…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Politisk rådgiver Roger Pedersen KS utdanningspolitiske konferanse 15. mars 2007

Hva har vi gjort? Inkludert barnehagene i kunnskapspolitikken – maks innsats for full barnehagedekning Styrket kommuneøkonomien Forbedret de nasjonale prøvene Ny privatskolelov Fornyet og forsterket strategiplaner Økt vekt på yrkesopplæringen i videregående opplæring Utvidet Program for skoleutvikling eller Kunnskapsløftet – fra ord til handling Formålsparagrafen i skole og barnehage NOKUTs evaluering av lærerutdanningen Gratis læremidler i videregående opplæring

Barnehageløftet 3 mål: full barnehagedekning høy kvalitet lav pris Ny rammeplan fra august 2006 Sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner Plan for overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan

Familiebakgrunn Familiebakgrunn spiller en stor rolle for den kompetansen man oppnår for de utdanningsvalg man foretar for om man lykkes med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter for gjennomføring i vgo …og den betyr mer i Norge enn i andre land

Utfordringer Hovedutfordringen er å sikre at alle barn og unge faktisk lærer det de trenger hver fjerde elev går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter en av fire avbryter videregående opplæring over 400 000 voksne har svake lese- og regneferdigheter Svakhetene i utdanningssystemet rammer særlig de barn, unge og voksne som stiller svakest i utgangspunktet Den viktigste utfordringen nå er at vi utvikler utdanningssystemet slik at vi sikrer at alle barn og unge faktisk lærer det de trenger for å kunne skape sine egne liv. Det høres selvfølgelig ut, men er det dessverre ikke. Vi må også gi voksne uten grunnleggende ferdigheter, og som derfor har høyere risiko for å falle ut av arbeidslivet, mulighet til en ny sjanse. I dag går for mange elever ut av grunnskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Det er ikke slik i dagens Norge at den kompetansen man får og hvilke valg av utdanning man tar, er uavhengig av familiebakgrunn. Faktisk er det slik at familiebakgrunn betyr mye for om man lykkes med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter og gjennomføre videregående opplæring.

Barnehagen: Vi vet at… Barnehageerfaring er viktig for sosial mestring, utvikling av kommunikasjon og språkforståelse Barn som har problemer og særlige behov av ulike slag, vil ha ekstra stort utbytte av å gå i gode barnehager Det lønner seg å sette inn eventuelle tiltak tidlig i barnas liv Et godt språkmiljø i barnehagen kan danne utgangspunkt for et positivt læringsløp

Sosiale forskjeller i læringsutbytte Internasjonale undersøkelser viser at overraskende mange norske elever har svake ferdigheter. Særlig bekymringsfull er sammenhengen mellom elevenes familiebakgrunn og sannsynligheten for å lykkes. Figuren viser sammenhengen mellom elevenes ferdigheter og foreldrenes utdanningsnivå. Figuren viser denne sammenhengen i lesing på 4. trinn, og i lesing og regning for 15-åringer. Sammenhengen gjenfinnes i alle land som var med i undersøkelsen, og gjelder for alle ferdigheter som ble undersøkt (lesing, regning/matematikk, engelsk, naturfag, demokratikompetanse), men den er sterkere i Norge enn i mange andre land Elever med høyt utdannede foreldre har gjennomsnittlig bedre karakterer enn elever med lavere utdannede foreldre. Elever som har foreldre med grunnskoleutdanning eller mindre får gjennomsnittlig hel karakter i forskjell i hvert fag enn elever med foreldre med høyere utdanning. Det er også store karakterforskjeller mellom Foreldrenes utdanningsnivå er den sterkeste sammenhengen, men det finnes også andre Gutter og jenter. Jentene får gjennomsnittlig 0,4 karakterpoeng mer i hvert av enkeltfagene enn guttene. Jenter får bedre karakterer enn gutter i alle fag, unntatt i kroppsøving. Det er også karakterforskjeller mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever. Etterkommere får gjennomsnittlig to poeng lavere grunnskolepoengsum enn majoritetselever. Det er noe større forskjeller mellom majoritetselever og innvandrere. Disse forskjellene reduseres imidlertid når det tas hensyn til at minoritetsspråklige elever, både etterkommere og innvandrere, gjennomsnittlig har lavere utdannede foreldre enn majoritetselevene. Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og læringsutbytte

