Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010

Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6 bygges ut enten med plattformer eller havbunnsanlegg med landanlegg enten i Lofoten eller Helgeland Med landanlegg kommer 2.000 - halvparten av alle varige arbeidsplasser - til å havne i regionen

Tyngdepunktet flyttes Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten 1.000 i Statoil 86 letebrønner boret i Barentshavet siden 1981 Snøhvit Norne Industriutvikling Tyngdepunktet flyttes Hjørnesteinsbedrift med 600 arbeidsplasser 150 millioner kroner i eiendomsskatt Nye funn, forlenget levetid (2030) Driftskontor i Harstad, base i Sandessjøen og helikopterbase i Brønnøysund Dobler antall lærlinger fra Nordland, Troms og Finmark (51 nye) i år Statoil skal på fem år bruke 120 millioner kroner på leverandør-utvikling og støtte til forskning og realfag i nord. I 21. konsesjonsrunde var samtlige utlyste blokker i Norske-havet og Barentshavet. Tygdepunktet for industrien flyttes nordover Tusen takk for denne anledningen til å si noe om hvordan vi i Statoil tenker rundt industriutvikling i Nord-Norge. Utgangspunktet for dagens presentasjon er områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, eller Nordland VI og VII, som de også er kjent som. For å kunne si noe om hva som er potensialet her, har vi i Statoil satt våre feltutviklere til å regne på flere mulige løsninger. Når vi har satt sammen disse skissene bygger vi på en betydelig erfaring fra nord. Jeg tror det er riktig å si at det er ingen bedrifter i Norge som har gjort mer for industriutvikling i Nord-Norge enn Statoil. 912 av våre ansatte bor i dag i de tre nordligste fylkene, og der er det 3.456 mennesker som jobber i oljeindustrien. Det skaper ringvirkninger og arbeidsplasser. Snøhvit er det klareste eksempelet på hva vår industri kan bety for landsdelen. Den utbyggingen har snudd Hammerfest på hodet. Kommunen opplever nå vekst i folketallet, har pusset opp skolene sine for 500 millioner kroner og nå er i ferd med å legge varmekabler i gatene. Det er mulig takket være de 150 millioner kronene i eiendomsskatt kommunen får hver år. Disse inntektene er de sikret i 30-40 år til – dette er perspektiver få andre industrier kan vise til. Snøhvitanlegget har blitt en lokal hjørnesteinsbedrift, som i dag sysselsetter rundt 600 personer, og har skapt mange nye arbeidsplasser. Også under utbyggingen fikk det lokale næringslivet store leveranser. Hammerfest og de to nabokommunene hadde alene oppdrag for neste 2 milliarder kroner under byggingen. Vi har gjort mye, og skal gjøre mer. De neste fem årene skal Statoil bruke 120 millioner kroner på å leverandørutvikling og støtte til forskning og realfag i Nord-Norge. Vi ser på områdene i Nordland VI og VII som et neste skritt for en industri som er på vei nordover. Og i denne presentasjonen skal vi se nærmere på hvordan vi kan realisere disse mulighetene.

Ressursene Området kartlagt av Oljedirektoratet Det mest lovende uåpnede arealet på norsk sokkel i dag Grunnlag for store feltutbygginger Stor usikkerhet, umulig å si sikkert før leteboring Oljedirektoratet la 16. april frem sitt oppdaterte anslag for ressursene i Nordland VI, VII og Troms II. De anslår at det er 202 millioner Sm3 oljeekvivalenter, noe som tilsvarer 1,3 milliarder fat i dette området. Usikkerhetsspennet i ressursestimatet forventes å ligge mellom 76 og 372 millioner Sm3 o.e. Tallene refererer til utvinnbar olje og gass. ODs rapport bekrefter at vi her snakker om noen av de mest attraktive leteområdene på norsk sokkel i dag. Ressursene er så store at de kan gi grunnlag for feltutbygginger av en størrelse vi ikke har sett i Norge på mange år, og industriprosjekter i verdensklasse. OD anslår at verdien av ressursene er rundt 500 milliarder kroner, men sier også at en stegvis utbygging, i tråd med dagens tilnærming, vil kunne realisere verdier opp til 1400 milliarder kroner. Anslagene fra OD er noe lavere enn det de største optimistene i debatten har lagt til grunn (Konkraft anlsår 3,4 boe). Det er en påminnelse om at det er stor usikkerhet knyttet til slike anslag, og at det ikke er mulig å si noe sikkert før vi har fått letebore. Når det gjelder våre industriskisser, er det altså utarbeidet med grunnlag i hva som vil være realistisk dersom ODs mest sannsynlige estimat viser seg å være det riktige. Grafikk: Oljedirektoratet

