1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i faggruppene, •Utarbeidet planer for: Gunnar Engvik, Gardermoen Norsk, Språkfag (tysk, fransk), Engelsk, Matematikk, Kroppsøving, Historie og filosofi 1 og 2 Idrettsfag, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Restaurant og matfag, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk Kurset har 26 deltakere.

2 Mål og innhold Målet er å videreutvikle lærernes kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Deltakerne skal etter endt opplæring kunne: •Forstå og reflektere over egen vurderingspraksis i lys av vurdering AV læring (summativ vurdering) og vurdering FOR læring (formativ vurdering). •Videreutvikle sin vurderingspraksis til i større grad å involvere elevene, støtte læring og utvikling og øke elevenes motivasjon til å lære. Innhold: •Lærerens vurderingskompetanse i faget. •Hvordan utarbeide kjennetegn i faget? •Lærerens dokumentering underveis i læringsforløpet.

3 Gjennomføring •Før første samling utformer deltakerne en kort beskrivelse av de utfordringer som er knyttet til vurdering av og for læring i sine/sitt fag. •Målet for første samling er å utvikle lærernes forståelse og reflektere over egen vurderingspraksis ut fra forelesninger, arbeid i grupper og lesning av fagstoff om vurdering av, for og som læring. •Andre samling har fokus er på videreutvikling av lærerens egen vurderingspraksis knyttet til 1) grupper av fag eller 2) fag. •Tredje samling er viet erfaringsutveksling/-læring. Kursdeltakerne presenterer sine oppgaver og får innspill fra de øvrige i gruppen.

4 Erfaringer •Vi erfarer at det er ”bestillere” på ulike beslutningsnivå og med ulike oppgaver i skolen som engasjerer seg i ”vurderingsbølgen”. •I hovedsak er det skoleledere og skoleeiere, men også grupper av lærere, avdelingsledere, nettverksledere, tillitsvalgte og lærerutdannere. •Dette fragmenterte bildet kan begrunnes i to forhold: Organisering og økonomi. –Organisering i fagnettverk (i vgo) –Midler tildeles fagnettverkene –Svak kommunal økonomi (blant andre Trondheim kommune) •Svært mange forespørsler etter korte kurs –For medlemmer av PLUs prosjektgruppe er antall kursbidrag i 2009 mellom 70 og 90.

5 Refleksjoner Ref.: Anna Hagen og Torgeir Nyen (2009): Kompetanseutvikling for lærere. I Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse (SSB) •Angrist og Lavy (1998, etter Gustafsson og Myrberg (2002) fant at læreres deltakelse i et langsiktig pedagogisk kompetanseutviklingsprogram hadde positive effekter for elevenes prestasjoner i matematikk og lesing. •Forskjellen mellom praksisendringseffekten av formell videreutdanning og av kurs og annen opplæring er redusert fra 2003 til Det er interessant å merke seg at det kun er videreutdanningstilbud som er særskilt tilpasset for lærere som i større grad enn kurs gir praksisendringseffekter. •Kursdeltakelse fører mye oftere til individuelle praksisendringer i grunnskolen enn i videregående skole. Den største forskjellen ligger i de faglige kursene.

6 •Kvalitative intervjuer med lærere tyder også på at det i videregående skole har vært enkelte områder med udekkede kompetansebehov, særlig innenfor yrkesfagene. •Utvikling av relevante kompetanseutviklingstilbud i yrkesfagene krever i mange sammenhenger samarbeid med kompetansemiljøer med tilknytning til arbeidslivet.