Heidi Arnesen Austlid IKT-Norge

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Fremtidens studenter og deres forventninger til IKT-støtte i utdanningen Gløshaugen
Forskning og utvikling
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Konsekvenser av ny teknologi Over the course of a few years a new communications technology annihilated distance and shrank the world faster and further.
Det digitale læringsmiljø – for alle?
Overordnet målbilde for nye arbeids- og velferdskontor
Strategi for digitale læringsressurser i UH-sektoren forslag Dag Rune Ramstad Norgesuniversitetet NVU-konferansen 2005.
Foto: Einar M. Aslaksen Åse Kari Haugeto, leder Deltasenteret
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
Christine Bergland divisjonsdirektør e-helse og IT Helsedirektoratet
Og Tilgangsprosjektet og Tilgangsprosjektet Gjermund Lanestedt Prosjektleder – Tilgangsprosjektet Utdanningsdirektoratet.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
DET DIGITALE VERKTØYET I HAGEN BARNEHAGE
Den Norske Skolen i London
Semantisk interoperabilitet i det offentlige
Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslo kommune Utdanningsetaten Delprosjekt 1: Anvendelse og spredning av eksisterende digitale læringsressurser i realfag.
Debattmøte ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Rammeverket i et overordnet perspektiv  Annebeth Askevold HelsIT, Rammeverket i et overordnet perspektiv Av Annebeth Askevold Brukerforum KITH.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Sensorenes rolle.
Relasjonskompetanse -elev og lærer i samspill
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Pedagogiske utfordringer og fremtidige utviklingstrekk
Arbeidsseminar ” Digitale læringsplattformer ─ hvor er vi og hvor vil vi gå?” 23. Januar 2006 På ITU-UiO Prosjektleder Marit C Synnevåg.
Den digitale leken -bare utenfor eller også innenfor barnehagen?
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Støtte Ved mobilisering.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
Tjenesteorientert arkitektur Hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Nordisk statistikermøte København.
”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
Digitalt læringsmiljø
Hvorfor Katalog Harald Tveit Alvestrand
EN ARENA FOR DIGITAL UTVIKLING
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Kildesystem – dataflyt - oppvekst
Digitalt prosjektrom og samarbeidsteknologi Muligheter for meningsskaping og relevans i et «kombinert klasserom» Jorunn Thortveit og Hans Erik Bugge IGIS.
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
Mobile support for community healthcare Anders Linseth.
Erfaringer fra samordning og koordinert innsats i Kultur- og naturreise. Hvilke muligheter gir åpne data? Lederseminar 11. mai 2015.
Opp mot høyden - erfaringer med distribuerte læringsmiljø i skolen © ELEN JOHANNA INSTEFJORD, 2005.
Digital postkasse: Få med innbyggerne! Felles innbyggerrettet kommunikasjon fra offentlige avsendere Desember 2014.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
M&L2 Kap. 8 Distribusjonsstrategier Oslo, januar 2010.
Politikk for åpne standarder og fri programvare Linuxdagen - Oslo, 1. juni 2006 Jørund Leknes, politisk rådgiver.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
10 år med digitalisering «Fra pain til gain» Det går ikke lenger å vente til i morgen – ikke bare må du sikre deg, du må utnytte fordelene! Hva kan vi.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Praksisprosjektet ROL. Praksisprosjektet Prosjektet skal Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning.
Top 10 IT Issues Status Lars Oftedal
eForvaltningskonferansen 19. mars 2007
Lovdata Pro som studie- og eksamensverktøy
Faglig arena Arkivverket
UNINETT mot 2020 Forskningsnett ligger fast som basis. Forrige strategi ledet til eCampus. eCampus henter tjenester i skyen, hvordan forholde oss til skytjenester.
Arealeffektiv bruk av skolebygg i videregående opplæring
Seksjon for digitale medier i læring
Hvordan lager du en åpen kravspesifikasjon og behovsbeskrivelse når du skal lage en IKT-løsning Rammer og føringer Det offentlige i Norge kjøper inn varer.
– meldingsboka på mobilen
Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Nasjonal geodatastrategi fram mot alt skjer et sted
Program for administrativ forbedring og digitalisering
Utskrift av presentasjonen:

Heidi Arnesen Austlid IKT-Norge www.ikt-norge Læringsplattformer Heidi Arnesen Austlid IKT-Norge www.ikt-norge

Er læringsplattformenes tid over? Læringsplattformene har vært brekkstang for IKT-utviklinga Men skolenes IKT-bruk er snever (ITU Monitor etc) Er mulighetspotensialet fullt utnyttet; samarbeidslæring, digitale mapper og foreldre-hjem-samarbeid? Hvordan utnytte allerede eksisterende systemer til læringsstrategier, informasjonsflyt og kommunikasjon? Læringsplattformene er ikke interessante i seg selv!

Fra lobber til støvletter… Utviklet og utvikles i samarbeid med brukerne Utviklet med utgangspunkt i skolenes pedagogiske og administrative behov Endres i takt med kundekrav og trender = Markedstilpassing

Utfordringer Få, men store norske leverandører Skaper trygghet, men kan også for noen oppleves som monopoltilstand som kan skape etableringsbarrierer Lav offentlig innkjøpskompetanse, spesielt kommunalt Få offentlige føringer og krav om eksempelvis bruk av standarder Neste generasjons læringsressurser trenger fri tilgang til offentlige data Ny reform som stimulerer til innovasjon og produktutvikling, men som må gjøres innenfor "norsk standard"

Utfordringer for brukerne Markedet må presse frem endringer Vurderingsformer som er tilpasset digital hverdag Benytte mulighetene i læringsplattformene til mer avansert bruk Skape og hente inn digitalt innhold Hjem-skole samarbeid Markedsmakten er reell, men ikke særnorsk…

Utfordringer for leverandørene Samsnakke om og tilpasse seg til standarder Sikre interoperabilitet og universell utforming Sikre innholdsintegrasjon fra mange ulike kilder Integrere norske behov uten å ekskludere seg fra det internasjonale markedet Tjenestebasert arkitektur for å sikre modulbasert læringsløp Tilpasning til håndholdte enheter og annen infrastruktur Skal være enkle og tilfredsstille ekstremkrav

Utfordringer myndigheter Sikre tilgang til offentlig data som bygger på åpne standarder Stille krav om åpne standarder ved kjøp av læringsplattformer, digitalt innhold og infrastruktur Stille øvrige universelle krav Stille krav om bruk av digitalt innhold Heve bestillingskompetansen i skolen Sikre transparente prosesser om endringer

Digital kunnskapsproduksjon