Om industriskissene Bygger på ODs ressursanslag, som viser flere store strukturer Utbyggingsmodellen er basert på funn som muliggjør ilandføring. Mindre/små funn kan føre til rene offshoreløsninger. Endelig løsning vil avhenge av hva vi finner, hvor vi finner det, og hvor mye olje- eller gass det dreier seg om Ikke tatt stilling til plassering av landanlegg Statoils industriskisser for området bygger på et usikkert ressursanslag. Før området er åpnet for leteboring, er det ikke mulig å si sikkert hva slags eller hvor store ressurser som finnes. Disse skissene viser hva som vil være mulig å realisere som en første utbygging, gitt at Oljedirektoratets ressursanslag er riktig. Skissene viser et første utbyggingstrinn En endelig utbyggingsløsning vil avhenge av hva vi finner, hvor vi finner det, og hvor mye olje- eller gass det dreier seg om. Statoil har ikke tatt stilling til hva som vil være ønsket plassering av landanlegg i regionen. Det finnes flere alternativer til dette, og vårt valg vil avhenge av en rekke faktorer vi ikke har nok kunnskap om i dag.

Når vi ser nærmere på de aktuelle konseptene, er det igjen viktig å understreke at disse skissene er basert på at det faktisk blir gjort funn av den størrelsen som ligger til grunn. Det er et viktig forbehold, og betyr at det er både en nedside og en oppside knyttet til disse skissene. For Nordland VII er situasjonen den at de kartlagte prospektene ligger nær land. I Statoil har vi derfor sagt at vår foretrukne løsning er en ilandføring av disse ressursene. Det bygger vi på en økonomisk, teknisk og miljømessig helhetsvurdering. Vi har derfor ikke sett på andre løsninger for dette området i arbeidet med industriskissene. Det vil først og fremst være hvor store ressurser vi finner som vil være avgjørende for om det er mulig å realisere et landanlegg. Det vi med dette bildet ønsker å si, er at dersom vi finner nok olje og gass i dette området, ønsker vi å bygge ut Nordland VII med bruk av undervannsinstallasjoner og et landanlegg. En annen viktig presisering er at vi i dette arbeidet ikke har tatt stilling til hvor det vil være best å plassere et landanlegg. Når det står fabrikker på kartet, er det kun for illustrasjonsformål, og kan ikke tolkes som at vi vurderer det ene eller det andre stedet som best egnet allerede nå. Før det bestemmes hvor et eventuelt anlegg skal ligge vil det måtte gjennomføres grundige studier, etter at det gjort store nok funn. Her må vi også studere mulige ilandføringstraseer, landfall, havneforhold og topografiske forhold på land. Med disse forbeholdene til grunn, ser vi her hvordan en slik løsning vil kunne bli. Vi bygger ut området ved hjelp av flere undervannsinstallasjoner som alle sender olje eller gass til landterminalen. Dette er en løsning vi kjenner fra for eksempel Snøhvit, eller Ormen Lange. Undervannsinstallasjonene vi snakker om her, vil være fullt ut overfiskbare. På Snøhvit blir installasjonene daglig trålet over, og legger altså ikke beslag på noe areal for fiskerne. Hva vi gjør med ressursene når de kommer til land vil avhenge av om vi snakker om olje eller gass. Olje vil vi skipe ut ved hjelp av tankbåter, og vi er derfor avhengig av gode havneforhold. Når det gjelder gassfunn er det per i dag mest aktuelt å knytte disse opp mot den infrastrukturen Norge allerede har for gasseksport, som betjener Storbritannia og Europa. For Nordland VI vil det også være mulig å ta feltene til land. Siden avstandene er lenger her, er det noe mer teknisk krevende å føre flerfasestrømmen til land. I så fall vil vi snakke om et anlegg av samme type som vi bygger lenger nord, med mulighet for både gassbehandling og utskiping av olje. Wytch Farm-feltet er godt skjult i terrenget. På bildet finnes samlestasjon for olje, pumpestasjon, ti boresteder/brønnanlegg og 150 km rørledninger. Den eneste innretningen som er synlig her er et boretårn (til høyre i bildet). Eierne av feltet har lagt opp til en svært omfattende involvering av ulike interesseorganisasjoner. Det har vært gjennomført grundige konsekvensanalyser både i forhold til miljø og til landskapsvern og arealplanlegging. Det har vært fokusert spesielt på å gjøre de ulike innretningene så lite dominerende eller synlige som mulig. Blant annet er alle installasjoner (med unntak av boretårn) lavere enn omliggende trær og skogsområder. Anlegg som krever stor høyde er senket ned i terrenget for ikke å rage for høyt. Heller ikke avbrenningsanlegg (flammetårn) eller lagertanker er synlige over trærne. Installasjoner er malt i farger som gjør dem mindre dominerende og det er begrenset lysbruk i mørket. Det er lagt stor vekt på støyskjerming. Utbyggingen har ført til ny eller oppgradert infrastruktur i form av veier, jernbane og havneanlegg. Det er opprettet et sikkerhets- og oljevernanlegg som også betjener fiskeriflåten og den svært omfattende fritidsbåttrafikken. Utbyggeren har støttet en rekke prosjekter i lokalsamfunnet, særlig innenfor forskning, kartlegging og utdannelse som er relevant for aktiviteten ved feltet. Det er også hyppige konsultasjonsmøter med ulike interesseorganisasjoner, ulike informasjonsmøter og besøk på skoler. Kostnadene ved den utstrakte involveringen og alle tiltakene som er gjennomført på Wytch Farm er ukjent, men de betraktes som en ordinær del av kostnadene ved å drive et oljefelt her. Området er svært spesielt Feltutvikling 1 Plassering av landanleggene er valgt kun for illustrasjonsformål

