SGO 4012 – Bygeografi Tema: Problemområder i byer Våren 2004 Per Gunnar Røe

Sammenhenger mellom fysisk rom og sosiale prosesser •Miljødeterminisme (arkitekturdeterminisme): Menneskelige aktiviteter er kontrollert av omgivelsene (det fysiske miljøet) •Possibilisme (sosial reduksjonisme som den radikale varianten): Det fysiske miljøet gir muligheter for en rekke menneskelige tilpasninger og mennesker har i stor grad mulighet til å velge mellom dem •Probabilisme (mellomløsningen): Selv om ikke det fysiske miljøet bestemmer menneskelige handlinger, gjør det likevel noen tilpasninger mer sannsynlige enn andre

Ulike rombegreper •Det absolutte rom: Rommet som en distinkt fysisk og reell eller empirisk entitet i seg selv •Det relative rom: Rommet er kun en relasjon mellom hendelser og er dermed bundet opp til tid og prosess •Det relasjonelle rom: Rommet inngår i objekter i den forstand at et objekt bare kan sies å eksistere i den grad det inneholder og representerer i seg selv en relasjon til andre objekter •Det sosiale rom: Åpningen og okkupasjonen av steder for menneskelig væren, der sosial praksis kan finne sted •Analysen av sosiale rom dreier seg etter hvert mindre om abstrakt geometri og mer om klasse-, rase- og kjønnsrelasjoner som er innskrevne i steder, regioner og landskap

Persepsjonen av sted og helse i fire boligområder i Glasgow 1.West End: Bygget for middelklassen i Victoriatiden, atskilt fra tungindustrien 2.Garscadden: En planlagt utvidelse av byen bestående av høystatus kommunale boliger bygget i mellomkrigstiden 3.Mosspark: En blanding av kommunale høystatus boliger og boliger med lav leie, lokalisert lengre fra byen og nærmere depriverte områder 4.Greater Pollock: Det fattigste området, og det som ligger lengst fra Glasgow sentrum, et etterkrigs sosialt boligprosjekt som manglet en rekke grunnleggende lokale tjenester i tiår etter utbyggingen

Resultater •Boligens nabolag henger signifikant sammen med forekomsten av sosiale og miljømessige problemer og med oppfatningen av samhold i nabolaget •Det mest velstående nabolaget hadde minst problemer og størst samhold, mens det minst velstående omvendt •Resultatene viser også at leie- eller eieform har betydning, sammen med arbeidsledighet •Rapporterte nabolagsproblemer og oppfatninger av samhold i nabolaget henger begge signifikant sammen med helse (særlig totalt antall symptomer og mental helse), kontrollert for sosio-demografiske variabler •Sammenhengen er ikke nødvendigvis kausal siden folk med dårlig helse mer sannsynlig kan ha et negativt syn på nabolaget (og omvendt)

Politiske konsekvenser •Nabolagsproblemene er sterkere korrelert med helse enn oppfattet samhold i nabolaget: Støtter regjeringens fokus på nabolagsforvaltning •Botid og stabilitet er knyttet til helse: Myndighetene bør forsøke å støtte både følelsen av samhold og lokal tilknytning (for eksempel gjennom nabolagsdeltakelse) •Nabolagsproblemer, -engasjement og -attraktivitet henger sammen: Områdebasert politikk kan være riktig, fordi antisosiale nabolagsproblemer var hyppigst i de fattige områdene •Samholdet i nabolaget ble oppfattet som sterkest blant dem som oppfattet sin levestandard på nivå med andre beboere: Man bør unngå å skape blandede eller polariserte områder

Om fattige nabolag gjør beboerne fattigere (Friedrichs) 1.Beboernes handlingsrom må være begrenset til nabolaget og deres sosiale nettverk må være innenfor nabolaget 2.Effekter opptrer bare hvis både handlingsromm og sosiale nettverk er avgrenset til nabolaget 3.Betydningen av nabolaget kan varierer mellom ulike sosiale grupper, som barn, hjemmeværende og arbeidsledige

Videre forskning •Mangler systematisk forskning basert på teoretiske rammeverk og store utvalg •Videre forskning bør ta utgangspunkt i bredere utvalg av nabolag med både lav og høy andel fattige •Man trenger mer avanserte studier som inkluderer sosiale nettverk og handlingsrom, og som trekker inn andre definisjoner av kontekst

