Mobilitetsplanlegging/ felteksperiment med Kunnskapsbyen Lillestrøm Steffen Kallbekken Kristine Korneliussen Torben K. Mideksa Silje Tørnblad

Hva? Felteksperiment for å teste effekten av tilpasset informasjon, og gratis ukeskort, på valg av transportmiddel I samarbeid med Akerhus fylkeskommune, Ruter og Kunnskapsbyen Lillestrøm

Hvorfor? Attraktivt virkemiddel (aksept, kostnad) Studier fra andre land hevder å ha funnet store effekter (5-15%) av mobilitetsplanlegging Grunnelementer + (dis-)incentiver = virkemiddelpakker Få studerer hvilke elementer som gir effekt, og mange er dårlig kontrollert (Brög, Erl, Ker, Ryle, & Wall, 2009; Brög, Erl, & Mense, 2002; Chatterjee, 2009; Haq, Whitelegg, Cinderby, & Owen, 2008; Rye, 2002; Taniguchi & Fujii, 2007).

Hvordan? Transportatferd målt gjennom spørreundersøkelser Før intervensjonen En måned etter Fem måneder etter Deltakere delt inn i tre grupper Kontroll Tilpasset informasjon Tilpasset informasjon + gratis ukeskort

Tilpasset informasjon Mappe med informasjon om bussruter, områdekart med busstopp, billettyper og priser, etc. Mapper levert til posthyller på arbeidssted Gruppen med gratis ukeskort fikk denne i samme mappe (inkl. samme info)

Hvor? Kunnskapsbyen Lillestrøm på Kjeller Alle har tilsvarende transporttilbud Ifølge Ruter har Kjeller et godt, men ikke fullt utnyttet kollektivtransporttilbud

Resultater Tallene viser en god effekt på bilkjøring, men lite på andel kollektivt Foreløpig analyse viser ingen effekt Vi jobber videre med å forstå resultatene

Mindre eller ingen effekt? Har ikke endelige resultater, men ser ut som mindre effekt enn i andre land: Mange deltakere misfornøyd med kollektivtilbudet Sterkere eksisterende incentiver for ikke å kjøre bil i Norge

Andel som kjører bil November Mai Kontroll 59,6 % 55,1 % Informasjon 69,7 % 58,3 % 7-dagerskort 64,7 % 54,6 % D-i-D -6,9 % -5,6 % MEN: Andel som reiser kollektivt er omtrent uendret i testgruppene! …og det er 5 prosentpoeng flere som sykler!

Offentlig aksept av transportavgifter Steffen Kallbekken Jorge H. Garcia Kristine Korneliussen

Formål Forstå hvilke faktorer som påvirker offentlig aksept for transportavgifter Undersøke om det er forskjell mellom ulike avgifter Vi fokuserer i denne studien på drivstoffavgifter, veiprising (rushtidsavgift og bompenger) og parkeringsavgifter

Spørreundersøkelsen Gjennomført desember 2011 Designet for dette formålet Tilfeldig utvalg respondenter i Oslo, Bergen og Trondheim (og omegn) Endelig utvalg på 751 personer, relativt likt fordelt mellom de tre byene

Spørreundersøkelsen Aksept målt ved hypotetisk folkeavstemning “Dersom det var en folkeavstemning i dag om drivstoffavgiftene,…, hvilket alternativ ville du stemt på?” Tilsvarende spørsmål for de andre avhengige variablene

Spørreundersøkelsen Vi førsøker å finne sammenhenger mellom aksept for de ulike avgiftene og faktorer som: Forventet effekt av de ulike avgiftene på luftkvalitet, køproblemer, fordeling og egen økonomi Tillitt til myndighetenes bruk av inntektene Transportalternativer Sosioøkonomiske bakgrunnsvariable

Forskjell i forventet effekt mellom avgiftene Relativt stor forskjell i forventet effekt. Relativt mange som er bekymret for fordelingseffekten! Ikke rett frem og sammenlikne på tvers av avgifter da nivået på de ulike avgiftene ikke nødv. er sammneliknbart

Funn Forventede effekter på luftkvalitet, køproblemer, fordeling og egen økonomi er alle av betydning for oppslutning om avgiftene Fordelingseffekten peker seg ut som den viktigste faktoren Tillitt til myndighetene også av betydning

Funn Forskjell i aksept for de ulike tiltakene Høyere aksept for (eksisterende) drivstoffavgifter og veiprising, lavere for (nye) parkeringsavgifter Respondenter i Bergen har høyere aksept for veiprising Respondenter i Trondheim rapporterer høyere forventet effekt av veiprising på køproblemer

Politikkimplikasjoner? Dersom man klarer å påvirke forventet effekt på luftkvalitet og køproblemer i positiv retning vil det kunne øke aksepten for en avgift Redusert negativ fordelingseffekt vil kunne øke aksepten Økt tillitt til at myndighetene bruker pengene fornuftig også positivt