I dette alternativet har vi valgt å vise en en modell med tradisjonell offshore utbygging i N6 kombinert med en ilandføringsløsning i N7/Troms ll En offshore løsning vil ligne mye på Norne eller Skarv. Konseptet vil trolig bli en såkalt FPSO, en flytende produksjon- lagrings og utskipingsenhet. En offshoreutbygging vil også være det mest aktuelle valget dersom det viser seg at ressursene i området ikke forsvarer en større utbygging til land. For å oppsummere denne gjennomgangen av alternativer: Gitt at det er nok ressurser til dette, er det Statoils ønske å bygge et landanlegg i forbindelse med utvikling utenfor Nordland og Troms. Avhengig av hvilken resurser vi finner, avstander til feltene osv, vil også offshore løsninger kunne være aktuelt i dette området. Vi ser at uavhengig av hvilket alternativ man velger, vil dette kunne danne grunnlag for store ringvirkninger i regionen. Vi snakker her om å realisere industriprosjekter i verdensklasse, og det er få utbygginger som kan måle seg i størrelse med dette. Vi skal nå gå over til å se nærmere på hvilke ringvirkninger dette vil kunne gi for regionen. Feltutvikling 2 Plassering av landanleggene er valgt kun for illustrasjonsformål

På dette bildet ser vi en annen måte å tenke på På dette bildet ser vi en annen måte å tenke på. Her har vi igjen benyttet undervannsinstallasjoner, og tar ressursene til land. I denne løsningen har vi skissert et anlegg i Lofoten, som vil utføre en første behandling av hydrokarbonene, før de sendes videre for prosessering til et større anlegg. Denne løsningen forutsetter da enten at det finnes et annet anlegg i området, eller at det bygges for full prosessering i Lofoten med alternativ utskiping. Igjen er det viktig å være klar over at plasseringen her er gjort ut fra illustrasjonsformål. Dette anlegget vil da bli en slags mellomstasjon, og vil ikke selv ha noen utskipingshavn for eksempel. Det gjør at vi også har anledning til å legge et slikt anlegg inne i en fjellhall eller på andre måter forkle det veldig i terrenget. Det vil kunne bygges på en måte som gjør at det knapt er synlig. Feltutvikling 3 Plassering av landanleggene er valgt kun for illustrasjonsformål

