Oljepolitikk versus klimapolitikk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Advertisements

Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
1 ”Peak oil” - i et økonomisk perspektiv Presentasjon i Polyteknisk forening 21. mars 2006 Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå.
Etterprøving av Norges Banks anslag for 2008 av Bjørn E. Naug Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/09.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
Steinar Våge Styreleder, OLF Adm. dir. ConocoPhillips Stokmarknes
Sparebankforeningens årsmøte 2008 Pressekonferanse 8.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes.
EUs kvotesystem og ’windfall profits’ Et problem i ferd med å løses? Jørgen Wettestad CANES-møte på Polhøgda, 20/
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Bioenergi i Norge – kommentarer fra Avfall Norge
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Norges olje- og gassvirksomhet
KLIMARETTFERDIGHET. Stoltenberg er mottaker Statsminister Jens Stoltenberg må avklare hvordan hensynet til miljøet og klimatrusselen skal ivaretas i møte.
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Chapter 15 Investment, Time, and Capital Markets.
Eksterne virkninger og offentlige goder
Module 4: Company Investment Decisions Using the WACC
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
1: Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo fjerde kvartal 2006.
Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
1 1 Hogst som klimatiltak – står vi overfor en fortegnsfeil? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på SINTEF-seminar 1. desember 2010.
©TNS Norsk Finansbarometer 2013 Norsk Finansbarometer 2013 Det norske pensjons- og livsforsikringsmarkedet og dets bevegelser Grafikkrapport – Livsforsikring.
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske livs- og pensjonsforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
Stigende matvarepriser – en drivkraft for inflasjonen?
Norges Bank 11 Hovedstyremøte 13. mars Norges Bank 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå Vektet median KPI-JAE 20 prosent trimmet snitt KPI Ulike indikatorer.
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Utvinningsrettigheter som klimapolitikk Bård Harstad.
En felles plattform? Konsultokrati i norsk klimapolitikks første fase Yngve Nilsen, Handelshøyskolen BI, Velferdskonferansen, 13. september 2010.
KLIMAKAMPANJE Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen? Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen?
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
CO 2 Capture Project - CCP Resultater, metoder og mål Presentasjon på Den tredje Nasjonale Konferansen om Klimaforskning Oslo 30. mars 2001 Av Lars Ingolf.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research - Oslo Centre of Research on Environmentally.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research IPCCs tredje hovedrapport – noen.
Hvordan sette inn bakgrunnsbilde: 1.Høyreklikk på lysbildet og velg «Formater bakgrunn» 2.Velg «Fyll» > «Bilde eller tekstur» 3.Trykk «Sett inn fra Fil…»
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
University of Stavanger Business School Frå særstilling til omstilling Kunnskap og kompetanse: Viktigare enn.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Norge mot 2030 Hvilken rolle får vindenergi? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Klimakvotene spres! Overblikk og bakgrunn Jørgen Wettestad
Kapittel 3 Diskontering Tillegg
Hurtigbåten Miljøsvin, eller mulighetenes transportmiddel
Biodrivstoff - kommentar
Økonomiske virkninger av EUs energi- og klimapolitikk
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Kapittel 4 Bruk av elastisiteter 1.
Produksjon fra norsk sokkel 2018 sammenlignet med prognose og 2017
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Produksjon fra norsk sokkel 2018 sammenlignet med prognose og 2017
Utskrift av presentasjonen:

Oljepolitikk versus klimapolitikk Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Brukerkonferanse CREE, 17. april 2012

Innledning Utfordring: Klimaproblemet er globalt, men klimapolitikken er nasjonal Få land har aktiv klimapolitikk Spørsmål: Hva bør/kan Norge gjøre med klimaproblemet? Høye utslipp per innbygger Lave utslipp totalt (0.1-0.2% av globale utslipp) → Betydelig ansvar men begrenset betydning

Norsk klimadebatt: Kutte utslipp hjemme, eller kjøpe kvoter ute? Viktig diskusjon Sentral faktor i debatten: Karbonlekkasje Reduserte utslipp i Norge kan gi økte utslipp i utlandet Hva med oljesektoren? Mye fokus på elektrifisering av sokkelen Lite fokus på de globale utslippene av norsk oljeutvinning Klar parallell til karbonlekkasje

