TILSYNSSAK MED FOKUS PÅ DEN PREHOSPITALE AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDE.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
System for utskrivningsklare pasienter
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n - på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k.
Samhandling med St. Olavs Hospital
Oslo kommune Sykehjemsetaten Overgrep på pasient Lena Sand
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Bakgrunn: -Kommuneoverlege i Nes kommune siden -93
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
KØH Døgnopphold Østre Agder
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Oslo politidistrikt PRESENTASJON AV LRS.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Rutine-beskrivelser for oppfølging av og tiltak ved elevfravær i Ringsaker kommune Mørkved skole skoleåret 2012/13.
Tilsynsmyndighetens rolle
Eli Løkken, Helsetilsynet i Nordland Merete Steen, Statens helsetilsyn
Kommunikasjon mellom nødetatene under krisehåndtering – Hva er gjort?
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
AVIKSHÅNDTERING OG MELDEPLIKT
Barn som pårørende.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Kommunale sykehusplasser?
Enkel og trygg tilgjengelighet til pasientopplysninger i EPJ ved ytelse av helsehjelp – vurdering av lovendringer Seniorrådgiver Hilde Jordal.
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Disposisjon ”Barn og familien på sykehus”
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Plutselig uventet spebarnsdød
Håndtering av avviksmeldinger
Prehospitalt Har anestesisykepleieren sin plass her?
Universitetet i Tromsø
Et oppdrag som ikke går bort
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Prosjektleder Inger Svendsrud
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Kommunerevisjonens rapport - oppdrag fra Kontrollkomiteen 2014 Samhandlingsrutiner ved overgangsfaser.
Samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og rutiner
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Kommunalt ansvar for overgrepsmottak Høstkonferansen KS Sør-Trøndelag, Røros Leif Edvard Muruvik Vonen, ass. kommuneoverlege.
Evaluering av Barne- og familieenheten(BFE ) Direktør for oppvekst og utdanning Planlagt startdato: Fase 1: 15. juni 2013 Planlagt sluttdato : Fase 1 +
Pasientreiser Avdeling samhandling og helsefremmende Camilla Lykken / Pasientreiser er ofte.
Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten – én helseportal Jostein Listou, kommunikasjonsrådgiver Helse Midt-Norge RHF.
Høring NOU 2015:17 Først og fremst Meera Grepp, kommuneoverlege.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen.
Fokus på koordinerende enhet
Oppfølging av etterlatte
Journalføring.
Ambulansebestilling Bruk av ambulanse
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
Workshop Helseberedskap og akuttmedisinsk kjede
Legevakt i Røros, Os og Holtålen (ROH) og ambulanser
Om ambulanseberedskap /akuttberedskap i Sør-Trøndelag 8.juni 2017
Næringsforeningen i Stavanger-regionen Agenda 2. mars 2018
Skype for Business i pasientbehandling
Utvidelse av varselordningen fra
Tjenesteyting i en brytningstid
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

TILSYNSSAK MED FOKUS PÅ DEN PREHOSPITALE AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDE

AMK 2005 –KL 0751Egersund LV til AMK. Påtroppende lege er tilgjengelig på mobil. (Ikke tilgj radio) –Kl ringer –livløst barn 7mnd –Kl 0753Varslet ambulanse og NLA –kl 0755Ringt LV lege mobil-ikke svar –Kl 0755AMK ber LV om hjelp til å kontakte LV lege. Avtroppende lege var tilgjengelig på radio, men henviste oppdraget til påtroppende vaktlege. –Kl 0800Varslet ambulanse nr 2

•Kl 0829Ringer LV lege til AMK. Legen hadde nå radio og var på legevakten. Legen fikk beskjed av AMK at han ikke trengte å rykke ut, for NLA lege var på stedet. Kl 0833Ambulanse personell ber om at legen måtte komme for å ta seg av pårørende. AMK videreformidlet denne beskjeden til LV pr telefon

•Kl NLA lege avsluttet behandlingen og foreløpig diagnose ble satt til krybbedød. Forlot åsted kl •Kl 0935Ble LV legen etterlyst av ambulanse personellet på stedet. Legen ankom kl •Kl 1130Starter ambulansen transport til SUS

Helsetilsynet i Rogaland sin vurdering: •Vaktskifte i legevakt - tjenesten er et kritisk punkt for svikt. •AMK sin første utkalling ble ikke foretatt på radio. •LV legen hadde ikke plikt til å rykke ut •LV legene har ikke meldt fra til AMK om de rykker ut eller ikke. •LV sentralene synes å ha rutiner for å godta mobil som eneste kommunikasjonskanal. (Svakhet i systemet) •AMK har ikke brukt BL nettet for å varsle legene, verken i alarmfasen el i avsluttende fase

Konklusjon: •Er at det foreligger svikt i systemet for akutt medisinsk kommunikasjon. Svikten innebærer et brudd på Forskrift om krav til akutt medisinske tjenester utenfor sykehus, hvor legevakttjenesten ikke synes tilstrekkelig samordnet med AMK og ambulansetjenesten. •Helsetilsynet i Rogaland forutsetter at virksomhetene iverksetter de nødvendige tiltak for å rette på forholdene.

