FOREDRAG FOR Parkinsonforeningen Oslo Syd 4.november 2009 Ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom Nevrolog Øistein Ramleth Sandvika Nevrosenter

QoL Quality of Life Det viktigste målet for om behandlingen er best mulig for den enkelte pasient

Kan det bli for mye informasjon?

Det er viktig hvordan vi velger å håndtere informasjonen:

Hva vet vi om Parkinsons sykdom i 2009 i forhold til i 1817 ? 1817: En isolert svikt i hjernens dopaminerge system  2009: En generell nevrodegenerativ hjernelidelse som omfatter store deler av hjernen.

Parkinsons sykdom - historie James Parkinson (1755-1824) skrev den første vitenskaplige publikasjon om Parkinsons sykdom i 1817 i artikkelen : ”Essay om the Shaking Palsy”

Basalgangliene er en viktig hjernestruktur ved Parkinsons sykdom

Produksjonen av dopamin i hjernen minsker Striatum Antall dopamin-produserende nerveceller minsker Substantia nigra

Diagnostikk ved Parkinsons sykdom Parkinsons sykdom er primært en klinisk diagnose Ingen enkeltprøve kan stille en sikker diagnose

De 3 (4) klassiske symptomer ved Parkinsons sykdom Langsommere bevegelser (bradikinesi) Skjelving i hvile (hviletremor) Motstand i muskulaturen mot passiv bevegelighet (rigiditet) Balanseproblemer (postural instabilitet)

Symptomer ved Parkinsons sykdom Motoriske symptomer Ikke-motoriske symptomer Psykiske relaterte symptomer Andre ikke-motoriske symptomer

Forstyrrelser i det autonome nervesystem

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Mage-tarmsystemet Veggen i mage-tarmkanalen består av glatt muskulatur som jobber automatisk med å forskyve det vi svelger hele veien til endetarmen. Påvirkninger av det autonome nervesystem kan gi forstyrrelser i alle nivåer av systemet

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Mage-tarmsystemet Svelgvansker Sikling Følelse av oppfylt mage Forstoppelse Vansker med avføring

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Forebygge forstoppelse!! Generelle råd: Spis fiberrik mat Drikk tilstrekkelig væske Spis frukt som svisker etc Vær fysisk aktiv Ved behov: Bruk regelmessig laktulose morgen og kveld Unngå: Regelmessig bruk av avføringstabletter eller klyster

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Påvirket blærefunksjon Tømming av urinblæren er et komplisert samspill mellom muskelgrupper som bare delvis er under frivillig kontroll.

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Påvirket blærefunksjon Overaktiv blære: Muskelen i blæreveggen blir overfølsom for stimulering og trekker seg sammen før vi ønsker det. Lett vannlatingstrang eller bare synet av et toalett gjør at urin- blæren kan begynne å trekke seg sammen

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Påvirket blærefunksjon Behandling av OVERAKTIV BLÆRE Generelle råd Regelmessig blæretømming Begrense væskeinntak før spesielle aktiviteter Ved behov: Bruk medikamenter Detrusitol Vesicare Emselex Kentera Depotplaster Ev. truseinnlegg som sikkerhet

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Påvirket seksualfunksjon Påvirkning av det autonome nervesystem kan i noen tilfeller forstyrre blodtilførsel og kontroll av muskulatur i genitalregionen.

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Påvirket seksualfunksjon - mannen Problemer med redusert blodtilførsel til penis kan ofte effektivt behandles med medikamenter: Sildenafil (Viagra) Tadalafil (Cialis) Vardenafil (Levitra)

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Påvirket seksualfunksjon - kvinnen Det er gjort mindre forskning på problemer rundt påvirkning av seksualfunksjonen hos kvinner med Parkinsons sykdom Påvirkning av det autonome nervesystemet kan hos noen kvinner gi problemer med orgasme.

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Ortostatisk hypotensjon

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Ortostatisk hypotensjon Blodtrykket i hjernen er vanligvis nøyaktig regulert gjennom et komplisert samspill mellom blodtrykks- sensorer i blodårene på halsen og muskulaturen i blodårene ellers i kroppen, spesielt i bena.

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Ortostatisk hypotensjon Hvis det autonome nervesystemet ikke reagerer raskt nok når vi reiser oss opp, kan vi bli svimle eller i sjeldne tilfeller besvime.

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: Ortostatisk hypotensjon GODE RÅD: Sitt litt på sengekanten før du reiser deg opp Ikke reis deg brått opp fra fremoverbøyd stilling Drikk tilstrekkelig , spesielt når det er varmt I samråd med lege Elastiske strømper Økt saltinnhold i kost Medikamenter (Effortil,Florinef)

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: SVETTEFUNKSJON SVETTEFUNKSJONEN kan bli påvirket ved Parkinsons sykdom.

