Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel. •Havet surner, planktonet binder mindre CO2. •I 2050 må vi produsere mat til 10 milliarder mennesker

•Bindere av CO2 er hav, jord, skog og etter hvert teknologiske løsninger. •Situasjonen krever at atmosfæren må avfossiliseres fortest mulig for å unngå tipping point. •Landbruket i Norge står for 9% av CO2 forurensningen, men som fotosynteseforvaltere binder vi enorme mengder også.

Bondelagets klimastrategi Hva består de 9% av? Lystgassutslipp fra husdyr og kunstgjødsel Transport / traktor, emballasje. Prosessutslipp Tarmgass 40 %, husdyrgjødsel 19%, kunstgj 13%, brenning fossilt brensel 13%, dyrking myr 7 %, annet 12%

•Hvordan binde mer CO2 i jord? •Bedre jordstruktur •Bedre planter med større rot masse •Slutt på oppdyrking av myr.

Klimatilpassing •Varmere og våtere vær gir store utfordringer •Må forvente nye sykdommer på planter og dyr. •Mer og voldsommere erosjon •Vanskeligere innhøsting

Energi •Jordbruket må bli uavhengig av oljen. •Bønder må kartlegge gårdens fornybare energi ressurser •Potensiale på 50 til 80 TWH •Biogass er estimert til å gi 2,5 TWH.

Biogass •Kjent teknologi fra China, mange hundre år og ikke 1000 års erfaring •Tyskland er kommet lengst i teknologi utvikling •CO2 regnskap ved bygging av reaktorer i Norge •Tre fremfor betong?

•Gass lettere å flytte enn gjødsel •Biogass i samspill med de andre energiformene som vind, termisk varme, bioenergi, sol, grunnvannsforekomster, småkraft, termisk energi. •Husholdningsavfall og gjødsel blir nå forsøkt blandet sammen etter avgassing, for å undersøke om dette kan bli et nytt gjødselprodukt.

•Tungmetall problematikk ved innblanding med husholdningsavfall •Hvis FN/EU endrer grensen for tungmetall i fremtiden kan vi slå ut store arealer •Bondelaget samarbeider med Klemetsrud anlegget i Oslo •Forbudt å deponere husholdningsavfall fra 09

•Jordvernet står fortsatt for svakt i samfunnet. Bondelaget sier nei til å dyrke transport energi på jordene. 2060, 7 millioner mennesker i Norge. •Kantsoner, grassoner er imidlertid ideelle til å hente gras fra til innblanding i en reaktor. I Tyskland gis det store tilskudd til bruk av korn i reaktorene

•Gårdsanlegg kontra store anlegg? •Må tenke helhet. Sykdomsutfordringene tilsier små anlegg spredt over hele landet. •Viktig å finne en egen biogass logistikk for Norge i et kretsløp som er tilpasset et fremtidig fornybart samfunn •CO2 kvoter kommer. CO2 regnskap vil kreves

•Fordi mat er viktigst, må landbruket være raskere enn andre til å møte utfordringene ved endring av klimaet. • Gården som en selvstendig, fornybar energistasjon med konvertering av energien til varme og strøm på nettet er målet. •

Konklusjon •Fornybar energi åpner en helt ny næring for norske bønder. Gårdens ressurser må betraktes på enda en ny måte. Energi utvikling må skje parallelt med større matproduksjon og bygdeutvikling. •Svein Guldal