næringens samfunnsrolle Klimaendringer og næringens samfunnsrolle Helge Leiro Baastad Konsernsjef, Gjensidige Forsikring ASA I Gjensidige er vi opptatt av klimaendringer og hva dette betyr for vår bransje og våre kunder Derfor setter jeg stor pris på å få komme hit å snakke om et tema som opptar oss svært mye

En våtere fremtid Kommunenes ansvar Vår rolle Jeg vil først si noe om betydningen av klimaendringer og en våtere fremtid Jeg skal snakke om kommunenes rolle og ansvar og presentere resultatene fra en undersøkelse vi har gjort Avslutningsvis vil jeg si noe om forsikringsbransjens rolle og ansvar og veien videre

Globale klimatiltak ikke nok Klimadebatt kan ikke begrenses til globale konferanser. I påvente av internasjonale klimabeslutninger må vi gjøre jobben selv her hjemme Og forsikringsbransjens rolle må være å forberede samfunnet på klimaendringene vi vet vil komme

Klimaendringer påvirker lokalsamfunn, kunder og bransje Klimaendring gir villere og våtere vær Mer ekstremvær og naturskader Flere vannskader som ikke skyldes naturskade Vi legger til grunn at klimaet vil endre seg som følge av utslipp av klimagasser Man kunne ønske at det var mulig å hindre, eller forebygge, klimaendring, men det blir en annen debatt Vi som bransje må bidra til at samfunnet er best mulig forberedt på en sannsynlig klimaendring. Det er vårt samfunnsansvar! Klimaendring betyr villere vær og mer naturskader, men også flere frekvensskader som ikke dekkes av Naturskadepoolen Skader som følge av vann er like ubehagelige for huseierne som rammes, selv om skaden ikke regnes som naturskade Økte erstatninger vil i et lengre perspektiv føre til høyere priser, men det er ikke sikkert virkningene er dramatiske Økte erstatninger og høyere premier på sikt

Vi må regne med hyppigere skader Frekvensskader øker med 10 prosent på mellomlang sikt 30 prosent økning i frekvensskader mot slutten av århundret Store regionale forskjeller Dette kartet er et resultat av et samarbeid mellom Gjensidige og Norsk Regnesentral. Kartet viser forventet endring i utbetaling i perioden 2020-2050 (i dagens pengeverdi) og er basert på klimadata fra meteorologisk institutt og NVE, skadestatistikk fra Gjensidige og klimamodeller. Tallene gjelder ikke naturskader Utbetalingene øker med mellom 0 og 20 prosent i de fleste kommuner i landet De lysegule kommunene (Hovedsakelig Agder og Telemark) får nedgang i erstatningene De oransje får mer enn 20 prosent økning. (En ”rød” kommune i Nordland ligger over 50 prosent. Usikkerheten på kommunenivå er såpass stor at det ikke er interessant å identifisere den. Det er de regionale forskjellene som er interessante.) Kommenteres kun ved spørsmål Endringer i erstatningsnivå påvirkes av både lokale variasjoner i klimatiske forhold, byggeskikk og kommunal infrastruktur I disse scenariene er det ikke snakk om dramatiske prisøkninger Vi har tid til å forberede oss. Det er bedre å forebygge enn å reparere!

Norske kommuner har forsømt sitt ansvar Kommunal infrastruktur er underdimensjonert Etterslep i vedlikehold Bygging i flom- og rasfarlige områder For å tåle en våtere fremtid er den kommunale infrastrukturen sentral Det er observert etterslep i vedlikeholdet og at det er bygget i rasfarlige områder Gjensidige kjører årlig 2-300 saker med krav mot kommuner på grunn av tilbakeslag i avløpsnettet, men vi syntes vi manglet en grundig dokumentasjon fra kommunene selv på status Derfor bestemte vi oss for, med tidligere større skader i friskt i minne, å gjennomføre en bred undersøkelse i norske kommuner Noen av resultatene fra denne undersøkelsen skal jeg presentere nå

Kapasiteten er sprengt i mange kommuner Omtrent hvor stor andel i prosent av kapasiteten i avløpsnettet blir utnyttet ved store vannmengder etter mye nedbør eller snøsmelting? Vi spurte 200 kommuner, tilfeldig trukket blant landets 429 kommuner, primært tekniske sjefer Alle mottok dette svært positivt, synes det var spennende, tydelig at dette er et brennhett tema i kommune-Norge! Les først opp spørsmålet i blått banner 28 prosent av kommunene svarer at det ikke er ledig kapasitet i avløpsnettet ved mye nedbør eller snøsmelting Ytterligere 16 prosent utnytter 90-99 prosent av kapasiteten i dag, og er sårbare for økt nedbør som følge av klimaendring Nærmere halvparten av kommunene har et mer eller mindre sprengt avløpsnett!! 28 % har ingen ledig kapasitet ved mye nedbør eller snøsmelting

Mange har opplevd å ha for liten kapasitet Omtrent hvor mange ganger de siste fem år har dere opplevd at kommunens avløpsnett har hatt for liten kapasitet til å frakte vekk vannmengder som har kommet? Så har vi kartlagt hvor mange som har opplevd å ha kapasitetsproblemer Kun en tredjedel av kommunene svarer at de ikke har hatt kapasitetsproblemer de siste fem årene 11 % har hatt problemer oftere enn 10 ganger på fem år 11 % har hatt problemer oftere enn 10 ganger på 5 år

