1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.

Lavutslippssamfunnet oppnås gjennom en kombinasjon av teknologiendringer og konsum- og produksjonsendringer: • Bytte energikilder. –Fra fossil til fornybar/mindre utslippsintensiv. • Lavere energiforbruk –Energieffektivisering. –Lavere produksjon av energiintensive varer/tjenester. • Lavere ikke-energirelaterte utslipp. –Utslippseffektivisering. –Lavere produksjon av (ikke energirelatert) utslippsintensive varer (for eksempel kjøtt og prosessindustri-varer). • CCS og biologisk karbonopptak. 2

Norge og «Resten av Verden» • Hva ønsker man å oppnå med den Norske klimapolitikken? 1.Bli et lavutslippsslippsamfunn samme hva som skjer i resten av verden?  Så fort som mulig, eller i 2050? 2.Oppfylle internasjonale forpliktelser? 3.Bidra til globale utslippsreduksjoner?  Karbonlekkasje (Gjennom både energi- og varemarkedene). 4.Bidra til teknologiutvikling?  I Norge (kostnadsbesparelser) ?  I «resten av verden» (globale utslippsreduksjoner)? 5.Motivere andre land gjennom å være et godt eksempel? • Kostnadseffektiv klimapolitikk krever veldefinerte mål. 3

Hvordan påvirkes Norsk økonomi og klimapolitikk av Resten av verdens klimapolitikk? Eksempler: • Hva betyr omfanget av deltagelse og virkemiddelbruk utenfor Norge for lekkasjeeffekter av Norske tiltak? –Er våre konkurrenter med på klimaavtaler?. –Prises utslipp likt? • Hva er konsekvenser for Norge/norsk industri av ulike typer avtaler? – f.eks «globale« avtaler for utslippsreduksjoner i stål/aluminium industri. • Hvordan påvirkes verdien av norsk vannkraft av Europas klimapolitikk? 4

Valg av virkemidler. • Hvordan virker ulike virkemidler på målsettingene (1 – 5), og hva koster det ? –Pull or push? • Spesielle utfordringer: –Karbonlekkasje (tilbudside/etterspørselside-politikk). –Lavutslippssamfunnet krever investeringer i ny prod. kapital og FoU.  Hvordan skape troverdighet om langsiktig klimapolitikk? –Støtte til FoU. Plukke en «vinner» eller spre bredt? –Hvorfor skjer ikke «kostnadseffektive investeringer» ?  Irrasjonelle aktører eller manglende informasjon? –(Eks. Selvfinansierende Energisparekonto, (Danske klimakommisjonen) 5

Valg av virkemidler forts. • Hvordan være et «foregangsland» uten å ramme norsk økonomi (industri) «for hardt»? –Gratiskvoter. –Avgifter med tilbakebetalinger (Fondsløsning á la det norske NOx- fondet eller det svenske NOx fondet). –Investeringssubsidier. –Importtariffer –?–? 6

Mulige analyser • To-gradersmålet i 2050: Hvordan kan Norge bidra til dette – når andre land også driver karbonpolitikk? -> Norge mot lavutslippssamfunnet • Utslipps- og kostnadseffekter av ulike politikktiltak i en hybrid modell rettet mot energieffektivisering, fornybar energi og utslippsreduksjoner • Lærings- og FoU-effekter av politikk på klima- og energiområdet rettet mot spredning eller utvikling av nye teknologier • Scenarioer for klimagassutslipp mot 2030/2050 • Klimafond for Norge (jfr NoX) • Spredning av klimateknologier i åpne økonomier (Norge – CCS i industri?)

8 Mulige analyser forts. • Karbonlekkasje og effektiv utforming av anti-lekkasjepolitikk (importtariffer, eksportsubsidier, gratiskvoter, produksjonssubsidier, begrensninger i utvinningen av fossile brensler,..) • Utvidet samarbeid om klimapolitikken med EU og ev andre koalisjonspartnere • Hvordan sikre troverdighet om langsiktig klimapolitikk? • Økonometriske analyser av effekter på utslipp av ulike typer miljøreguleringer • Økonometriske analyser av kunnskapsspillover i Norge • Dekomponering av læring på klima-/energiteknologiområdet