Tjenestepensjoner i offentlig sektor Sti-avhengighet og modelltest Jon M. Hippe Pensjonsforum 12/11-07 Fafo

Disposisjon Hva handler det om: Noen lang linjer i offentlig tjenestepensjon Hvor spesielt: Et komparativt perspektiv Hvorfor endring: Folketrygdreform Arbeidsgiver og arbeidstakerstrategier Den siste biten i puslespillet: tilpasning til folketrygden - Hvordan skal det skje? Mulige framtidsbilder?

Lange linjer….. Norsk-dansk enkekasse Statens Pensjonskasse 1917 – 66% av sluttlønn Pensjons for statens arbeidere Framvekst av kommunale ordninger – KLP 1949 Stortinget vedtar pensjonsordning for statens arbeidere Likebehandling av arbeidere og tjenestemenn Tilpasning til folketrygden 1967 – ordningene overlever! Avtalefesting av kommunale ordninger og utvidelse av avtalefestingen (1986--) Fristilling endrer grunnleggende offentlig tjenestepensjon – Kraft, tele, post

Det norske tjenestepensjonsmarkedet 1970 - 2002

Lange linjer….. Norsk-dansk enkekasse Statens Pensjonskasse 1917 – 66% av sluttlønn Pensjons for statens arbeidere Framvekst av kommunale ordninger – KLP 1949 Stortinget vedtar pensjonsordning for statens arbeidere Likebehandling av arbeidere og tjenestemenn Tilpasning til folketrygden 1967 – ordningene overlever! Avtalefesting av kommunale ordninger og utvidelse av avtalefestingen (1986--) Fristilling endrer grunnleggende offentlig tjenestepensjon – Kraft, tele, post

Krevende forvaltnings- og forhandlingsoppgave for aktørene Forsvar for offentlige pensjoner De stoler ikke på pensjonsforliket i Stortinget, og vil forsvare de offentlige pensjonene.

Litt komparativt – hvor spesiell er den norske ordningen? Kontinental tradisjon for statusspesifikke ordninger for offentlig ansatte Tradisjonelt sjenerøse ordninger Lovbaserte Tyskland, Frankrike, Italia, Spania m.v. Men, andre tradisjoner i forhold til våre nærmeste naboland

Bruttoprinsipp – (men ikke alltid direkte sammenlignbart) Norge Ja Sverige Nei Danmark Nei Finland Nei Nederland Nei Storbritannia Nei

Særskilt ordning for statsansatte Norge Ja Sverige Nei Danmark Nei Finland Ja Nederland Ja Storbritannia Nei

Ytelse eller innskudd Norge Sverige Danmark Ytelsesbasert Innskuddsordning - Ytelse (tjenestemenn) Garanti individuell og tillegg Innskudd (avtalebaserte) Ytelse for innt. over SEK 317` Finland Nederland Storbritannia Ytelsesbasert Ytelsesbasert gj-snitt I hovedsak ytelsesbasert Lump sum mot lavere årlig pensjon

Sluttlønnsprinsipp i ytelsesordninger Norge Ja Sverige Innskuddsordning Danmark Innskuddsordning Finland Nei Nederland Ja, men tendens til overgang til gjennomsnittslønn Storbritannia Ja, men tendens til overgang til gjennomsnittslønn

Investeringsvalg Norge Nei Sverige Fond eller tradisjonell forsikring Danmark Avtalebaserte: deler av innskuddet Finland Nei Nederland Nei Storbritannia Nei, men byttemuligheter (opt out/in)

Avkastningsgarantier Norge Sverige Danmark Ja Ikke vanlig pga. innskudds- Særlig utjevningsordning i ordninger. Ja i ytelsesordninger innskuddsordninger. Ja i ytelsesordninger Finland Nederland Storbritannia Ja Ja Ja i ytelsesordninger, 0- garanti i innskuddsbasert tilleggsordning

Formelt grunnlag Norge Sverige Danmark Finland Nederland Storbritannia Lovfestet og avtale Avtalebasert og obligatorisk Tjenestemannsordningen: for de som omfattes Lovfestet for statsansatte Avtalebaserte: obligatorisk for de som omfattes Finland Nederland Storbritannia Lovfestet for alle. Egen Avtalebasert og obligatorisk Automatisk medlem av en lov i staten for alle som omfattes. Kan ordning, avh. av fødselsår allmenngjøres

