Noen tanker om utsatte språkfag – fra Forskningsrådets perspektiv

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
Kunnskapsløftet – hvordan skal det bli regional virkelighet? Kunnskapsminister Øystein Djupedal Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 7. mars.
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
2 Er internasjonalisering en garanti for kvalitet? Oslo, Arne Liljedahl Lynngård Direktør, SIU.
Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010.
Oppfølging av fagevaluering UoH Molde 8. oktober 2013.
Stjernø – Karlsen - fagskolene Dekan Kathrine Skretting, NTNU NOKUT-konferansen 2009.
Nye programmer i Forskningsrådet innenfor utdanning, helse og velferd
Strateginotat for Norges forskningsråd
Forskningsseminar : Forskning og utdanning Får vi det vi trenger – og trenger vi det vi får? Åpning ved President Marianne Harg.
Velkommen til foreldremøte om fagvalg
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Fornyelse av forskningen og Forskningsrådets rolle Fagerbergutvalget, dialogmøte, UiT, Randi Søgnen.
Fremragende forskning og politikk Det Norske Videnskaps-Akademi, 30. oktober 2006 Statssekretær Per Botolf Maurseth.
Kommentarer knyttet til forskningsmeldingen Kommentarer fra Henrik Jakobsen, professor, forskningsleder Avdeling for Realfag og Ingeniørutdanning Høgskolen.
Drivkrefter i vitenskapelig publisering Slipp forskningsresultatene fri… 14. November 2007.
STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
Fakultet for humaniora og pedagogikk. «Humaniora eller humanistiske fag/vitenskaper er en betegnelse på visse akademiske disipliner, som kan skilles fra.
Mulighetene ved et styrket biovitenskapelig miljø på Ås Arvid Hallén Forskningsrådet.
St.meld. nr. 20: Vilje til forskning
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Utdanning & Forskning i Norge - Gullslottet som henger i luften? Betyr veivalgene for norsk utdanning & forskning egentlig så mye.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Nærings-ph.d Lise V. Sund ” Vilje til forskning ” …Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen.
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Stjernøutvalgets innstilling Irene Dahl Andersen.
Anne Line Wold NPHs nettverkskonferanse 2009
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Høgskolen i Bodø – nær, nord og nyttig Høgskolen i Bodø - nær, nord og nyttig.
Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2013/2014
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009.
Bergens medisinske forskningsstiftelse Internasjonaliseringsmidler for medisinsk forskning ved UiB & HB.
Forskerutdanning og forskerskoler ved UiB. Forskerutdanningen ved UiB Rammeverket for PhD-utdanningen er institusjonelt og skal sikre en forskerutdanning.
VELKOMMEN TIL UTPRØVING!. Mediefag Historie Rettslære Næringslivs økonomi Reiseliv og språk Kommunikasjon Og kultur Tysk Et hav av muligheter Samfunnsfag.
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Forskningsrådets muligheter for å skape samordning, samspill og arbeidsdeling Adm.dir. Arvid Hallén 16. oktober 2008.
Har du en drøm? Hva er viktig for deg? 806 avtaler på verdens beste universiteter New York London Cape Town Brasil California Paris London Kina Sydney.
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
Forskningsrådet og nasjonale prioriteringer
Virkemiddelprosjektet har ført til behov for ny organisering Samler internasjonalt, nasjonalt og regionalt i en avdeling Divisjon for innovasjon fra reorganisering,
NFRs finansieringspolitikk – nasjonale strategier Avdelingsdirektør Hilde Jerkø 31.mai 2007.
Strategi for Puls-programmet Denne presentasjonen støtter kortversjonen av programmets strategi publisert på programmets nettside i juli 2003.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Sekretariatet i samarbeid med utvalgsleder Norges forskningsråd.
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
Finnmarksfakultetet – ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet,
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
FUGE – funkskjonell genomforskning. FUGE: Norges flaggskip innen bioteknologi - Levetid Totalt budsjett: 1,5 milliarder -Nasjonal organisering.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Hvordan formes forskningspolitikken? Samspillet mellom Norges forskningsråd og UH-institusjonene Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Dato 17/9-08.
PUNKT TITTEL 1 Undertittel 1 PUNKT TITTEL 1 Undertittel 1 PUNKT TITTEL 1 Undertittel 1.
Vestfolds arbeid med EU-programmer Østlandssamarbeidet tirsdag 24. mai 2011 Thomas Slagsvold, EU-koordinator Vestfold
Investerer i Fremtidens internett Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT - VERDIKT.
Fagevalueringer i Forskningsrådet - ny runde for samfunnsvitenskap Informasjonsmøte 19. februar Jon Holm.
Mandat og rammeverk for evalueringen
Humaniora og de store samfunnsutfordringene
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Overordnet strategi SV-fakultetet
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Utskrift av presentasjonen:

