NOKUTs fagseminar oktober 2007 Rolf Lofstad

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Advertisements

Institusjonelt samarbeid om mastergradsutdanning (privat/ statlig) 19. Oktober 2009 Aleksander Nikolic Organisasjons – og kvalitetssjef.
Kvalitetssikring av høyere utdanning i Norge – Historikk, Praksis og Effekter Bjørn Stensaker.
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet.
Utlandsprosessen Studiestøtteonferansen i Stockholm 1. – 3. juni 2014.
Revidering og kvalitetssikring av læreplaner
Lån og stipend til utdanning i utlandet
Rettsregler vedrørende Internett og betydningen for informasjonsfriheten Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Barn og unges rett til deltakelse
Valgsystem 2007 Anbudskonkurransen Innspill fra Trondheim kommune
Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2010 Kristiansund 6. mai 2010 NOKUT informerer v/ Bjørn R. Stensby.
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
| 1 Rammer for god utdanningskvalitet ? Om NOKUTs kriterier og akkrediteringer Prosjektleder for revidering av NOKUTs forskrift, s eniorrådgiver.
RESIRKULERING AV SKIP NY INTERNASJONAL KONVENSJON BAKGRUNN - UTVIKLING - UTFORDRINGER Direktør Terje C. Gløersen Norges Rederiforbund Sjørettsforeningen.
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Defo – Distriktenes energiforening1 Erik Winther Innspill fra Defo for drøftinger i samarbeid med NVE, Konkurransetilsynet, Forbrukerombudet.
Fylkeskommunenes forvaltningsansvar
KOMPETANSEKRAV Tilsettingskurs januar 2014
Doble bachelorgrader – formelle krav og muligheter Beth Linde Studie- og forskningsseksjonen.
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Avslutning av arbeidsforhold på grunn av langvarig sykefravær
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Oppfølging av studenter: Kontroll av registrering og betaling Det er nødvendig å føre kontroll med registrering av studenter hvert semester. Vi har rapportering.
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Ansvar i byggesaker Egil Stabell Rasmussen
2 Internasjonal mobilitet i norsk høyere utdanning Margrete Søvik UMB,
1 Hvor god er dagens norske ph.d. utdanning? Innlegg på Tekna Seminar ”Forskning og utdanning” Torsdag 15. oktober 2009 Prorektor forskning Kari Melby,
Forskrift om skadedyrbekjempelse – kommunens rolle Kurs på Folkehelseinstituttet, 17. april 2007 v/førstekonsulent Mona Keiko Løken
Hva trenger vi i smittevernarbeidet i sykehuset ? SHE dag L. Holst-Larsen Smittevernlege Helse Fonna HF.
Rett til innsyn i offentlige dokumenter
Spillemiddelseminar 2011 – fallgruver i søknadene.
TBL Dokumentasjon av realkompetanse - en styrke for individet, en ressurs for bedriften.
1) Saksbehandling knyttet til kvalifikasjonene til bemanning på Transocean Leader 25/ I elektronisk post fra Norsk Sjøoffisersforbund/DSO til Petroleumstilsynet.
European Qualifications Framework (EQF). EQF – Status 23. april 2008; EQF-anbefalingen formelt signert av presidentene i EU-parlamentet og Rådet.
Læringsutbytte i profesjonsutdanning Næringslivets syn på læringsutbytte som bærende prinsipp i et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Onsdag 30. april 2008.
s. 1 Evaluering av rådgivningstjenesten Foto: Crestock.com.
Lov om eiendomsregistrering Organisering i kommunen
1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007 Valgkonferanse Hell Marianne Riise, KRD.
RADON BE – dagene 23. – 24. april 2003 Inger Vold Zapffe
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Møte i referansegruppa Sverre Rustad
STUT møte 16. mai 2014 Mastersøkere med internasjonal utdanning.
