Finansieringsmodellen, forskningsledelse og insentiver: Kan eller bør modellen videreføres på mikronivå? Ole Gjølberg 11. Mai 2007

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 3 Finansieringsmodellens bakgrunn  Kritiske internasjonale evalueringer av norsk forskning:  1. Sett i sammenheng med de betydelige ressursene som settes inn i den norske U&H- sektoren: Bemerkelsesverdig liten vitenskapelig publikasjon  2. I den grad det publiseres: Mye i 2. og 3. rangs kanaler  3. Vanskelig å se hvilke strategier og hva slags ledelse som ligger til grunn for forskning i den norske U&H-sektoren; dårlig kunnskap om publiseringens omfang og kvalitet

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 4  …….ett bidrag til å løfte norsk forskning.  Synliggjøring av publisering  Dokumentasjon  Økonomiske insentiver for U&H-sektoren, totalt ca. 2 prosent av sektorens samlede tildeling over statsbudsjettet

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 5 Debatten om tellekantene  Et hvert insentivsystem, alle skattesystem, en hver budsjettmodell…….vil kunne utsettes for kritikk  Det er slett ikke vanskelig å finne noe å kritisere ved den såkalte tellekantmodellen.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 6 Kritikk av systemets innretning  Det finnes sikkert tidsskrifter som skulle vært på nivå 2 som i dag er på nivå 1, - og omvendt  Det kan argumenteres for at det er for mange – eller kanskje for få kanaler på nivå 2, og at det er altfor mange på nivå 1  Kanskje er det er altfor liten – eller altfor stor – forskjell mellom poengtildeling nivå 2 vs. nivå 1

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 7 KRITIKK, FORTS.  Det kan hevdes at det følger for lite – eller kanskje for mye – penger med hvert publiseringspoeng  Det kan selvsagt argumenteres for at det er mer i forskning enn det som publiseres  Det kan hevdes at det publiseres mye som ikke burde vært publisert

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 8 På tide å dreie debatten  ”Tellekantsystemet” er kommet for å bli.  Hvordan kan systemet gjøres bedre?  Hvordan kan systemet utnyttes til å utvikle og løfte norsk forskning?

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 9 Hva har tellekantsystemet ført til så langt?  Systemet har kanskje vært en medvirkende årsak til at antallet vitenskapelige publikasjoner har økt kraftig de siste par årene?  Systemet har trolig skapt større interesse for publisering  Systemet har forhåpentligvis skapt større interesse for hvordan man bør organisere, oppmuntre og lede forskning i U&H-sektoren

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 10 Et (typisk) brev fra forskerdypet  ”Hei Ole,  Jeg vil med dette bare si at jeg er veldig glad for den jobben dere i UHRs publiseringsutvalg utfører. Som du vet, har jeg de siste årene (i all beskjedenhet) publisert jevnlig i ledende internasjonale journaler. Til nå har dette på ingen måte vært verdsatt ved Institutt for xxxx. I hvert fall har ikke jeg merket noe til at man har satt pris på at jeg publiserer. Mine kolleger prioriterer det å opptre som rikssynsere i media (i parentes: gjerne på områder langt utenfor deres presumtive kompetanse).

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 11 Brev, forts……  Etter at tellekantsystemet ble en realitet, har min verden blitt mye bedre. Nå er det åpenbart mange som innser at det er viktig for Institutt for xxxx at vi publiserer i vitenskapelige tidsskrifter…………………..NN (vår instituttbestyrer) spurte meg forleden om jeg skulle på den store xxxx-konferansen i USA i august og om jeg hadde behov for økonomisk støtte til reisen. Liflige, nye toner!  Hilsen XX”

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 12 De norske eliteinstituttene?

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 13 Hva er god forskningsledelse?  Økonomiske insentiver  Organisering  Vitenskapelig miljø

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 14 Hva gjør man på de ulike nivåer i den norske U&H-sektoren?  Bruk av finansieringsmodellen nedover i systemet: Fra full replisering til ingen  Noen institusjoner lar overhode ikke modellen påvirke deres budsjettfordelinger  Mange institusjoner benytter modellen ett trinn ned, for eksempel for budsjettering på fakultetsnivå  Noen institusjoner anvender modellen enda et par hakk nedover i systemet: institutt, forskergruppe  Enkelte institusjoner anvender (delvis) modellen på individnivå.  Blant ”eliteinstituttene” finner man alle variantene.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 15 Noen tentative konklusjoner  Publiseringsstatistikken og -poengene anvendes av mange som ledelses- og insentivinformasjon  Informasjonen som ligger i systemet bidrar til økt oppmerksomhet omkring forskning og aktiverer konkurranseinstinktene  Noen mener at dette fører til bedre prestasjoner  Statistikken anvendes i forbindelse med prosjektsøknader  Publiseringsstatistikken anvendes i økende utstrekning som grunnlag for annum for forskergrupper og enkeltforskere

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 16 Penger er ikke alt……..Men du verden som de hjelper!  Mye tyder på at offentliggjøring av publiseringsstatistikk kan ha vel så stor effekt som de forholdsvis beskjedne beløpene som følger med publiseringspoengene  Samtidig tyder mye på at pengenes grensenytte er veldig stor i forsker-Norge: Selv små midler har stor effekt.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Finansieringsmodellen 17 Til spørsmålet i foredragets tittel: Bør modellen videreføres på mikronivå?  Mitt svar – som jeg håper blir satt under debatt ved alle institusjoner: JA – men med forstand!  1. Finansieringsmodellen bør - sammen med andre kriterier – stå helt sentralt i fordelingen i første trinn (fra universitetsstyre til fakultet)  2. Modellen bør også anvendes videre nedover i organisasjonen (institutter, forskergrupper), men ikke nødvendigvis mekanisk  3. Modellen bør dessuten et stykke på vei legges til grunn for individuelle annuum og individuelle strategiske investeringer