Karriereplanlegging Viktige temaer:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prosjekt ”Kompetansetillitsvalgtes rolle og kompetanseprofil” Fellesforbundet, konferanse om fag- og yrkesopplæring 30.november 2010.
Advertisements

Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
SLIK SIKRER VI SYSTEMATISK LIKESTILLINGSARBEID Anne Marit Skarsbø Seniorrådgiver Mangfold og likestilling i arbeidslivet 28.september.
HR-strategi og personalpolitikk – noen erfaringer
Ledelse Personallederens utfordringer Personaladministrative verktøy
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
Personalledelse Det samlede arbeid med å planlegge, anskaffe, utvikle, belønne og anvende menneskelige ressurser for produktive formål.
Verdikjedeanalyse Verdikjeden
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
OMDØMME Avdeling for ingeniør- og økonomifag
Planmessig webutviklings-prosess •Lærefil fra •© 2004 Nina Furu – •basert på en mer omfattende modell av Kjetil.
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
10. Organisasjoners effektivitet
ROTARYS OMDØMME PÅL ROSENVINGE DISTRIKTSLEDER 2310 PUBLIC RELATIONS.
Hva betyr rekruttering og kompetanse for oppdrettsbedriftene?
Etisk kompetanse er en forutsetning for kvalitet
IA konferanse et friskere arbeidsliv
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Hva er rekruttering? Å fylle ledige stillinger i bedriften
Kun senter for Kunnskap og Likestilling. 2 Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å sikre at like kvalifikasjoner virkelig betyr i praksis.
Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å hindre diskriminering Nødvendig for å sikre at personalpolitikken ikke gir noen fordeler - på.
Trivsel, fravær, og turnover
Markedssituasjonen for drift og vedlikehold, funksjonskontrakter
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Omstilling til nye arbeidssituasjoner Seniorrådgiver Kari Thoresen, Statskonsult, IT-avdelingen KORG-dagene mai 2001.
Kunnskap gir vekst Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte i følge HA og HTA ved ønske om kompetanseheving – og/eller endring av kompetanse
Rettigheter og plikter i forbindelse med kompetanseutvikling kunnskap gir vekst
Internt handlingsrom (IHR) Presentasjon på USITs allmøte 23. juni 2011 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Kommunen som arbeidsgiver
Sterke fagforeninger Negotia Bergen 30. – 31.oktober 2009.
Seniorpolitikk i Troms Kraft ”Jeg vet om en gammel eik, den skal være ni hundre år. Men verken størrelsen eller alderen hindrer den i å drive fram nye.
Møreaksens betydning for Møre og Romsdal – noen elementer Svein Bråthen, Høgskolen i Molde/Møreforsking Molde AS.
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Veileder i Trepartssamarbeid
Motivasjon I Yrkesveiledningsprosessen
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Lokal arbeidstidsavtale
Lokal tjenesteyting og kommunale omstillingstiltak Statssekretær Frank Jensen Solstrand oktober 2003.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Modellkommunene Hva er unikt?
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
KS Arbeidsgiverutvikling Asbjørn L. Stavem Tariffkonferansen 2009.
Innhold og mulig praktisering til beste for både skolen og ansatte
Rana kommune -systematisering av kommunalt folkehelsearbeid – 1.Bakteppe 2.Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet 3.Forklaring av modell for.
Samarbeidsdrevet innovasjon Gjennom å samarbeide med eksterne aktører kan organisasjoner få tilgang til nye ressurser: Alternative perspektiver, kompetanse,
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Personalutvalet i Bø kommune Mandag 26. april 2010.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater Strategikonferansen i Akershus Spesialrådgiver Hanne Børrestuen.
VEIEN TIL LEDELSE Mobilisering av fremtidens ledere Oppstartsamling 12.Mai 2015.
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Visjon, virksomhetside og verdier
Myndiggjorte medarbeidere i pleie- og omsorg – hvorfor og hvordan?
RIS-metoden for prosessforbedring
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Fem faser når plan- og byggesaksområdet skal fornyes..
Samarbeid og medbestemmelse
Innovasjon og nyskaping
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
10. Organisasjoners effektivitet
Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK)
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
Personalarbeidet historiske utvikling Diskusjon om status
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Personalplanlegging (PPL)
Midtveisvurdering IA-avtalen 2016
Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen
Utskrift av presentasjonen:

Karriereplanlegging Viktige temaer: Hva karriereplanlegging er, og hvordan planleggingen kan gjennomføres. Fordelene med å drive med karriereplanlegging. Hvilke effekter karriereplanlegging kan ha.