Situasjonen i videregående opplæring Frafall i videregående opplæring 95% begynner i vgo sosial skjev rekruttering til ulike utdanningsprogrammer en av fire har ikke gjennomført fem år etter start Elever med lik karakter fra grunnskolen, men ulik familiebakgrunn, velger ulikt De aller fleste avgangselevene fra grunnskolen velger å begynne i videregående opplæring. Nesten 100 prosent av elevene som forlater 10. trinn søker plass, og rundt 96 prosent går rett over i videregående opplæring etter endt grunnskole. Seks av ti elever som startet på grunnkurs i videregående opplæring høsten 2005, begynte på en yrkesfaglig studieretning. Karakterene fra grunnskolen er det viktigste kriteriet for inntak til videregående opplæring der det er konkurranse om plassene, og karakterer påvirker også i stor grad valget. Jo bedre karakterer elevene har fra grunnskolen, desto større er sannsynligheten for at de velger studieforberedende utdanningsprogrammer. Sammenhengen mellom familiebakgrunn, karakterer i grunnskolen og valg av utdanningsprogrammer, fører derfor til en sosial skjevrekruttering til de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Forskjeller i valg av utdanningsprogram har imidlertid ikke bare sammenheng med elevenes karakter fra grunnskolen. Undersøkelser tyder på at foreldrenes holdninger til utdanning henger sammen med elevenes valg av utdanningsprogram. Elever med likt karakternivå fra grunnskolen, men med ulik familiebakgrunn, velger ulikt. I Oslo er dette mønsteret særlig tydelig, og kan tyde på at preferanser for utdanning henger sammen med foreldrenes utdanning og andre hjemmeforhold. Det er også store kjønnsforskjeller knyttet til valg av utdanningsprogram i videregående opplæring. Jenter velger i større grad studieforberedende retninger enn det guttene gjør. Siden karakterer påvirker retningsvalg, kan denne skjevfordelingen ses i sammenheng med at jenter i gjennomsnitt har høyere karakterer enn gutter fra ungdomsskolen. Jenter og gutter velger kjønnsstereotypt. Fordelingen av kjønnene mellom de ulike yrkesfagene viser for eksempel at det er henholdsvis 89 og 86 prosent jenter på studieretningene helse- og sosialfag og formgivningsfag. Byggfag, elektrofag, mekaniske fag og tekniske byggfag er typiske guttefag med 90 prosent gutter. Hver fjerde elev som begynte opplæring på grunnkurs for første gang i 2000, avbrøt i løpet av fem år, dvs. oppnådde ikke vitnemål og/eller fag- eller svennebrev.45 Også fullføring av videregående opplæring, i betydning fullført med vitnemål og/eller fag- eller svennebrev, har sammenheng med elevenes familiebakgrunn. Andelen som fullfører videregående opplæring, øker med foreldrenes utdanningsnivå, mens andelen som avbryter opplæringen, øker jo lavere utdanningsnivå foreldrene har. Mens nesten 80 prosent av elevene og lærlingene fra 2000-kullet med foreldre med lang høyere utdanning fullfører videregående opplæring på normert tid, gjelder dette for bare 30 prosent av elevene med foreldre med grunnskole som høyeste oppnådde utdanning. Svak læring i grunnskolen ser ut til å ha stor betydning for sannsynligheten for å falle fra videregående opplæring. Valg, læring og frafall i videregående opplæring har sammenheng med karakterer fra grunnskolen, og for å sikre en høyere gjennomføring i vgo er det derfor viktig at man først og fremst sørger for bedre læring i grunnskolen.

Sosial ulikhet i utdanning skaper ulikhet i arbeid og levekår Ikke fullført videregående opplæring øker sannsynlighet for marginalisering Svake grunnleggende ferdigheter øker sannsynlighet for trygd For ikke mer enn 20 år siden så det norske arbeidsmarkedet ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Det var flere muligheter på arbeidsmarkedet for mennesker som ikke behersket grunnleggende ferdigheter eller ikke hadde formell fag- eller yrkeskompetanse. I dag er Norge et land med svært mange muligheter, men der disse mulighetene i stor grad forutsetter grunnleggende ferdigheter og formell fag- eller yrkeskompetanse. Det er derfor atskillig verre å stå uten denne kompetansen i dag enn det var for en generasjon tilbake. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at sannsynligheten for å bli ekskludert fra videre utdanning og arbeidsliv allerede som ung voksen mangedobles dersom man ikke fullfører videregående opplæring. Blant unge mellom 20 og 24 år som har påbegynt, men ikke fullført videregående opplæring, står rundt 24 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene utenfor både arbeid og utdanning. Bare et lite mindretall av dem som fullførte videregående opplæring, står uten jobb eller utdanning. En OECD-undersøkelse i utvalgte land om voksnes leseferdigheter og tallforståelse, Adult Literacy and Life skills survey (ALL) 20032, viser at over 400 000 voksne i Norge har så svake leseferdigheter eller så dårlig tallforståelse at de kan ha problemer med å fungere i dagens arbeids- og samfunnsliv. Voksne med svake grunnleggende ferdigheter er sårbare for utstøting fra arbeidslivet i forbindelse med omstillinger. Figuren viser at personer med svake grunnleggende ferdigheter er overrepresentert i gruppen som mottar uførepensjon. Nesten halvparten av 50–60-åringene med svært svake ferdigheter er uføre. Dette viser at vi ikke har et kunnskapssamfunn for alle.