La meg først si litt om Statoils overordnede tilnærming til å skape ringvirkninger i Nord-Norge knyttet til vår virksomhet. Vi jobber allerede i dag aktivt for industriutvikling i Nord-Norge. 912 av våre ansatte bor i de tre nordligste fylkene, og her er det 3.456 mennesker som jobber i oljeindustrien. Det skaper ringvirkninger og arbeidsplasser. I Statoil skjønner vi veldig godt de lokale kravene om ringvirkninger. Når vi ser hva petroleumsindustrien har betydd for lokalsamfunn langs hele resten av kysten, er det bare rett og rimelig at også kommunene her skal få nyte godt av de mulighetene en utbygging vil gi. Dersom myndighetene åpner dette området, er det Statoils ambisjon å være et lokomotiv for lokal vekst og industriutvikling. Timingen er god for denne diskusjonen. Like før sommerferien tildelte Statoil kontraktene for vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid, og inspeksjoner. Disse tildelingene har med rette blitt kalt et gjennombrudd for leverandørindustrien i Nord-Norge. Statoil er Nordens største industribedrift, og våre prosjekter har en størrelse som noen ganger kan være vanskelig å forholde seg til, vi snakker om noen av verdens største industriprosjekter. En konsekvens av dette var tidligere at det kunne være vanskelig for mindre leverandører å komme i posisjon til å kunne konkurrere. Dette tok vi konsekvensen av foran årets konkurranse, og gjorde tre hovedgrep: Vi åpnet for at det skulle gå an å legge inn bud på deler av kontraktene Vi åpnet for at allianser av leverandører kunne legge inn bud. Og vi stilte krav om at minst 70 prosent av arbeidet knyttet til administrasjon og prosjektering skal skje ved det lokale driftsstedet. Dette har gitt resultater. Vi er veldig glade for å ha valgt Noweco i Harstad til å utføre driftsinspeksjoner på Snøhvit og Norne. Dette er et veldig viktig arbeid for oss, og denne tildelingen er et bevis på at leverandørindustrien i nord er konkurransedyktig, og leverer tjenester av høy kvalitet. Vi ser frem til dette samarbeidet. Som dere vet fikk Aibel tildelt kontraktene for vedlikehold og modifikasjoner på Snøhvit og Norne. De har valgt Momek som underleverandør, som igjen har tilknyttet seg leverandørnettverket Hålogaland Olje & Energi. Samarbeid av denne typen håper jeg vi kommer til å se mer av. At leverandørindustrien i nord styrker seg er positivt, både for regionen og Statoil. Vi håper denne utviklingen fortsetter, og jeg vil oppfordre næringen her til å tenke på hele norsk sokkel som et marked – ikke bare de nord-norske feltene. Ringvirkninger

Utviklingsløp 0 2-5 10-15 30+ år Ca 2.000 arbeidsplasser Full drift Driftsleveranser ca 1,6 mrd kr Ca 4.300 årsverk Produksjon Baseetablering Utbyggingsfase Betydelig oljevern må etableres Investeringer: 70 – 95 mrd kr Leting Først litt om hvordan vi tenker når det gjelder letefasen. Det er dette som vil være første skritt mot å etablere en permanent aktivitet i området. Her er det litt avhengig av hvilke områder vi snakker om. For Nordland VI, tenker vi at det vil være naturlig å i første omgang Primært benytte etablert forsyningsbase i Sandnessjøen Primært benytte etablert helikopterbase i Brønnøysund Benytte ad-hoc helikopterbaser ved aktivitet i nordlige og vestlige deler av blokkene For leteaktivitet i Nordland VII er det naturlig å i første omgang Primært benytte etablerte forsyningsbaser i Sandnessjøen og Hammerfest Etablere ad-hoc forsyningsbaser ved behov Ad-hoc helikopterbaser Så er det selvsagt slik at etablering av nye baser vil være avhengig av letelokasjon, aktivitetssammensetning og aktivitet ved eksisterende infrastruktur Så kommer vi til det virkelig interessante, og det er den aktiviteten vi kan vente, dersom det faktisk blir en utbygging av funn i området. Her har vi mye god erfaring å legge til grunn for det vi nå skal se nærmere på. La meg derfor kort si litt om hvordan erfaringene våre fra Snøhvitutbyggingen var. Flere av dere har vært i Hammerfest og sett vårt anlegg på Melkøya. Snøhvit var den første store feltutbyggingen i Barentshavet, og på mange måter en svenneprøve for vår industri i nord. Når vi ser på det eventyret Snøhvit har blitt for Nord-Norge, kan det være lett å glemme at også denne utbyggingen skapte mye debatt. Flere av de samme argumentene som i dag brukes mot utvikling i Lofoten og Vesterålen gikk også den gang igjen. Vi hører ofte argumentet om at denne og andre utbygginger ikke kommer lokalt næringsliv til gode. Realiteten er en ganske annen, noe tallene tydelig viser. De lokale leveransene fra Hammerfest og de to nabokommunene nabokommunene til Snøhvit var alene på nesten 2 milliarder kroner. Og de kom nesten uten unntak alt av næringsliv til gode. Tall fra følgeforskningen etter Snøhvit illustrerer dette: Bygg og anleggsbedrifter hadde kontrakter for 375 millioner kroner. Transport- og samferdselsbedrifter for 357 millioner kroner. Bedrifter innen varehandel og kjøretøyreperasjon fikk oppdrag for 292 millioner kroner, og metall, maskin og verftsindustri fikk for 127 millioner. Men det er ikke bare tradisjonelle og nye industribedrifter som fikk store kontrakter. Hotell- og restaurantbedriftene i Hammerfest fikk en omsetningsøkning p på 45 millioner kroner under utbyggingen. Vakthold, renhold og utleid personell utgjorde 254 millioner kroner. Dette ble mange tall, men bak alt dette står det over 200 bedrifter som bidro, og som fortsetter å nyte godt av nye oppdrag i driftsfasen. Vi snakker altså her om store ringvirkninger. Hvordan kan det så bli ved aktivitet i Nordland VI og VII? For det første tenker vi oss for Nordland VI en videre utvikling av eksisterende infrastruktur i Sandnessjøen og Brønnøysund gjennom forsynings- og helikopteraktivitet. I Nordland VII ser vi for oss å etablere en ny base, som nevnt tidligere. Her har vi sett på noe vi mener kan være et veldig spennende konsept. Seismikk 8-10 uker, hvert 2-3 år 0 2-5 10-15 30+ år Utredninger Ikke påbegynt