LUB og nasjonale planer
NUFHOs nasjonale planer Hvor vil dere gå for å implementere NKR? Møte med NUFHO 11. juni 2014 Bjørn R. Stensby, leder for fagskoleområdet i NOKUT.
Vergesamling 3. april 2014, Haugesund
Nye nasjonale fagspesifikke planer
Prosjektleder Inger Svendsrud
Barnehageseminar i Bergen, 16. april 2008
Samveiledning, cotutelle, utveksling eller fellesprogram: Hva vil vi egentlig med mobilitet på ph.d.- nivået? Internasjonaliseringskonferansen Anna.
Samveiledning, cotutelle, utveksling eller fellesprogram:
| 1 Instruktørkurs – kommuner Personvern – hva er det.
GAUS Planleggingsgruppemøte Agnethe Sidselrud.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 13. oktober 2005.
Kvalitetssikring i bibelskoler og fagskoler v/ Lars Eirik Sandvik.
Begrepsavklaring Workshop godkjenning godskriving innpassing jevngodhetsvurdering faglig godkjenning erstatte i utdanningsplan fritak fullt fritak.
IHR - Studentmobilitet Godkjenning, innpassing og internasjonalisering.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Revisjon i Skolen.  Each Party shall ensure that:  1. the training and assessment of seafarers, as required under the Convention, are administered,
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
Revisjon av sentral godkjenning våren 2017
Samarbeid mellom institusjoner
NOKUTs strategi Fra mest kontroll til både kontroll og utvikling
Utskrift av presentasjonen:

NOKUTs fagseminar oktober 2007 Rolf Lofstad Lisboakonvensjonen 10 år Viktige prinsipper ved godkjenning av utenlandsk utdanning NOKUTs fagseminar oktober 2007 Rolf Lofstad

Lisboakonvensjonen 10 år Kort historikk Konvensjonens viktigste elementer Konvensjonens tilleggstekster Konvensjonen i praksis Hva jeg skal snakke om 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Tidligere konvensjoner Europarådet, 1950- og 1960-tallet Godkjenning av kvalifikasjoner som gir adgang tilhøyere utdanning Godkjenning av studieperioder Godkjenning av grader UNESCO 1970- og 1980-tallet Regionale konvensjoner, Europaregionen i 1979 Mobilitet er ikke noe nytt – forelesere og studenter ha flyttet mellom universiteter helt siden de første ble etablert for omtrent 800 år siden. Godkjenning var også greit en lang periode- fikk man diplom som foreleser ved ett universitet, var det automatisk gyldig ved andre universiteter. Etterhvert ble det akademiske samfunn større og mer komplekst, men det var først på 1950- og 1960-tallet at Europarådet etablerte konvensjoner angående godkjenning av kvalifikasjoner. På 1970- og 1980-tallet etablerte UNESCO regionale konvensjoner inkludert en for Europaregionen i 1979. I 1994 begynte Europarådet og UNESCO med å utarbeide en ny, felles konvensjon for Europaregionen. Den skulle erstatte alle de tidligere konvensjonene. Lisboakonvensjoen ble vedtatt i 1997 og trådte i kraft i 1999. I dag har 45 land ratifisert eller tiltrådt konvensjonen. 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Den nye konvensjonen Europarådet/UNESCO Konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen, 1997 Norge ratifiserte konvensjonen i april 1999. Den trådte i kraft for Norge 1. juni 1999 At Andorra, Monaco og San Marino ikke har ratifisert konvensjonen er neppe et problem. Det er verre at land som Belgia, Hellas, Italia, Nederland og Spania ikke har ratifisert. 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen Målet er felles løsninger på praktiske problemer når det gjelder godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning. De landene som tiltrer konvensjonen forplikter seg til å ha gode rutiner for saksbehandling av saker som gjelder godkjenning av høyere utdanning. Konvensjonen er på mange måter veldig generell. Den er også utformet slik at den letter kan ta inn over seg utvikling og endringer innen utdanningsområdet og utdanningsmarkedet. Det var også nødvendig å gjøre den generell for å få flest mulig land med på prosessen. Ulempen er at en generell konvensjon kan miste noe kraft i forhold til en mer eksplisitt konvensjon. 