Noen tanker om utsatte språkfag – fra Forskningsrådets perspektiv Avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm Stavanger 13.oktober 2009 Tysk og fransk – sentrale europeiske språkfag i tilbakegang .Hva nå?

Strategi for humanistisk forskning - de viktigste utfordringene: En fagstruktur med mange små fag og til dels sterk spesialisering, kontinuerlig risiko for at forskningen fragmenteres Humanistisk forskning klarer ikke i tilstrekkelig grad å synliggjøre sin betydning og relevans Fortsatt for stort frafall i forskerutdanningen, og kandidatene bruker lang tid Behov for styrking av den generelle rekrutteringen til humanistisk forskning Finansieringen av humanistisk forskning er sårbar - Forskningsrådet er den eneste større eksterne kilde til humanistisk forskning utover grunnbevilgningen

Universitetene har et dobbelt ansvar – med et gjensidig avhengighetsforhold mellom forskning og utdanning, jfr UoH-loven Institusjonene har stor grad av autonomi Finansieringsmodell – i stor grad studentavhengig Utdanningstilbudene skal ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale utdanningstilbud Utdanningsmessig beredskap Forskningsmessig beredskap Dimensjonering av fag

Publiseringsspråk ved universitetene 2004-2008 Alle fakulteter Engelsk 81% Norsk 12,5 % Tysk 0,9 % Fransk 0,3 79% av publiseringen foregår i tidsskrift HF-fakultetene Engelsk 33,7 % Norsk 41,6 % Tysk 6,3 % Fransk 1,5 % 54% av publiseringen foregår i tidsskrift

Andel fremmedspråklig publisering i humanistiske fag – i perioden 2005-2008 6

Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere der vi skaper merverdi Sikre kvalitet gjennom nasjonale konkurransearenaer Strategiske initiativ Fremme internasjonalisering Mobilisere næringsliv Bidra til god struktur og samspill .

Visjon I front for norsk forskning Forskningsrådet som endringsagent i forskningssystemet Gi merverdi ved å realisere forskning som aktørene hver for seg ikke kan realisere Gi råd forankret i styresystem og brede dialoger Sikre kvalitet gjennom nasjonale konkurransearenaer Følge opp nasjonale prioriteringer Internasjonalisering Spre resultater og sikre læring

Hva kan Forskningsrådet bidra med her? Satse på kvalitet og kapasitet (Fripro, infrastruktur) Konsentrert innsats på områder hvor institusjonene er spesielt gode (SFF, YFF) Korrigere eller utfylle institusjonelle prioriteringer Stimulere til vitenskapelig publisering internasjonalt Evaluering av språkfag – sette lys på problemfelt og faglige /beredskapsmessige hull Stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid Skape møteplasser og dialog

Fri forskerinitiert forskning utgjør 12 % av Forskningsrådets budsjett i 2009 Diverse Nettverks- tiltak Infrastruktur og basis- bevilgninger SFI/FME SFF Programmer YFF Fri prosjektstøtte

Fri prosjektstøtte - en av hovedprioriteringene i Forskningsrådets budsjettforslag for 2010 I 2008 fikk 12% av søknadene til FRIPRO innvilgelse Fri prosjektstøtte (FRIPRO) har for 2009 en ramme på 460 mill kroner i KD-midler Forskningsrådet foreslår en samlet vekst til FRIPRO på 150 mill kroner i 2010 11

Sentre for fremragende forskning (SFF) Teoretisk kjemi Språk/lingvistikk Den nordiske modellen Bevissthet Økologi Kreftforskning Immunregulering Biomedisin og IT Nevrovitenskap Matematikk Borgerkrig Fysikk/geologi Geologi og risiko Geo-biosfære Kommunikasjonssystemer Skip og konstruksjoner til havs Hukommelsens biologi Klimaforskning Middelalderhistorie Petroleumforskning Fiskefôr

