føl deg trygg på dem!

Praktiske arbeidsverktøy Praktiske oppgaver Finn fram regnearket ”Praktiske oppgaver”. Løs oppgavene. Kan du dette? Hjelp de som trenger det! Hent fram fila Økonomiplan Overhalla 2007-2010. Regn ut, ved hjelp av Excel, hva som er netto driftsresultat for hvert av årene Talloppstillingen er på side 12 i dokumentet Finn fram regnearket Finansielle nøkkeltall utvalg 2005.xls. Ranger kommunene: Hvilke ti hadde høyest netto driftsresultat i 2005? Hvilke ti hadde dårligst netto driftsresultat?

Finn de gode tallene Vi prøver oss i fellesskap Vi vil finne de ti kommunene der utgiftene til barnevern har økt mest/minst fra 2001 til 2005 Vi vil finne de ti kommunene som har størst og lavest andel brudd på forvaltningsloven i barnevernssaker (saksbehandlingstid) Vi vil finne de ti kommunene som har størst og lavest andel tiltak i hjemmet

Finn de gode tallene Velg deg ut to–tre felt du vil fordype deg i, og bli skikkelig kjent med disse. Deretter kan du gå videre Ha en problemstilling eller tese klart for deg: Hvordan gikk det egentlig med barnehagebyggingen? Høyre sa i fjor de ville ha flere pcer på skolene. Kom maskinene? Hvor mange musikkskoler er det i fylket nå? Er det færre enn i 2001? Hva har skjedd i kommunen siden maktskiftet i 2003?

Gode tall du kan bruke Gebyrsatser og brukerbetaling Koster SFO mer enn det som er lovlig? Drives renovasjonen til selvkost? Hva går vannavgiften til? Å vedlikeholde rørene som lekker? NB: Høy vannavgift er ikke synonymt med dyr drift Byggesaksgebyret

Gode tall du kan bruke Kjøp av tjenester Eiendomsdrift Sjekk tidsseriene – er det noen som kjøper mer enn før? Overføringer til private barnehager er med her Ikke alltid så lett å sammenligne mellom kommuner. Hvor fører de kjøp fra IKS, for eksempel? Eiendomsdrift Hvor mye bruker kommunen på vedlikehold av eiendommene? Mer enn før? Mer enn naboen? Organisering kan forstyrre

Gode tall du kan bruke Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat Langsiktig gjeld MINUS pensjonsforpliktelse Arbeidskapital (lav = betalingsproblemer?) Akkumulert regnskapsresultat (minus = ulovlig) Andel lån som finansiering av investeringer (høyt = økte gjeldsproblemer?)

Gode tall du kan bruke Barnehager Andel barn 1-5 år med barnehageplass (sier ingenting om etterspørselen!) Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Andel ansatte med førskolelærerutdanning

Gode tall du kan bruke Grunnskole Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 6-15 år Antall elever per datamaskin (inkl. lærermaskiner) Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen

Gode tall du kan bruke Kommunehelse Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 10 000 innbyggere Gjennomsnittlig listelengde (fastleger)

Gode tall du kan bruke Pleie og omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester Lønnsutgifter pr hjemmetjenestemottaker (i kroner) Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Korrigerte brutto driftsutg., pleie i institusjon, pr. kommunal plass

Gode tall du kan bruke Sosialtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år (sjekk differansen mellom disse to) Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned  Gjennomsnittlig stønadslengde

Gode tall du godt kan bruke Barnevern Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder Fysisk planlegging osv Saksgebyret for privat forslag til reguleringsplan Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel søknader om dispensasjon knyttet til nybygg i 100-m beltet langs sjø (saltvann) innvilget

Fredag Vi repeterer Hva er nytt i 2007-tallene (SSB) Hvem skal du sammenligne kommunen med? Praktisk jobbing Oppsummering

Vi finner tallene – er saken ferdig? Ferdig tabell = ferdig sak? Ferdig tabell, ingen sak? Hva om alle avviser tallene? Hva om tallene ikke viser noen forskjeller/endringer fra år til år? Tallene gir ikke nødvendigvis det riktige svaret Tallene kan være feil Du kan ha misforstått poenget