Forstyrrelser i det autonome nervesystem: HUDFORANDRINGER

Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom

Søvnforstyrrelser ved Parkinsons sykdom Søvnforstyrrelser forekommer hyppig ved PD Insomnier  problemer med å få sove Hypersomnier  problemer med økt tretthet/søvnbehov Parasomnier  unormale fenomener under søvn

INSOMNIER ved PD I norske studier angir 60% med PD en form for søvnproblem mens kun 20% i kontrollgruppen Det vanligste ved PD er: Oppstykket søvn med hyppige oppvåkninger gjennom natten. Tidlig oppvåkning om morgenen Vanskeligheter med innsovning

Behandling av insomnier:  Utelukke andre tilstander som kan bidra til søvnproblemer Depresjon (tidlig oppvåkning) Søvnapnoesyndrom (hyppige oppvåkninger) Blæreproblematikk (behov for nattlig vannlating)

Behandling av insomnier:  Sørg for gode søvnrutiner Legge seg til samme tid hver dag Ikke sove på ettermiddagen/kvelden Ingen stressende opplevelser om kvelden Ikke bruke sengen til annet enn å sove i Ikke drikke koffeinholdige drikker på ettermiddag/kveld

Behandling av insomnier: I noen tilfeller er bruk av medikamenter aktuelt Ved innsovningsvansker: Zopiklone/Imovane (2,5 – 7,5 mg ) Melatonin (Circadine 2 mg ), 2 – 4 mg 2 timer før leggetid Ved oppvåkninger : Tolvon 10 mg om kvelden (økt dose gir ikke økt effekt)

Behandling av insomnier: Behandling av depresjon vil ofte bedre søvnkvaliteten Forskning/studier er på gang rund søvn- problemer ved Parkinsons sykdom

HYPERSOMNIER ved PD: Uttalt tretthet på dagtid Plutselige søvnanfall (Excessive daytime sleepiness - EDS) Plutselige søvnanfall (Sudden onset of sleep – SOS)

UTTALT TRETTHET VED PD Uttalt tretthet på dagtid er vanligere hos personer med PD (25–35%) enn i kontrollgruppen (5–12%). Tretthet på dagtid kan være vanlig hos alle i kortere perioder. Kun et medisinsk problem når det er permanent tilstede og påvirker dagliglivets aktiviteter (jobb, familieliv, sosiale aktiviteter)

UTTALT TRETTHET PÅ DAGTID BEHANDLING: Vurdere reduksjon av dopaminaginister Utelukke andre sykdommer ( lavt stoffskifte, blodmangel etc. ) Tilpasse aktivitetene i dagliglivet I sjeldne tilfeller er medikamenter aktuelt Modafenil (Modiodal)

SØVNANFALL Plutselig innsovning uten forutgående tretthetsfølelse Sjelden tilstand som forekommer noe hyppigere ved PD Økt hyppighet i forbindelse med oppstart av dopaminagonister (Sifrol, Requip)

 Livlige drømmer / mareritt  Hallusinasjoner PARASOMNIER ved PD:  Livlige drømmer / mareritt  Hallusinasjoner  REM Sleep Behavior Disorder  Periodic Limb Movements

Livlige drømmer

Mareritt

Hallusinasjoner

REM-Sleep Behavior Disorder REM = Rapid Eye Movement REM-søvn er den søvnfasen hvor vi drømmer Under REM-søvn er vi vanligvis ikke i stand til å bevege oss. Det vi gjør i drømmene våre fører ikke til bevegelser av kroppen. Ved RBD fungerer ikke denne ”utkoblingen” som vanlig og drømmene kan medføre fysiske handlinger som svarer til drømmen RBD kan medføre risiko for skade på personen som drømmer eller andre.

REM-Sleep Behavior Disorder BEHANDLING Informasjon om tilstanden til pasient og pårørende Gjøre soverommet mest mulig sikkert ved å fjerne ting det er mulig å skade seg på Noen ganger er medikamenter aktuelt 1.valg: Clonazepam (Rivotril) 2.valg: Melatonin

Periodic Limb Movements Hyppige repeterte bevegelser under søvn Det vanligste er bevegelser i bena Bevegelsen varer typisk 1 – 10 sekunder med pauser på 5 – 90 sekunder Svelging, armbevegelser og bevegelser i hele kroppen kan forekomme Kan føre til at søvnen går til en mindre dyp søvnfase eller oppvåkning Kan medføre tretthet på dagtid fordi men ikke får nok dyp søvn i løpet av natten Behandles som Restless Legs syndrom

SENSORISKE SYMPTOMER ved Parkinsons sykdom Forskjellige føleforstyrrelser kan forekomme ved Parkinsons sykdom Synsforstyrrelser Balanse/svimmelhet Lukt Smerte

SENSORISKE SYMPTOMER ved Parkinsons sykdom SYNSFUNKSJONER SOM KAN BLI PÅVIRKET: Kontrastfølsomheten Romopplevelse Fargediskriminering Konvergensevne - kan gi tendens til dobbeltsyn Følgebevegelser med øynene