Pensjonsalder og avkorting Norge Danmark Sverige 65 år 65 år 65 år. Avkorting Særaldersgrenser Særaldersgrenser Avkorting ved tidligpensjon Finland Nederland Storbritannia 68 år fra 2005 65 år 60 år Gradert fra 63 år Avkorting ved tidligpensjon Særaldersgrenser

Leverandørforhold - beskrivelse Norge Sverige Danmark Statlig forvaltningsorgan SPV – valgsentral og formidler Tjenestemenn: administreres av Konkurranse i av innskudd i ind. Ordning. Finansstyrelsen. kommunal sektor/KLP Administrerer endring i spare- Sampension (datterselskap av form og skifte av leverandør. KP) – administrerer pensjons- Administrerer ytelsesordning, ordninger og forvalter inv.- fastsetter premier og hånd- porteføljer på vegne av KP. terer statens forpliktelser. Eies av organisasjonene. Tilleggsordning: Kåpan PFA – Administrerer og for- Pensioner (inkl. ikke valg i valter CI Pension og Lærernes ind. ordning Pension. Eies av organisasjonene.

Leverandørforhold - beskrivelse Finland Nederland Storbritannia Ordningen administreres av Administrasjon og forvaltning Ansvar er lagt til Civil Statskontoret ivaretas av ABP (privatisert Service Pension Division. i 1987). Kontrolleres av Adm. delegert til de enkelte partene. Dep. Capita Hartshead administrerer pensjons- utbetalinger og rettigheter. Fristilt i 1987 og børsnotert.

Fondering i statlige ytelsesordninger Norge Nei i staten(ja kommunalt) Sverige Nei Danmark Nei Finland Statens Pensjonsfond etablert i 1990. På sikt finansiere pensjonene. Inntil da PAYG – finansiering. Nederland Ja Storbritannia Nei, bare i kommunesektoren

Konkurranse Norge Nei i staten/ja kommuner Sverige Ikke i ytelsesordninger. Konkurranse i innskuddsordninger Danmark Avtalepartene kontrollerer leverandørsiden – eierskap og kontroll Finland Nei Nederland Nei, leverandør kontrolleres av partene Storbritannia Ja

Oppsummering Ulike historiske nasjonale tradisjoner Det skjer en omlegging i retning av livsløpsbasering, avkorting ved tidligpensjon og overgang til innskuddsordninger Ingen klar kobling mellom produkt- og leverandørforhold, selv om egen statlig leverandør ofte er knyttet til ytelsesordninger. Finnes dog statlige leverandører av innskuddsprodukter og individuelle investeringsvalg, samt privatiserte leverandørinnretninger av ytelsesprodukter Betydelige endringer i organisering og innretning av statlige pensjonsleverandører. Gjelder dels fondering, dels mer aktuariell basert prising, dels mulighet til å levere flere produkter og ind. valg og i noen grad direkte privatisering av leverandøren Reformprosess ser ikke ut til å være basert på en ambisjon om å endre konkurranseforholdene. Lite innslag av konkurranse.

Drivere for endring i Norge Folketrygdens utforming Arbeidsgiverstrategier Arbeidstakerstrategier

Drivkrefter for endring Folketrygdens utforming påvirker kostnadene ved og innretningen på tjenestepensjonene Lavere og midlere inntekter får tilsvarende eller høyere folketrygd – utgjør de fleste av de offentlig ansatte Kan gir lavere tjenestepensjonskostnader for mange offentlige arbeidsgivere Bedre opptjening for grupper helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet øker deres folketrygdandel Produkt- og virksomhetsregulering – prispress?

Endringsdriver: Ny overskuddsmodell 31.12 Eier Kunde Eier Kunde Eier Eier - + - + - + Forvaltning Risiko Administrasjon Eiers margin Eiers margin Eiers margin Den nye overskuddsmodellen avviker vesentlig fra dagens overskuddsmodell. I det nye regelverket skal prisen for forvaltning av kundemidlene, herunder rentegarantien, prisen for risikoytelser og prisen for administrasjon fastsettes hver for seg og forskuddsvis hvert år. Disse prisene vil inneholde et fortjenesteelement som går til eierne. Ved slutten av et forsikringsår vil overskudd på forvaltningen tilfalle kundene, mens et eventuelt underskudd vil måtte dekkes av eierkapitalen (eventuelt tilleggsavsetningene). Når det gjelder risikoresultatet vil et overskudd tilfalle kundene og et eventuelt underskudd vil måtte dekkes av eierne. Administrasjonsresultatet blir i sin helhet eiernes glede eller sorg. Eierne vil i den nye modellen få det fastsatte fortjenesteelementet på forvaltnings-, risiko og administrasjonsprisen, og et eventuelt overskudd på administrasjonsresultatet. Til gjengjeld må de dekke et eventuelt underskudd på forvaltningen (etter bruk av tilleggsavsetninger) og underskudd på risikoresultatet. I denne modellen vil eierne få vederlag for rentegarantien uavhengig av det oppnådde avkastningsresultatet. Forskudds- betalt premie Forskudds- betalt premie Forskudds- betalt premie 01.01 Kilde Kredittilsynet