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger – del av Forskningsrådets strategi Forslag om nytt nasjonalt hovedinnsatsområde Forskningsrådets innspill til forskningsmeldingen Forskningsrådets budsjettforslag for 2010 (vekst) og 2011 Nytt program: Kultur, kunnskap, mening Styrke KULVER og FRIPRO Programforberedende arbeid – vi setter i gang en prosess med sikte på programstart i 2011 Åpen prosess mot relevante miljøer Mulige felt: Språk, kommunikasjon og medier Individ og fellesskap Mangfold og urbanisering Omgivelser – arkitektur, kunst og design 13

Forskningsrådets publiseringsstøtteordning for humaniora og samfunnsvitenskap – støtte til bokutgivelser 2003-2008, fordelt på utgivelsesspråk .

Fagevalueringer er en hovedoppgave iflg Forskningsrådets vedtekter § 2 har som mål å foreta en kritisk gjennomgang av det norske forskningssystemet i et internasjonalt perspektiv, samt å fremskaffe anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet og effektivitet i forskningen skal bidra til at Forskningsrådet får informasjon som kan legges til grunn for Rådets forskningsstrategiske arbeid og i arbeidet ovenfor offentlige organer er også ment å være et redskap for institusjonenes strategiske og faglige utviklingsarbeid. Anbefalinger og råd i fagevalueringene skal danne basis for generelle tiltak og faglige prioriteringer Kan vi få mer ut av evalueringene når det gjelder utsatte fag?

Gjennomførte og pågående fagevalueringer Nordisk språk og litteratur (2005) Farmasi (2006) Økonomi (2007) Historie (2008) Kjemi (2009) Pågående evalueringer: Fysikk Rettsvitenskap Sosiologi, antropologi og samfunnsgeografi Filosofi og idéhistorie Kjemi (1997) Geofag (1998) Biovitenskap (2000) Fysikk (2000) Matematikk (2002) IKT (2002) Lingvistikk (2002) Statsvitenskap (2002) Medisinsk og helsefaglig forskning (2004) Pedagogikk (2004) Teknologi og ingeniørfag (2004)

Internasjonale stipend - Forskningsrådet DAADppp mobilitetsprogram med Tyskland støtter kortvarige opphold for norske og tyske vitenskapelige ansatte i hhv. Tyskland og Norge. Formålet er å styrke kontakten mellom norske og tyske utdannings- og forskningsinstitusjoner. Åpent for søknader fra alle fagområder E.ON Ruhrgas-programmene gir stipend til studie- og forskningsopphold i Tyskland innenfor økonomiske fag, rettsvitenskap og statsvitenskap. Studenter og forskere ved universiteter og høyskoler i Norge og Tyskland kan søke. Under programmet arrangeres det også fagkonferanser og seminarer

Internasjonale stipend - Forskningsrådet Aurora mobilitetsprogram med Frankrike Auroraprogrammet støtter kortvarige opphold for norske og franske vitenskapelige ansatte i hhv Frankrike og Norge for å starte opp og utvikle felles forskningsprosjekter. Formålet er å styrke kontakten mellom norske og franske utdannings- og forskningsinstitusjoner Programmet er åpent for alle fagområder, men vitenskapelig ansatte innenfor humaniora og samfunnsvitenskap oppfordres særskilt til å søke For å oppmuntre til etablering av europeiske nettverk er det mulig å inkludere en tysk partner i prosjektet, dersom denne mottar støtte enten fra DAADppp-programmet mellom Tyskland og Norge eller det tysk-franske programmet Procope

Kunnskap om språk, kultur og historie viktigere enn noensinne Globaliseringsprosesser er ikke bare økonomiske og teknologiske, men også individuelle, sosiale og kulturelle. Kulturelle endringsprosesser foregår hurtigere enn tidligere Forskningen som ligger til grunn for slik kunnskap tar ofte lang tid å bygge opp, og krever høy grad av spesialisering For å møte disse endringsprosessene er samfunnet avhengig av en bred humanistisk kunnskapsbase, som beredskap i møtet med kulturell endring