•Arrangør Helsinki Stadsbibliotek m/samarbeidende bibliotek i Norge, Finland, Sverige og Danmark. •Deltakere fra 12 nasjoner. •Tema var digitale bibliotektjenester, brukernes nye behov, framtidas biblioteklokaler, bibliotekarers kompetanse, organisatoriske endringer, nettverksbygging m.m. •Blir fulgt opp med en ny konferanse i Barcelona om 2-3 år. •Gruppediskusjoner •Studieturer ”Small is beautiful” Seminar for små og mellomstore bibliotek i Helsinki april 2005

”Vi er ikke på tur inn i informasjonsalderen, men vi forlater den.” Paradgimemegler Troed Troedson fra Sweden. •Fram til 1840 hadde vi et energi-samfunn (Muskler, energi var viktig for å overleve.) •Informasjonsalderen/kunnskapssamfunnet startet i 1840-åra, da vi forstod at suksess var avhengig av kunnskap. (informasjon, utdanning, patenter, copyright ble suksessfaktorer) •I dag er vi på vei inn i system-alderen. Suksessfaktorer her er kommunikasjonsevner, nettverk, forståelse av konsept. Samfunnet komplekst. Sluttverdiene viktigst. De som behersker de nye systemene er de som vil greie seg.

Hvilke utfordringer og muligheter får bibliotekene med ny teknologi og nye media Rolf Hapel - Århus •Det hybride bibliotek: A place that offers access to global information and to collections of various media, and where there is guidance. Fysisk sted med tilgang til global informasjon, egen samling med ulike media, gir veiledning. •Det digitale bibliotek: Et nettbibliotek. Eksempler: Biblioteksvar.no, filmarkivet.no, bildebaser, Låtlån, e-bok lån, bibliotek.dk, litteratursiden.dk, ipl.org, m.fl. •Konseptet: “Det selvbetjente bibliotek” •Vi får flere Cybrarians (nettbibliotekarer) •Bibliotekene kan bli “instant” læresteder (idea stores), eksperter i læreprosesser, opplevelsessentre.

Bestiller - utførermodellen i bibliotek Heli Saarinen, Rovaniemi •Kontrakt hvor biblioteket skal ”selge” X utlån pr. innbygger til X € pr. år ble prøvd ut i Nord-Finland!!! •Flere biblioteksjefer i de nordiske land (Sverige, Danmark, Finland og Island) fortalte at de nå ble forelagt slike avtaler. •Hvis kommunen velger denne modellen og vil inngå kontrakter med sine virksomheter, må man sørge for gode måleenheter for bibliotekets virksomhet. Utlån sier lite om hva vi driver med. •Hva kan biblioteket bidra med for å løse kommunens oppgaver? Bibliotekets bidrag i samfunnsutviklingen?

Small libraries – rethinking their organization and services Liisa Niinikangas •4 kommuner i Øst Finland + bokbusstilbud og skolebibliotek skulle omorganiseres for å gi et kvalitativt bedre tilbud. •Sentralisering av administrasjon og oppgaver som egnet seg. Felles biblioteksystem, innkjøp, katalogisering, kompetanse-pool, nett-tjenester, med mer. •Prosjektet strandet pga for dårlig brukermedvirkning. De ansatte var ikke involvert nok i prosjektet. Fortsatt ikke gjennomført.

Library Värmland – putting the user first Ingalill Walander Olsson •Värmland – innbyggere, 16 kommunebibliotek, 3 sykehusbibliotek, 1 universitetsbibliotek •Mål: Bedre kvalitet på bibliotektjenestene •Prioriterte samarbeidområder: Media, lånekort, elektroniske ressurser, biblioteksportal •Så mange som mulig skulle delta aktivt. Mindre prosjektgrupper, med ansatte fra alle bibliotek på alle nivå. •Prøveperiode høst 2004: utvidet lånesamarbeid, ett lånekort, ingen restriksjoner på innlevering, biblioteksportal på nettet. •Se

The library consept i changing – good and bad examples from new library architecture Jens Lauridsen, Tårnby •Framtidas bibliotek er konkuransedyktige hybride bibliotek med fokus på brukerne. •Lokalene ligge lett tilgjengelig, der folk ferdes. •Åpne, innbydende, fleksible lokaler med godt lys og gjerne utsikt, plass til utstillinger, lærings- og prosjektfasiliteter, ”verkstedfasiliteter” •Fokus på biblioteket som møteplass •Personalet tilgjengelig, må ikke stenge seg inne bak skranken. Intern dynamisk organisering. •Det hybride bibliotek skal synes i det fysiske biblioteket.

Digital library services in Iceland – Hólmkell Hreinsson, Akureyri •Hvar.is = hvor.is •Islands landsomfattende portal til elektroniske databaser og elektroniske tidsskrift. Tilgjengelig om man har IP-adresse fra Island. 31 databaser med tilgang til 8000 fulltekst tidsskrift, litterære verk, 3 referanseverk og en ordbok. •Startet i 1999 med Encyclopædia Britannica. I starten mest forskningsbibliotek. Folkebibliotek og institusjoner kom med senere. •Nå er prosjektet betalt av 174 bibliotek, firma og institusjoner. For et folkebibliotek er kostnaden ca. 1 norsk krone pr. innbygger. pr. år!

HUSK: “There will only be successful libraries in the future - because, if libraries are not successful, they will cease to exist.”

Biblioteksbesøk •Helsinki Stadsbibliotek (38 biblioteksavdelinger) •Helmet bibliotekene (ca. 60) inkluderer nabokommuner også. Samme biblioteksystem. •Vi besøkte 3 avdelinger i Helsinki, ett bibliotek i Espoo (utkanten av Helsinki), Aura bibliotek (sørvest i Finland), og Somero bibliotek (mellom Aura og Helsinki)

Rikardsgatan bibliotek • tidligere hovedbibliotek, renovert 2003 •spesialisering kunst

ARALIS-bibliotekene

Aura kommune •3500 Innbyggere •3 kommuner deler biblioteksjef. •Svært gode nett- tjenester •Lokaler i kulturhuset

Somero kommune •Ca innbyggere

Sello bibliotek i Espoo •Ligger i et kjøpesenter

Bibliotek 10 – Helsinki •Spesiale: IKT, musikk og reiseliv