Etterkrigstidens arkitektoniske utopi (Power) •Ødeleggelser, flyktningebevegelser, urbanisering og industriutvikling la grunnen for en storstilt utbygging •Et brudd med fortiden og storskala løsninger •Etter en modernistisk og futuristisk ide om cellelignende, prefabrikerte hjem i kjempeblokker (de største områdene bygget mellom 1960 og 1975) •Et ”top-down” eksperiment iverksatt av politikere, planleggere og visjonære arkitekter, som ikke tok hensyn til de mer følsomme lokalsamfunnsmodellene som skapte de første eksperimentene med sosial boligbygging

Feilslått tankegang 1.”Harde” fysiske løsninger skulle transformere problematisk slumforhold i stor skala 2.Offentlig finansierte, bygningsbaserte løsninger på boligproblemer •Begge ideene ble utilstrekkelige i møte med nye krav og underforståtte sosiale mønstre •Teorien var i seg selv basert på falske premisser –om denne bygningsformens egnethet til å møte folks behov –om makten til planleggere og politikere til å manipulere folks liv for deres eget beste

Utviklingen i områdene •Forhold som kunne påvirke fellesskapet krevde 1.et høyt kontroll og styringsnivå 2.aksept for husregler blant beboerne 3.raskt gjennomførbare sanksjoner •Ingen av disse forholdene var til stede ved oppstart •Resultatet ble en rask tilbakegang over mindre enn 15 år, fra hyllede løsninger til et mareritt av uorganisering og uorden •Områdene ble i økende grad tilbudt fattige og innvandrere •I de restrukturerte industribyene fikk denne massebeboelsen katastrofale utslag (lite arbeid, desillusjonerte huseiere og marginaliserte beboere) •Mange områder ble rasemessig blandede, fattigere, stigmatiserte, og fikk dermed mindre og dårligere tjenestetilbud

Myndighetenes respons •Myndighetene mente det var både økonomisk og sosialt sett riktig å redde og stabilisere området framfor å rive dem •Dette til tross for fysiske, styringsmessige og etterspørsels-problemer •Myndighetene gikk inn for å modifisere utvendige miljøer, introdusere sikkerhetssystemer, oppgradere felles fasiliteter og gjøre grunnleggende reparasjoner

Oppskriften •Hvert suksessfulle ”redningsprosjekt” ble etablert med et lokalt team som samarbeidet direkte med lokalsamfunnet og dets innbygger •Styrerne fikk anledning til å løse problemene direkte, uavhengig av byråkratiske begrensninger •Dette førte til 1.økt lokalisert styring 2.flere sosiale og felles fasiliteter 3.flere initiativ fra innbyggerne 4.større engasjement og dedikasjon

Prinsipper for ”Defensible space” (Newman) Formålet: Å restrukturere den fysiske planløsningen for lokalsamfunn med tanke på å gi beboerne muligheten til å kontrollere områdene rundt deres hjem (gater og grunn utenfor bygningene og lobbyer og korridorer innenfor dem)

Erfaringene fra Pruitt Igoe •Beboerne vedlikeholdt og kontrollerte de områdene som klart var definert som deres egne •Inngangspartier delt mellom to familier var godt vedlikeholdt •Korridorer delt mellom 20 familier, og lobbyer, heiser og trapper delt mellom 150 familier var en katastrofe (ingen følelse av identitet eller kontroll) •I motsetning til i middelklasse-blokker, der det ble satt av penger til portvakter, portører, heisførere og område sjefer, hadde ikke lavinntektsområdene midler til slike tjenester

Boligtyper •En-familiehus (”single-family house”): Eneboliger, tomannsboliger og rekkehus •Lavblokker (”walkups”): Deles av få familier •Høyblokker (”high rise”): Med hydraulisk heis (maks. 6 etasjer), eller med elektrisk heis /maks 30 etasjer

Effekten av bygningstype på atferd •En families territorielle krav minker proporsjonalt med økningen i antallet familier som deler dette kravet •Hvis noen få familier deler et område, er det relativt lett å nå en uformell enighet når det gjelder akseptabel bruk •Jo flere som bruker et fellesrom, jo vanskeligere er det for folk å identifisere seg med det som sitt eget, eller at de har en rett til å kontrollere eller bestemme hvilke aktiviteter som kan skje der