Hvorfor drive karriereplanlegging? Behov for systematisk planlegging på tilgang og benyttelse av menneskelige ressurser fordi ... ... personalkostnadene veier tungt ... konkurranse om kvalifisert arbeidskraft ... høyt utdanningsnivå bidrar til interesse for karriereutvikling

Organisatorisk karriereplanlegging Berører følgende tema: Karriereplanlegging er et virkemiddel i det langsiktige personalarbeidet: Tar utgangspunkt i organisasjonens behov. Har hovedvekt er på iverksetting og gjennomføring. Berører forholdet mellom individuell og organisatorisk planlegging av karriere.

Utvikling av området Nytt begrep. Gammelt fagområde. Del av løpende personalplanlegging. Ensidig vurdering utfra organisasjonens behov. Medvirkningsfilosofi, ny ledelsesfilosofi og høyere utdanningsnivå har tvunget fram endringer. Skjerpet konkurranse om arbeidskraft.

Hva er karriereplanlegging? Brudd på likhetstenking Fokus på vertikal karrieretenking Individ: endringer i yrkesløp Valg Endring Organisasjon: bedriftsintern mobilitet Mobilitet ut ifra organisasjonens behov Fremme effektivitetsmål

Hvorfor karriereplanlegging? Tilpasse ansatte og jobber innenfor gitte belønningsrammer. Optimal effektivitet og ressursutnyttelse. Motivasjon som virkemiddel til å oppfylle overordnete målsettinger. Motivasjon og «commitment». Bidrar til personlig og faglig utvikling. Tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft og opprettholde interne arbeidsmarkeder.

Hvorfor karriereplanlegging? Synliggjøring av interne karriereveier. Positivt i forhold til likestillingsarbeid. Redusert turnover. Kreativitet og «sunn konkurranse».

Iverksetting Vilkår: Organisasjonen må være av viss størrelse. Ressurser avsatt til planleggingen. Størrelse avgjør behovet. Grad av spesialisering i arbeidsoppgavene. Klar personalpolitikk med personalfunksjoner. Personaldatasystem, jobbanalyse, fornuftig belønningssystem, systematiske utviklingstiltak.

Iverksetting Bedriftskulturens betydning: Ulike interessenter med ulike behov. Ulike syn på karrierebegrepet. Individualistiske verdier. Kollektive verdier kommer i bakgrunnen. For mye «dialog» mellom ulike nivå skaper usikkerhet. Det kan koste mye å jobbe mot verdier som er innarbeidet i kulturen.

Strategi for iverksetting Formidle en klar hensikt med tiltaket. Klare mål rydder mistanker av veien. Organisasjonens behov må vektlegges. Realisme: dempe urealistiske forventninger. Spre informasjon og lag gjerne en «introduksjonsfase». Lage et opplegg som harmonerer med kulturen. Vise mulige karriereveier. Skreddersy opplæringstiltak og gjør endringer etter behov.

Strategi for iverksetting Virkemidler: Budsjett, oversikt over karriereveier, kompetansebehov, personaldatasystem. Apparat for å få oversikt over ansattes ønsker, hindringer og potensial for å påånå målene.

Ressursutvikling Karriereutvikling krever kompetanse på flere plan. Kunnskaper i linjen og hos ansatte. Støttesystem: Faglig og administrativt. Opplæring og løpende konsulentbistand. Opplæring i bruk av medarbeidersamtaler. Stillingsanalyser, kompetansekrav. Belønninger: Opplæring og dyktiggjøring. Ressurskrav: Økonomisk og kompetansemessig.

Gjennomføring Karriereveier: grunnelementet i planleggingen. Må være klart definert og formelt dokumentert. Ledelse og ansatte må kjenne alternativene. Åpenhet skaper tillit og legitimitet.

Krav til karriereveier Definerte og dokumenterte: Realistiske forflytningsmuligheter. Pragmatisk fundert, ikke idealistisk. Kvalifikasjonskrav må være kjent. Oversikt over kvalifikasjonsmuligheter.

Stillingsanalyse Initiativ fra personalstab/avdeling. Ansatte analyserer egen jobb/tidsbruk. Leder vurderer hva som bør ligge innenfor hver stilling. Analyse av aktivitetene utføres av stab/ leder basert på tilgjengelig informasjon. Avklare grensesnitt. Kravspesifikasjon/kvalifikasjonskrav. Definere jobbfamilier.

Karriereveier Vertikal i fokus: For å fylle lederstillinger. Horisontal: Undervurderte muligheter til å oppfylle psykologiske jobbkrav. Ledermobilitet styrker effektiviteten. Avvikling Lederrotasjon Retrettposisjoner Spesialist/fag/rådgiverstillinger Toleranse er en kjerneverdi i arbeidet.

Arbeidsdeling individ/organisasjon Tosidig prosess: Personalfunksjonen har oppgaver både i forhold til organisasjonens behov og i tilknytning til ansattes egen planlegging. Ansatte må vurdere sine utviklingsbehov og sine karrierepreferanser i samarbeid med sin overordnete.