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen Formålet: å tilrettelegge for mobilitet Konvensjonen etablerer fordeler og rettigheter for individet Konvensjonen forplikter konvensjonspartene Konvensjonen har fire tilleggstekster Både konvensjonen og tilleggstekstene utgjør en guide til god praksis som går ut over konvensjonspartenes juridiske forpliktelser Formålet: å tilrettelegge for mobilitet Konvensjonen etablerer fordeler og rettigheter for individet Ved at individet er gitt rettigheter pådrar konvensjonspartene seg en forpliktelse Da konvensjonen ble utarbeidet ble det klart at det var ting man ikke kunne bli enige om. Slike temaer ble derfor lagt til som tilleggstekster. Jeg skal komme tilbake til disse. Både konvensjonen og tilleggstekstene utgjør en guide til god praksis som går ut over konvensjonspartenes juridiske forpliktelser, den er rett og slett en oppskrift på god forvaltningsskikk. 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen: Fordeler og rettigheter for individet En søker har rett til å få sin utenlandske kvalifikasjon vurdert Vurderingen skal baseres på gjennomsiktige, konsekvente og pålitelige kriterier og prosedyrer Resultatet skal foreligge innen rimelig tid Bevisbyrden ligger hos godkjennende myndighet Klagerett Vurderingen skal baseres på gjennomsiktige, konsekvente og pålitelige kriterier og prosedyrer Prinsippet er altså likebehandling og det skal gis rett til innsyn i proseesen. Resultatet skal foreligge innen rimelig tid Begrepet ”innen rimelig tid” er ikke definert, men er nevnt i forklaringen til konvensjonen. Der henvises det til EU-direktivet om kvalifikasjoner av minst tre års varighet. Der står det spesifisert at det skal foreligge et vedtak innen fire måneder. Bevisbyrden ligger hos godkjennende myndighet Det er godkjennende myndighet som må bevise de betydelige forskjellene som må ligge til grunn for eventuelt å avslå en søknad om godkjenning eller bare gi en delvis godkjenning. Vi skal snakke mer om begrepet ”betydelige forskjeller” litt senere. Klagerett Vedtak om godkjening er enkeltvedtak som utløser en klagerett. Husk å opplyse om vedtakets juridiske grunnlag, klageretten og klagefristen i vedtaket. 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen: Konvensjonspartenes plikter Godkjenning skal gis med mindre det kan påvises betydelige forskjeller Det skal etableres prosedyrer for å hjelpe flyktninger og andre i en flyktningelignende situasjon inn i høyere utdanning eller arbeidsliv selv i saker der kvalifikasjonene ikke kan godtgjøres gjennom dokumenter Alle land skal opprette et nasjonalt informasjonssenter Alle land skal oppfordre sine høyere læresteder til å utstede Diploma Supplement 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen: Konvensjonspartenes plikter (2) Informasjonsplikter: Partene skal lette tilgangen til gode, komplette beskrivelser av egne kvalifikasjoner Partene skal gi relevant informasjon om enhver institusjon som tilhører sitt system for høyere utdanning, og om ethvert program som tilbys ved disse institusjonene 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonens fire tilleggstekster: Recommendation on International Access Qualifications, 1999 Recommendation on Criteria and Procedures for the Assessment of Foreign Qualifications, 2001 Code of Good Practice in the Provision of Transnational Education, 2001/revised 2007 Recommendation on the Recognition of Joint Degrees, June 2004 Konvensjonen handler om konvensjonspartenes utdanningssystemer. Noen videregående opplæringer er internasjonale og hører dermed ikke til ett bestemt lands system. De kunne derfor ikke inkluderes eller omtales i konvensjonen. Det samme gjelder transnasjonal utdanning og ”Joint Degrees”, de fenomenene hører heller ikke til ett lands utdanningssystem. Det ble derfor nødvendig med en tilleggstekster angående disse temaene. Selve saksbehandlingen/saksgangen passer heller ikke inn i konvensjonen, der finner vi de grunnleggende prinsippene. 