Beboernes kontroll over gaten •Rekkehus: Mesteparten av utendørsområdene og alle innendørsområdene er private, og I tillegg oppfattes en stor del av de offentlige fortauene og gatene som en forlengelse av boligen og dermed under deres innflytelse •Lavblokker: På grunn av uteområdenes semi-private karakter, er ikke fortauet og gaten en klar forlengelse av boligen, men fortauet og parkeringsfeltet på gaten betraktes av mange som et område de kan utvise en viss kotroll •Høyhus: Arealene rundt bygningene er tilgjengelige for alle, og beboerne føler lite ansvar for arealene og enda mindre for de offentlige gatene rundt (beboerne klager over farene ved ved å gå i disse områdene for å komme til leiligheten sin)

Sosiale som samvarierer med fysiske faktorer •De sosiale faktorene som samvarierer sterkt med kriminalitet, samvarierer med hverandre: Sosialhjelp, økonomisk støtte og tilgjengelig inntekt •De fysiske faktorene som samvarierer sterkest med kriminalitetsrater: Bygningshøyde, antall leiligheter som deler inngang, boligprosjektets størrelse og antallet andre offentlig subsidierte boligprosjekter i området

Høyere kriminalrater •Bygninger med et stort antall familier som deler inngang har høyere kriminalitetsrater •Mesteparten av den erfarte kriminaliteten i en-familiehus er innbrudd •I store multi-familiehus kommer ran (i lobbyer, korridorer, trapper og heiser) i tillegg

Faktorer som har innflytelse på kriminalitet og ustabilitet •To fysiske og to sosiale faktorer stod for den meste av variasjon •De to fysiske faktorene: 1.Prosjektets størrelse (flere isolert fra samfunnet, større stigmatisering) 2.Antallet familier som deler felles inngang (gjør det vanskeligere å kontrollere disse områdene) •De to sosiale faktorene: 1.Prosentandelen som mottar ”barnestøtte” 2.Antallet tenåringer i forhold til voksne

Planleggingens sosiale grenser (van Kempen) •Miljødeterminismen som ligger under Newmans undersøkelser er blitt kritisert •Følgende fire momenter trekkes fram: 1.Konsentrasjonsprosesser og seleksjon 2.Nabolagseffekter 3.Problemfrie høyhusområder 4.Rekkehusområder med problemer

Differensierende krefter •Fysisk planlegging og lokalisering: Det er viktig å forstå hvordan høyhuset svarer til husholdningenes klasseposisjon og status, så vel som kjønnsforskjeller •Boligmarkedet: Det har betydning om nabolaget er i en by i vekst eller tilbakegang, og om andelen høyhus er stort fra før •Stigmatiseringprosessen: Tre typer aktører: 1.Samfunnet som helhet 2.Mennesker i daglig kontakt med situasjonen (beboere) 3.Offentlig og administrativt personale

Hjemmets betydning 1.Den utilitaristiske dimensjon: Hjemmet som stedet der reproduksjonen foregår 2.Den eksistensielle dimensjon: •Det private aspekt (kontroll og beskyttelse) •Sikkerhets- og tilhørighetsaspektet •Kontrollaspektet 3.Den kommunikative dimensjon: Boligens sosiologiske mening, formidler av velstand og status 4.Kapitalinvesterings-dimensjonen: Boligen som et investeringsgode

Designrelaterte problemer 1.Nærhet: avvikende atferd vil ha stor betydning for andre 2.Trengsel: Problemer når mange skal gjøre det samme på en gang (f.eks. varmt vann) 3.Manglende tilbakemelding: Individuell handling for å løse problemer får liten betydning om ikke alle gjør det samme 4.Anonymitet og mangel på sosial kontroll: Følelse av sosial isolasjon, anonymitet og usikkerhet

Konklusjon •Arkitektur og design er alene ikke nok til å skape fellesskapets sosiale liv og harmoni, som disse ideene strever mot •Forholdet mellom design og sosialt er på det beste en kontingent relasjon; at den når sitt mål under sosialt gunstige betingelser •Høyhusplanlegging er verken en tilstrekkelig eller nødvendig betingelse for framveksten av sosiale problemer i boligprosjekter •Det avgjørende elementet er kombinasjonen av denne bygningsformen med en heterogen, ustabil og fattig befolkning •Under disse forutsetningene undermineres høyhusets mening som et hjem •Disse prosessene forsterkes gjennom stigmatiseringsprosesser