Endring er mulig! Stortingsmelding nr 16 Tidlig innsats Endre ”vente og se”-holdningen Småbarnsalderen og første skoleår viktige for læring … men tidlig innsats skal skje på alle nivå

Tidlig innsats for livslang læring Innsats i småbarnsalderen Språkstimulering gir resultater Ikke mer ”vente og se” Ta tak i problemene når de avdekkes Snu nederlag til mestring Det er aldri for sent Nå skal jeg presentere mer statistikk som omhandler de ulike nivåene i det norske utdannings og kompetansesystemet. Før jeg begynner med det skal jeg kort si noe hovedgrepene og måten vi har tenkt på i denne meldinga. Det viktigste budskapet i denne meldinga er tidlig innsats. Tidlig innsats betyr blant annet at vi tar innover oss det mye forskning lenge har vist oss, nemlig at småbarnsalderen og de første skoleårene er svært viktige for læring og utvikling og senere muligheter for livslang læring. Men tidlig innsats betyr ikke bare innsats i begynnelsen av opplæringsløpet. Det betyr også at problemer den enkelte måtte ha, skal gripes tak i så tidlig som mulig etter at de er oppdaga. Vi skal ikke nøle med å gi støtte med en gang når det er nødvendig – uansett alderen på den som trenger hjelp. Flere undersøkelser tyder på at vi i Norge for ofte har hatt en vente-og se-holdning overfor barn og unge som har streva med utviklinga og læringa si. Dette har helt sikkert vært i beste mening, men har ofte resultert i store problemer for den enkelte. Figuren Figuren dere ser her viser nærmere hvordan vi har tenkt rundt tidlig innsats. Figuren gir en framstilling, noe stilisert, av to læringsløp, et godt, til venstre, og et mindre godt til høyre. Et godt læringsløp begynner med en god språkutvikling. Studier viser at tidlig språkstimulering kan forebygge sosiale forskjeller seinere i opplæringsløpet. Når vi snakker om språkstimulering av små barn handler det ikke om å måle og veie barna, som en del har uttrykt bekymring for. Det er heller ikke slik at målet er å gjøre barnehagen om til skole. Språkstimulering trenger ikke være noe annet enn aktiv og bevisst lek med språket, for eksempel gjennom eventyrlesing eller sang, rim og regler. Ved å gi barna en god start øker sannsynligheten for å komme inn i et godt læringsløp. På samme måte kan barn som har fått en mindre god start, møte problemer seinere i livet.

Tiltak i barnehagesektoren Utredning av kommunal plikt til å gi språkstimulering til alle barn i førskolealder som har behov for det Helhetlig vurdering av bestemmelsen i opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp før skolealder Iverksette et prosjekt for å følge opp barn med forsinket eller avvikende språkutvikling i barnehagen og videre over i skolen Utarbeide en strategi for kompetanseheving i barnehagesektoren Utarbeide en plan for rekruttering av førskolelærere

Innsatsområder og tiltak Tidlig innsats eller ”vente og se”? Statistikk som viser omfanget av spesialundervisning, underbygger antakelsen om at tiltak settes inn på et for sent tidspunkt. Bruken av spesialundervisning øker med elevenes alder, noe som er i strid med prinsippet om tidlig innsats. I Finland settes det derimot inn mye ekstra støtte tidligere i opplæringsløpet. Finland kommer svært godt ut i internasjonale leseundersøkelser og har få elever med svake grunnleggende ferdigheter. Figuren viser forskjellen på Norge og Finland i bruk av spesialundervisning. Det er formen på kurven som er interessant. (Ettersom det ikke finnes direkte sammenlignbare tall). Utvikling i bruk av spesialundervisning etter alder på eleven. Prosent av elevene og timer per elev

Tiltak i grunnopplæringen (i) Opplæringsloven må vise hvor viktig tilpasset opplæring er Videreutvikle nasjonale prøver og kartleggingsprøver slik at skolen får avdekket eventuelle problemer tidlig Sikre at lærerne gir gode tilbakemeldinger til elevene om deres læringsarbeid Foreta en gjennomgang av det spesialpedagogiske støtteapparatet

Gode rammer for læring Utvikle og iverksette tiltak for leksehjelp Arbeide for at skolen legger til rette for fysisk aktivitet Styrke samarbeidet hjem-skole Ta initiativ for å utarbeide veiledende maler for foreldrekontakter Utvide skoledagen

Tiltak i grunnopplæringen (ii) Rådgivningen i grunnskolen blir delt mellom sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsveiledning Utvide omtalen av rådgivningens formål og innhold i forskriften Utarbeide kompetansekriterier for rådgiverne Forsøk med to-årig praksisbasert løp Arbeide for å opprette flere læreplasser

Vurdering og tilbakemelding – en forutsetning for læring Omfattende oppdrag om individvurdering til Utdanningsdirektoratet Gjennomgå regelverket om individvurdering for å gjøre sentrale bestemmelser klare og entydige Bedre kunnskap om vurdering – vurderingen skal fremme læring

Takk for oppmerksomheten!