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen i praksis - 1 Juridisk bindende kun mellom konvensjonsparter, MEN Vi pålegger oss selv å følge konvensjonens prinsipper uansett Ikke-diskriminerende saksbehandling, kun verdien av kvalifikasjonen er relevant Prosedyrer og kriterier skal gi anledning til innsyn og være konsekvente og pålitelige Prosedyrer og kriterier skal gi anledning til innsyn og være konsekvente og pålitelige Hva er det som må til for at prosedyrer og kriterier skal kunne være konsekvente og pålitelige? At de er skriftlige. 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen i praksis - 2 Kriterier og prosedyrer Recommendation on Criteria and Procedures for the Assessment of Foreign Qualifications, 2001 Saksgang – klagerett – prosedyrer og kriterier 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen i praksis - 3 Søker har plikt til å gi tilstrekkelige opplysninger Ansvaret for å påvise at en søknad ikke oppfyller de relevante krav, ligger hos godkjennende myndighet 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen i praksis - 4 Transnasjonale opplegg skal: følge den nasjonale lovgivningen for høyere utdanning både i mottaker- og avsender-landene ha en akademisk kvalitet og standard som tilsvarer den hos moderinstitusjonen (den som utsteder graden) respektere kriteriene for kvalitetssikring og/eller akkreditering i hjemlandet Både institusjonen som gir graden og den som gir undervisningen er helt og holdent ansvarlig for kvalitetssikring og kontroll Code of Good Practice in the Provision of Transnational Education, 2001/revised 2007 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen i praksis - 5 Eksempel: University of Nottingham Ningbo China er godkjent høyere utdanningsinstitusjon i Kina, men lærestedet har ikke myndighet til å utstede kinesiske mastergrader. University of Nottingham i Storbritannia er ansvarlig for å lage studieprogrammet for graden og utstede det endelige vitnemålet. Derfor er masterprogrammet formelt engelsk, ikke kinesisk. 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen i praksis - 6 …med mindre det kan påvises en vesentlig forskjell…..: Nøkkelbegrep i konvensjonen Definert gjennom praksis heller enn gjennom lovtekster det finnes ingen allmenngyldig definisjon av hvor stor en forskjell må være for at den skal være vesentlig Vil kunne avhenge av formålet med søknaden Sterkt innslag av sunn fornuft / kan avhenge av holdninger Kan være grunn for å nekte å godkjenne… … men utgjør ingen plikt til ikke å godkjenne 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen i praksis - 7 …vesentlig forskjell…..: Forskjellen må være både substansiell og relevant. Godkjenning kan ikke nektes av grunner som ikke har med kvalifikasjonen eller formålet med søknaden å gjøre Utdanning tatt ved et ikke-godkjent lærested kan betraktes som “vesentlig forskjellig” En snever definisjon av begrepet “vesentlig forskjell” med hesyn til faginnhold kan lett bidra til å hemme akademisk mobilitet 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år

Lisboakonvensjonen i praksis - oppsummering Konvensjonen pålegger oss å vurdere en søknad => gir søkeren en rett til å søke Konvensjonen pålegger oss å godkjenne så langt det er mulig – hel eller delvis godkjenning Konvensjonen pålegger oss å påvise de vesentlige forskjellene hvis vi hevder at slike finnes Konvensjonen gir oss redskapene til å nekte godkjenning Konvensjonen med tilleggstekster er en guide til god saksbehandlingspraksis som går ut over det juridiske 04.04.2017 | NOKUT, Lisboakonvensjonen 10 år