Olav Eielsen Seksjonsoverlege - AMK

Hva legger Helsetilsynet til grunn ? •”Akuttforskriften” fra 2005 •Rundskriv fra Statens Helsetilsyn fra 1992 (IK- 22/92) om rutiner ved krybbedød •Norsk Indeks A : Spebarn funnet livløst- krybbedød •NEL: Plutselig spebarnsdød

Forskrift 18.mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskriften skal bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til : •det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, •samarbeid i den akuttmedisinske kjede •samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.

§ 4. Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene : •De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, ….. •Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. •Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.

§ 10. Nærmere om LV-sentralene LV-sentralene: c) må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk.

Rundskriv fra Statens helsetilsyn- IK-22/92 89/ juli 1992 Til: Landets sykehus, Landets leger, Landets helsesøstre •Barn som av ukjent årsak dør plutselig og uventet skal innlegges i barneavdeling og de skal rettsmedisinsk obduseres. •Pårørende skal følges opp av helsetjenesten i sykehus og kommunene i henhold til anbefalingene i dette rundskriv.

Hvem skal melde til politiet ? (Forskrift 21. desember 2000 nr om melding av unaturlig dødsfall) Forskrift om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l. Dødsfall anses unaturlig dersom det kan skyldes: •… •…. •”ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet.”

Politiets håndteringen av krybbedødsaker. Politiet skal bare unntaksvis skal ha direkte kontakt med de pårørende Politiet skal (med mindre det fins særlige grunner) avvente resultatet av den rettsmedisinske obduksjonen før det blir tatt flere steg i etterforskningen. Politiet som avgjør om saken krever videre etterforskning.

Sykehusinnleggelse •Barnet skal legges inn ved nærmeste sykehus. •Vakthavende lege skriver dødsattest på vanlig måte, med forbehold om at dødsårsaken som oppgis, anses for usikker. •Legen tar opp journal med de pårørende. •Journalopptaket bør kunne skje uten avbrytelser. •Legen melder dødsfallet til politiet og informerer de pårørende om bakgrunnen for at det er nødvendig med en slik melding ved alle tilfeller av plutselig, uventet død med ukjent årsak. •Dersom det nærmeste sykehus ikke er regionsykehus eller sentralsykehus, må barnet overføres dit for rettsmedisinsk obduksjon.

Sykehusets oppfølging •Sykehuset utarbeider rutiner for adekvat utredning av dødsfallet og for informasjon og oppfølging av de pårørende. •Legen gjør avtale med de pårørende om en samtale så snart obduksjonsrapporten foreligger, og sørger for at de får en kontaktperson i sykehuset. •Denne kontaktperson informerer pårørende om støttegrupper, formidler kontakt med foreldreforening, kontaktperson på hjemstedet, tilbud om støttesamtaler med fagpersonell enten i sykehuset eller i kommunehelsetjenesten. •Kontaktpersonen ved sykehuset sørger for at den lokale helsetjenesten, fortrinnsvis familiens behandlende lege eller helsestasjon umiddelbart varsles om dødsfallet.

forts. •I forbindelse med sykehusets orientering om resultatet fra obduksjonen vurderes behov for videre oppfølging enten fra sykehuset eller fra behandlende lege/ helsestasjon. •Sykehuset informerer kommunehelsetjenesten om hvordan behovet for videre oppfølging ivaretas.

Primærhelsetjenestens oppfølging: •Innen kommunehelsetjenesten vil helsepersonell ved helsestasjonene kunne gi tilbud om oppfølging til pårørende som har mistet barn i krybbedød. •I de fleste tilfeller vil de pårørende ha vært i kontakt med helsestasjonen før dødsfallet inntreffer. •Dersom pårørende ikke ønsker oppfølging fra helsestasjonen bør familiens behandlende lege gi tilbud om oppfølging. •Det bør på forhånd avklares i det enkelte tilfelle hvem som innen kommunehelsetjenesten skal ha ansvaret for oppfølgingen..

forts. •Store geografiske avstander til sykehus kan tale for at både fagpersonell og pårørende finner det mest hensiktsmessig med oppfølging fra kommunehelsetjenesten. •Kommunehelsetjenesten bør utarbeide rutiner for oppfølging. •Det gis tilbud om støttesamtaler så kort tid som mulig etter melding fra sykehus om dødsfall

Oppsummering •Bruk og kjenn innholdet i Norsk Indeks –(brukes som en medisinske referanse i alle tilsynssaker) •Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er pliktig til god samhandling •AMK må heretter kalle vaktlege på heleseradionettet •Legen skal være tilgjengelig i helseradionettet •Legens ansvar å melde dødsfall •OBS de spesielle rutinene for spebarnsdød – (der kommune – helsetjenestens ”medisinske suverenitet” settes litt tilside.