Noen fakta Norsk olje- og gassutvinning bidro til ca. 530 mill. tonn CO2-utslipp i 2010 Ca. 10 ganger CO2-utslippene i Norge Ca. 1,5% av globale utslipp Omtrent like mye som CO2-utslippene i Storbritannia/ Frankrike/Brasil

Potensialet er stort Endret eksport av olje/gass kan potensielt ha klart større effekt på globale utslipp enn endring i norske utslipp Eksport av gass kan ha positive (eller negative) klimaeffekter Mest naturlig å fokusere på redusert oljeutvinning Viktig spørsmål: Er redusert oljeutvinning et godt klimatiltak? Kun relevant så lenge mange land ikke har klimapolitikk

Men: Er det bra for klimaet å kutte norsk oljeproduksjon?? ”Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) slår fast at klimahensyn aldri skal styre tempoet i oljeutvinningen” (Offshore.no, des. 2011) ”Det er ikke sånn at forbruket kommer til å gå ned fordi vi i Norge velger å stenge ned den reneste produksjonen, mener Moe.” (NRK, jan. 2012) ”I Klimameldingen vil det ikke stå et ord om det miljøvernminister Bård Vegar Solhjell mener er vanskeligst og viktigst for Norge: Å redusere utvinningen av olje og gass.” (DN, april 2012)

Michael Hoel (JEEM, 1994): Efficient Climate Policy in the Presence of Free Riders tc : Avgift på konsum av fossile brensler tp : Avgift på produksjon av foss. brensler (y-x)p′ : Terms-of-trade effekt S′ : Prisfølsomhet på tilbudssiden D′ : Prisfølsomhet på etterspørselssiden n′ : Marginal miljøkostnad

Cathrine Hagem (EJ, 1994): Cost-Effective Climate Policy in a Small Country Numerisk beregning for Norge: Sammenligning av kostnader ved lik global utslippsreduksjon via: Uniform CO2-avgift i Norge Redusert produksjon av norsk olje og/eller gass Konklusjon:

Redusert oljeutvinning: Viktige faktorer Effekten i energimarkedene Fører redusert norsk oljeutvinning til økt oljeproduksjon andre steder, eller til redusert oljeforbruk globalt? Fører det til økt bruk av annen (fossil) energi? Utslippene ved oljeproduksjon i Norge sammenlignet med andre land Hvor viktig er dette i forhold til utslippene ved forbrenning? Kostnadene ved å redusere norsk oljeutvinning Beregne kostnad per redusert utslipp av CO2 Sammenligne med alternative måter å redusere CO2 på

Hva skjer i energimarkedene? Hva skjer om Norge de neste 10-20 årene produserer mindre olje enn ved uendret politikk? Sammenligning av to produksjonsbaner Redusert norsk oljeproduksjon må kompenseres via økt oljeproduksjon andre steder og/eller redusert forbruk Dette krever at oljeprisen skyves noe opp Effekten på CO2-utslipp avhenger av hvor sterkt tilbud og etterspørsel etter olje påvirkes av prisendringer Parallell til diskusjonen av karbonlekkasje

Etterspørsel etter olje er lite prisfølsom 10% økning i oljepris fører trolig til noen få prosent nedgang i oljeforbruket på litt sikt Resultater fra internasjonale studier spriker! Hvordan reduseres etterspørselen ved prisøkning? Kjøre mindre bil (mer kollektivt) Kjøpe mer drivstoffgjerrige biler Mindre og mer effektiv frakt av varer Utvikling av mer effektive teknologier (evt. pga. ny politikk) Bruk av andre energivarer (kull/gass/biodrivstoff/elektrisitet)

Tilbudet av olje er noe mer prisfølsom (?) Oljeproduksjonen utenfor OPEC Få gode studier av prisfølsomheten Høyere oljepris kan øke produksjonen av dyre oljeressurser (f.eks. oljesand) Trolig litt mer prisfølsom enn etterspørselen Men: Olje er en ikke-fornybar ressurs Økt produksjon nå kan gå på bekostning av produksjon i framtida → Trolig høyest prisfølsomhet på mellomlang sikt