Troms II Nordland VII Nordland VI Nordland V Troms Finnmark Nordland Dette kartet viser en mulig basestruktur for å betjene Nordland VI og VII i fremtiden. (Med Sandnessjøen og Hammerfest som allerede etablerte baser) Vi ser at det er store avstander i dette området, og derfor vil det være økonomisk å etablere en ny base i Lofoten/Vesterålen for å betjene feltene i Nordland VII. Basestruktur

Miljøbase LoVe – Styrking av oljevernberedskap Statoils ”Miljøbase LoVe” - en grønn base for forsyning, vedlikehold, miljøovervåkning, havovervåkning og oljevernberedskap. Forsyning av varer Vesentlig styrket oljevernberedskap inkl fiskefartøy i beredskap og NOFO utstyr Miljø- og havovervåkning Indirekte sysselsetting i næringsliv bulkleverandører, catering, mekanisk industri, Boring-, brønn- og subsea-tjenester

Arbeidsplasser Med to landanlegg kommer 2.000 - halvparten av alle varige arbeidsplasser - til å havne i regionen Mer enn halvparten i andre virksomheter enn oljeindustrien I utbyggingsfasen blir aktivitetsnivået veldig krevende for regionen – behov for styrking av kraftnett og annen infrastruktur Mulig å øke ringvirkningene ved utdanning og leverandørutvikling Eiendomsskatt: ca 170 millioner kroner for 2 landanlegg – kan deles i regionen og investeres i økte ringvirkninger og arbeidskraft mobilitet

Scenario 1: Terminal i Vesterålen og Helgeland Utbyggingsfase Driftsfase 1 Årsverk Arbeidsplasser Lofoten/Vesterålen 1.200 800 Helgeland 1.500 850 Regionalt 4.300 2.100 Nasjonalt 57.000

Scenario 2: Terminal i Vesterålen og Lofoten Utbyggingsfase Driftsfase 2 Årsverk Arbeidsplasser Lofoten/Vesterålen 2.100 1.500 Helgeland 600 90 Regionalt 4.400 2.000 Nasjonalt 53.000 4.100

Scenario 3: Terminal i Vesterålen, Offshore N6 Utbyggingsfase Driftsfase 3 Årsverk Arbeidsplasser Lofoten/Vesterålen 1.100 810 Helgeland 600 330 Regionalt 2.600 1.500 Nasjonalt 50.000 3.400

Regionale ringvirkninger fordelt på sektor Halvparten av alle ringvirkninger går til regionen Ca 2.000 varige arbeidsplasser regionalt ferdig utbygd Årlige driftsleveranser på 1.600 – 1.900 millioner kroner Regionale ringvirkninger Driftslev. (m kr) Arbeidsplasser Industriproduksjon 459 50 Transport 130 Varehandel, hotell, restaurant 70 Bygg og anlegg 553 390 Kommunal tjenesteyting 173 240 Oljevirksomhet 421 300 Forretningsmessig tjenesteyting 128 160 Andre næringer 110 Konsumvirkninger 630 Totalt 1.864 2.080 Det samme gjelder her. Det er få forskjeller mellom de ulike ilandføringsalternativene, men igjen betydelige forskjeller til en offshoreløsning.

Takk for oppmerksomheten! Hege Marie Norheim hmno@statoil.com