Vi finner tallene – er saken ferdig? Mulige veier videre Muntlige kilder Skriftlige kilder Koble KOSTRA mot andre databaser Klassestørrelse / karakterer Antall pc-er / karakterer Bemanning / sykefravær

Vi repeterer Hva finner vi i KOSTRA? Hva synes du er mest interessant? Er det ting du bør være obs på når du jobber med tallene? KOSTRA gir oss tall per år. Hva gjør vi for å lage ti på topp-rangering eller for å finne endring fra i fjor til i år? Tre læresetninger: Hva har du lært om KOSTRA så langt?

Praktiske oppgaver 1. Hva var netto driftsresultat i kommunen(e) i 2005 – og gikk det bedre eller dårligere enn året 2. Hva er barnehagedekningen i kommunen(e) nå – og økte den i forhold til året før? 3. Hva bruker kommunen(e) på undervisningsmateriell i grunnskolen – og er det mer eller mindre enn året før? 4. Hvor stor andel av plassene i eldreinstitusjoner var enerom – og økte eller sank andelen? 5. Hvor mange kroner per innbygger under 18 år bruker kommunen(e) på kultur- og musikkskoler?

Praktiske oppgaver 6. Hvor mye vann lekker det fra ledningsnettet (målt i kubikkmeter per meter vannledning) – og lekker det mer eller mindre enn tidligere år? 7. Hvor mange søknader om bygging i strandsonen fikk dispensasjon fra byggeforbudet siste år – og har praksisen blitt strengere eller slappere enn før? 8. Hvor mange datamaskiner er det i grunnskolen per elev – og er det flere eller færre datamaskiner enn før? (NB: KOSTRA sier ikke noe om maskinene står på lærerværelset eller er tilgjengelig for elevene.) 9. Hvor stor andel av barna i kommunen har gjennomført helseundersøkelse ved skolestart? Øker eller synker andelen? 10. Hva er netto driftsutgifter per plass i institusjon for eldre og funksjonshemmete?

Praktiske oppgaver 11. Hvilken kommune i Norge/ditt område har raskest og tregest saksbehandlingstid (byggesak)? 12. Hvilken kommune i Norge /ditt område har høyest og lavest utgifter per beboer på sykehjem? og i hvilken kommune har utgiftene økt/sunket mest det siste/de fire siste årene 13. Hvilken kommune har høyest og lavest dekning av barnehageplasser? 14. Hvilken kommune har dyrest og billigst SFO-plass (full tid) hvor har foreldrebetalingen økt mest/minst siste år?

Praktiske oppgaver Fant du fram? Fant du noe du kunne bruke? Del en tabell eller et nyttig tips med oss andre (Du skal få lov til å holde det aller beste for deg selv)

...snipp, snapp, snute! Svarte kurset til forventningene? VÆR ÆRLIG når du svarer på skjemaet! Vi trenger ingen høflige svar Hva gjør vi nå? 15. mars: Nye tall fra SSB Ikke gap over for mye! SKUP: Kos med KOSTRA lørdag 17. mars ij2007.olepetter.net/ for å laste ned disse lysarkene og andre filer som er brukt på kurset ij2007@olepetter.net for å sende epost til meg og deltakerne, for å drøfte problemer du støter på

Vi finner tallene – er saken ferdig? Tallene kan skjule en langt bedre/viktigere sak

Sammenligning av kommuner Hvilke kommuner kan og bør du sammenligne? Hva er SSBs kommunegruppering Ha i mente forskjeller Store inntektsforskjeller = store forskjeller i tilbud. Ikke noe sjokk at Bykle bruker mer enn Arendal på kultur Sjekk tidsseriene Stor endring fra ett år til et annet – hvorfor? Følger kommunen opp regjeringens satsing, som barnehage? Bruk Statistikkbanken for å hente ut data