Tjenestepensjonsmarkedet i 2007 og 2010. Antall medlemmer (priv Tjenestepensjonsmarkedet i 2007 og 2010? Antall medlemmer (priv.sektor) - estimert mars 07

Drivkrefter for endring Arbeidstakerstrategier: Rettighetsbasert utgangspunkt – sterk forhandlingsposisjon Men ulike interesser blant medlemmene for endring – vinnere og tapere Betydelige byttemuligheter – dels i forhold til lønn, dels i forhold til arbeidsmuligheter og fleksibilitet, dels i forhold til innflytelse

Drivkrefter for endring Arbeidsgiverstrategier Kostnader Mobilitet Incentiver til å stå lenger Finansielle insentiver for arbeidsgiver

Den krevende tilpasningen til folketrygden

Utgangspunkt: 66% pensjon fra 65 år. AFP + FT fra 62 – 65 år Utgangspunkt: 66% pensjon fra 65 år. AFP + FT fra 62 – 65 år. Effekt av levealdersjustering

Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år. Avkorting ved avgang før 67 år og tillegg ved avgang etter 67 år Forutsetning: ingen levealdersjustering

Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år. Avkorting ved avgang før 67 år: moderat Forutsetning: levealdersjustering i FT, men ikke i TP

Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år. Avkorting ved avgang før 67 år og tillegg ved avgang etter 67 år Forutsetning: levealdersjustering i både FT og TP

Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år. Avkorting ved avgang før 65 år: moderat Forutsetning: ingen levealdersjustering

Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år. Avkorting ved avgang før 65 år og tillegg ved avgang etter 65 år Forutsetning: levealdersjustering

Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år. Avkorting ved avgang før 65 år: alternativ middels og sterk (lik nåverdi - nøytralt) Forutsetning: ingen levealdersjustering

Flere uklare faktorer Når skal levealdersjusteringen inntre Når man pensjonerer seg Hva da ved kombinasjon av uttak av pensjon og fortsatt arbeid (pensjonsopptjening) Hva skal være basis for bruttonivået 66% garanteres ved en bestemt alder? Hvordan skal avkorting ved tidlig avgang og tillegg ved utsatt avgang hhv ”straffes” og ”belønnes”? Aktuariell avkorting/tillegg med 65 år som ”nullpunkt”? Andre hensyn som modererer eller forsterker en aktuariell tilnærming Hva med AFP ?

Avslutning: Veivalg og mulige fremtidsbilder 1. Status quo sluttlønnsbaserte bruttoord med tillegg for lengere karrierer stabile avtale- og leverandørforhold 2. Revidert tjenestepensjonsregime Redefinert 66% med avkorting og meropptjening Endringer i leverandørforhold - felleskasser 3. Ny ytelsespensjon eller innskuddspensjon og partskontroll Ytelsesordninger basert på gjennomsnittslønn og garanterte innskuddsordninger Fellesordninger med kollektiv innflytelse

Lykke til..

Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år. Avkorting ved avgang før 67 år: moderat Forutsetning: ingen levealdersjustering

Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år. Avkorting ved avgang før 67 år: moderat Forutsetning: levealdersjustering i FT, men ikke i TP

Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 67 år. Avkorting ved avgang før 67 år: moderat Forutsetning: levealdersjustering i både FT og TP

Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år. Avkorting ved avgang før 65 år: moderat Forutsetning: ingen levealdersjustering

Utgnagspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år Utgnagspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år. Avkorting ved avgang før 65 år: alternativ middels Forutsetning: levealdersjustering i både FT og TP

Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år Utgangspunkt: 66% av sluttlønn ved 65 år. Avkorting ved avgang før 65 år: alternativ middels og sterk (lik nåverdi - nøytralt) Forutsetning: ingen levealdersjustering