Produksjonsutvikling utenfor OPEC siden 1990

Hva med OPEC?? Hvordan vil OPEC reagere? Styrer via produksjonskvoter for hvert land Har ofte hatt prismål, men oljeprisen har ikke brydd seg om det… Prøver å maksimere sine oljeinntekter (?) Påvirkes av ulike drivkrefter

Utviklingen i oljeprisen siden 1990 (årlig nominell pris, $/fat) OPEC’s prismål 2000-2005

OPECs optimale tilpasning: Enkelt eksempel Anta følgende priselastisiteter: Etterspørsel: -0.3 Non-OPEC tilbud: 0.6 Anta konstante enhetskostnader i OPEC Kalibrert slik at OPECs markedsandel er ca. 40% Anta at OPEC maksimerer sin profitt Resultat av redusert tilbud fra et land i Non-OPEC (1 enhet): OPECs implisitte tilbudselastisitet: 0.1 Redusert globalt forbruk: 0.43 enheter

Norsk oljeproduksjon er ganske ”ren”… Utslipp fra olje- og gassproduksjon i ulike regioner (kilde: OGP) Utslipp ved produksjon vs. utslipp ved konsum Statoil: 46 tonn CO2 per 1000 tonn olje/gass

Kostnader ved redusert oljeutvinning i Norge Store oljefelt vil typisk ha lave kostnader per produsert fat med olje Dyrt klimatiltak å hindre utbygging av slike felt Små oljefelt vil ofte være “marginale”, dvs. ha lavere lønnsomhet Ikke så dyrt klimatiltak å hindre utbygging av marginale felt(?)

Oljeselskapene investerer ofte i IOR-prosjekter mot slutten av et felts levetid Hensikt: Hente ut en større andel av oljen i feltet Kostnadene ved disse prosjektene vil ofte være høye Ikke så dyrt klimatiltak å begrense IOR-prosjekter (?) Hva med oljeleting? Selskapene investerer i oljeleting hvis forventet avkastning er positiv En del leteaktivitet vil ha begrenset forventet avkastning Ikke så dyrt klimatiltak å begrense oljeleting (?)

Problemer med begrenset oljeutvinning Myndighetene har begrenset informasjon om forventede kostnader og inntekter ved ulike prosjekter Selskapene vet best Endring av regler og rammebetingelser er generelt uheldig for investorers holdning til norsk sokkel Mer uheldig å si nei til eksisterende lisens enn å si nei til nye leteområder

Tre mulige tiltak/virkemidler Ta hensyn til globale klimautslipp når man vurderer å åpne nye områder for leting La Oljedirektoratet ta globale klimahensyn i sine vurderinger Har i dag oppgave å øke utnyttelsesgraden på norsk sokkel Innføre en produksjonsavgift på utvinning av olje – bestemmes ut fra: Hvor mye CO2-utslippene i utlandet reduseres Pris på CO2-utslipp

Produksjonsavgift: Hvor høy? Avhenger av mange usikre størrelser… Eksempel: Global forbruksreduksjon CO2- pris 10% 33% 50% 100 kroner (EUs kvotepris) 1 $/fat 2,5 $/fat 4 $/fat 350 kroner (Norsk CO2-avgift) 9 $/fat 13 $/fat 1500 kroner (Klimakur) 11 $/fat 37 $/fat 56 $/fat

Norges klimaprofil og påvirkningskraft Kan redusert oljeutvinning bedre Norges påvirkningskraft i internasjonalt klimaarbeid? Eller vil det anses som for sært? Friends of the Earth International (Durban, 2011): “Jo mer du utvinner, desto større blir utslippene. Land som Norge kan ikke opptre med én stemme internasjonalt, og samtidig fortsette sin klimafiendtlige politikk i eget land.” The Economist (2009): “Home to a green-minded people and government, Norway exports the dirty stuff to the rest of the world. The result is a contradiction.“

Oppsummering Det er viktig å tenke globalt Klimaproblemet er globalt og krever globale løsninger Rasjonelt å fokusere på utslippseffekter hjemme og ute Begrensning av norsk oljeutvinning bør vurderes som klimatiltak Speilbilde av karbonlekkasje Effekten er usikker Potensialet er stort