SENSORISKE SYMPTOMER ved Parkinsons sykdom BALANSEPROBLEMER Hjernen mottar kontinuerlige signaler fra stillingsreseptorer i ledd , muskler og sener Disse signalene bearbeides av hjernen og gir en opplevelse av kroppens plassering i rommet Dette sansesystemet som kalles propriosepsjon kan bli påvirket ved Parkinsons sykdom. Dette kan medføre svekket balanse og koordinasjon – oppleves ofte som svimmelhet

SENSORISKE SYMPTOMER ved Parkinsons sykdom LUKTESANSEN Luktesansen er vanligvis svekket ved Parkinsons sykdom. Dette kan starte mange år før de klassiske symptomene debuterer Svekket luktesans kan også gi opplevelse av redusert smakssans Kan ikke behandles

SENSORISKE SYMPTOMER ved Parkinsons sykdom SMERTER ved PD: Sentrale smerter grunnet: påvirkning av sensoriske områder i hjernen Perifere smerter grunnet spesielle belastninger på muskler, ledd og sener rigiditet = unormal stivhet i muskulaturen dystonier = ufrivilige muskelsammentrekninger

FATIGUE ved Parkinsons sykdom ENERGI er en betegnelse på drivkraften i livet vårt variere gjennom livet varierer fra person til person varierer fra dag til dag blir påvirket av svært mange forhold

Vi blir overøst av tilbud om produkter som skal gi økt energi

FATIGUE er opplevelsen av TOTAL ENERGIMANGEL

FATIGUE Overveldende følelse av energimangel eller opplevelse av kronisk utmattelse Skiller seg fra kronisk tretthet ved at det ikke primært oppleves som en trang til å sove Skiller seg fra en depresjon ved at det ikke omfatter lav selvfølelse, skyldfølelse eller uttalt håpløshet

FATIGUE ved Parkinsons sykdom Minst 1 av 3 personer med PD rapporterer om fatigue Halvparten av disse beskriver fatigue som et de 3 mest plagsomme symptomer ved sykdommen Fatigue er hyppigere hos de som også er deprimert men forekommer ofte også uten samtidig depresjon

FATIGUE ved Parkinsons sykdom BEHANDLING Informasjon til pasient og pårørende Passelig fysisk aktivitet Normalt sunt kosthold Positive aktivitere Energi-tilpasning Avbalansere aktivitet og hvile Ta nok pauser Planlegg realistisk Prioriter aktiviteter – tenk nytt! (Hva er viktig !!!) Ta imot hjelp til mindre viktige oppgaver

FATIGUE ved Parkinsons sykdom BEHANDLING Optimaliser PD-medikasjon Vurder seponering av medikamenter som kan ha fatigue som bivirkning I sjeldne tilfeller kan medikamenter mot fatigue være aktuelt.

Seksuelle forstyrrelser Hallusinasjoner Tvangssyndromer Angst Psykisk relaterte symptomer som forekommer hyppigere hos personer med Parkinsons sykdom: Depresjon Kognitive problemer Redusert mental fleksibilitet ”Minor Cognitiv Impairment” Parkinson relatert demens Seksuelle forstyrrelser Hallusinasjoner Tvangssyndromer Angst

RASTLØSE BEIN ved Parkinsons sykdom

Restless legs syndrom Et påtrengende behov for å bevege beina, vanligvis ledsaget av ubehagelige følelser i beina Symptomene forverres ved hvile og inaktivitet Symptomene opphører helt eller delvis ved bevegelse av beina Symptomene forverres om kvelden og natten

Restless legs syndrom BEHANDLING: Utelukke andre bakenforliggende årsaker til RLS-syndrom svangerskap jernmangel diabetes Nyresvikt

Restless legs syndrom BEHANDLING: Hvis uttalte plager er medikamenter aktuelt: Dopaminagister Ropinirol (Requip/Adartrel) Pramipexol (Sifrol) Andre medikamenter kan være aktuelt:

Leve med Parkinsons sykdom

Leve med Parkinsons sykdom SE MULIGHETENE Ikke fokuser for mye på begrensingene

Leve med Parkinsons sykdom Prøv å tenk POSITIVT

Leve med Parkinsons sykdom AKSEPTER BEGRENSNINGENE

Leve med Parkinsons sykdom AKSEPTER DINE FØLELSER

Leve med Parkinsons sykdom DET ER LOV Å HA EN DÅRLIG DAG !

Leve med Parkinsons sykdom GJØR DET SOM FØLES RIKTIG FOR DEG!

Leve med Parkinsons sykdom Prøv å ikke bry deg om hva andre tenker om deg

Leve med Parkinsons sykdom Ikke isoler deg! Delta i det sosiale liv i og utenfor familien!