Mange skader på grunn av underkapasitet Skapte underkapasiteten i avløpsnettet noen skader som kommunen måtte utbedre? I tilfelle, var det små eller store skader? (Filter: Har opplevd at kommunens avløpsnett har hatt for liten kapasitet) 6 av 10 (av de som har opplevd, 63 %, for liten kapasitet) har opplevd skader på grunn av underkapasitet 16 % har opplevd store skader 16 % har opplevd store skader

Flertallet er på etterskudd med vedlikehold Vil du si at kommunen er på etterskudd med vedlikehold av avløpsnettet, er vedlikeholdet i takt med behovet, eller er dere i forkant med vedlikeholdet av avløpsnettet? Flertallet er på etterskudd med vedlikeholdet, noe som understrekes av disse tallene Dette bekrefter det vi har observert gjennom vårt oppgjørsarbeid

Mange har kartlagt flomfare Har kommunen gjennomført kartlegging av flomutsatte områder? I tilfelle; når ble kartleggingen sist gjennomført? 50 % har ikke kartlagt eller vet ikke om de har kartlagt Et annet viktig tema innenfor dette området er flom Det er nesten 50 % som ikke har kartlagt flomfare eller som ikke vet om de har gjort det Dette virker svært høyt selv om vi må ta et lite forbehold om at noen kommuner ikke har behov for kartlegging

(Filter: Det finnes flomutsatte områder i kommunen (65%)) Bebyggelse i flomområder mot bedre vitende (Filter: Det finnes flomutsatte områder i kommunen (65%)) Bare 22 % kan svare nei I dette spørsmålet er det kun de som bekrefter at det finnes flomutsatte områder som har svart (65 %) 7 av 10 har bygget i flomutsatte områder! Jeg har selv møtt politikere som har innrømmet at det bygges i flomutsatte områder. Vi vet at kommunene har et dilemma Kommunene skal være attraktive både for næringsutvikling og boligbygging Eiendommer i strandkanten er ofte attraktive for utbyggere, selv om de ikke er forsvarlige byggeområder Vi vet at langs hele kysten er det mange naust/sjøboder som er gjort om til fritidsboliger, disse ligger meget utsatt til!

Og fortsatt bygges det nytt i flomutsatte områder Tror du det finnes kommuner i Norge som i løpet av de siste 10-15 årene har tillatt bygging i områder man visste var naturskadeutsatt, f.eks. for flom eller ras? Og som nevnt, det bygges i flomutsatte områder Flere enn to av tre mener at kommuner har tillatt bygging i flomutsatte områder etter storflommen i Gudbrandsdalen i 1995

Vanlig med bebyggelse i rasfarlige områder Er rasfarlige områder i kommunen bebygget? Filter: Det finnes rasfarlige områder i kommunen (66%) Og, som vi har lagt merke til fra mediebildet den siste tiden har det gått flere ras Halvparten av kommuner med rasfarlige områder bekrefter at disse er bebygget

Kommunenes dilemma Kommuner vil være nærings-vennlige Flom og rasutsatte tomter er attraktive Kommuner vil være nærings-vennlige Mange kommuner har et dilemma. De skal være attraktive både for næringsutvikling og boligbygging. Eiendommer i strandkanten er ofte attraktive for utbyggere, selv om de ikke er forsvarlige byggeområder Det er allerede bygget mye i flomutsatte områder Det ser ut til at det fortsatt bygges nytt i flom- og rasutsatte områder Er det behov for sterkere statlige føringer for å hindre kommunal konkurranse om å lene seg lengst ut av vinduet?

Forebygge eller reparere? Vannskader koster penger Mer skader gir høyere priser Vår forretning vokser La oss heller forebygge Skader som følge av dårlige avløpssystemer har på bare tre år forårsaket erstatninger for bransjen for langt over en halv milliard kroner Klimaet rammer hele bransjen likt, så denne typen kostnader vil bli sendt videre til kundene. Selv om regningen for skader dekkes av forsikringsselskapene, havner den til slutt hos forbrukerne. Forbrukere i utsatte kommuner kan risikere å måtte betale mer enn andre Volumet øker, så for vår næring vil effekten i det lange løp antagelig være marginalt positiv. For samfunnet må det likevel være bedre å forebygge enn å reparere.

Ingen vinner valg på større rør! Ingen går til valg på større avløpsrør og mindre attraktive tomter til bolig- og næringsformål. Det står lite i partiprogrammene om å foreberede seg på mer nedbør. Men et hederlig unntak er Erik Solheim. Han engasjerte seg, noe som resulterte i et møte mellom bransjen og miljøverndept. høsten 2011.

Økt bevissthet om klima Debatten og interessen for klimaendringene er heldigvis stor i Norge noe blant annet disse oppslagene viser

På tide med en langsiktig plan i og for kommune-Norge Forebygge eller reparere? Mer nedbør Underdimensjonert infrastruktur Befolkningsvekst Vi mener denne undersøkelsen dokumenterer at situasjonen allerede er svært sårbar i kommunene. Mange steder er kapasiteten sprengt allerede med dagens vannmengder. I tillegg er det et vedlikeholdsetterslep som ville vært et problem selv uten våtere klima. Hvis ikke kommunene griper tak i dette gjennom økte investeringer og strengere regulering så blir konsekvensen større skader i fremtiden.

Nødvendige tiltak Vedlikeholdet må trappes opp Avløpsnettet må oppgraderes Det er behov for strengere arealregulering Vi stiller vår kompetanse til disposisjon - vi har lange tradisjoner med forebygging